Studenter fra Nord skal skape framtidas arbeidsplasser

Bacheloren i sirkulær bioøkonomi på Nord universitet skal bidra til å skape morgendagens grønne arbeidsplasser og ny næring. Denne høsten starter det andre kullet på denne innovative og viktige utdanningen.

Som en del av oppstartsuka besøkte studentene Mære landbruksskole og NIBIO sin forsøksgård på Tuv. Her fikk de se konkrete eksempler på sirkulær bioøkonomi i praksis.

Førsteamanuensis Anna Trubetskaya, som er studieprogramansvarlig, mener det er viktig at studentene tidlig får se praktiske eksempler slik at de får bedre forståelse for hva som ligger i selve begrepet bioøkonomi.

– Det grønne skiftet, bærekraft, gjenbruk og sirkulær bioøkonomi er mer aktuelt enn noensinne. Behovet for økt kompetanse innen dette er sterkt voksende over hele verden. For oss er det viktig å vise at bioøkonomi ikke bare er landbruk, men en del av en større verdikjede.

– En sirkulær økonomi har som mål at ressurser forblir i økonomien lengst mulig. Dette vil for eksempel si at det som er avfall i en virksomhet kan bli en viktig råvare i en annen. Når begrepet blir brukt opp mot utnyttelsen av naturressursene, kaller vi det sirkulær bioøkonomi, forteller Trubetskaya.

Besøkte Norges første bioraffineringsanlegg

Et av de praktiske eksemplene studentene fikk se var det nye bioraffineringsanlegget på NIBIO sin forsøksgård på Tuv. Anlegget er det eneste av sitt slag i Norge, og kalles også for «proteinfabrikken». Med denne maskinen håper man på å finne metoder der man kan utnytte gress som proteinkilde for flere dyr enn bare drøvtyggere.

Tradisjonelt er grønt gress stort sett forbeholdt drøvtyggerne, ettersom énmagede dyr som kylling, gris og fisk ikke klarer å utnytte næringsstoffene i gresset i like stor grad. Anlegget til NIBIO bidrar til å løse dette med å skille ut proteinet, noe som kan skape nye muligheter for både bønder og fôrprodusenter innen få år.

Konstituert driftsleder Tonje Westerhus i NIBIO viste fram anlegget, og fikk mange spørsmål fra de nysgjerrige studentene.

– Her kan vi bearbeide fersk gress. Juicen vi presser ut inneholder mye proteiner, som vi kan gistil gris eller kylling, mens gresset som ligger igjen kan fortsatt brukes som fôr til kyr. På denne måten får vi utnyttet gresset i større grad, forteller Westerhus, og peker på at dette også er god utnyttelse av gressareal og kan bidra til viktig vekstskifte.

Ved kommersialisering og skalering av dette, kan man få til en produksjon som er lønnsom og bærekraftig. På sikt kan kanskje proteiner fra gress erstatte soya fra Brasil i dyrefôr. Her kommer studentene fra Nord inn i bildet.

– Dette er høyaktuelt for studentene. I dag blir mye proteiner importert. Her kan vi skape et mer bærekraftig og kortreist produkt. Vi må forske mye mer på dette – og da trenger vi unge og nysgjerrige studenter som ønsker å bidra til en grønnere framtid gjennom forskning og innovasjon. Siden de både har biovitenskap og bedriftsøkonomi i sitt studieløp, kan de bidra med forretningsmodeller for kommersialisering og skalering, sier Westerhus og oppfordrer studentene til å bruke anlegget til NIBIO i sine studentoppgaver.

– Vi kan i praksis kverne alt av biologisk materiale. Tang, tare, dyreskrotter og fiskeslam. Til og med hår fra frisører kan kvernes og utvinnes til et råstoff som kan videreforedles. Anlegget her har uante muligheter. Jeg håper flere av studentene kommer med kreative bacheloroppgaver, for å finne ut hva vi kan bruke maskinen til, forteller en ivrig driftsleder.

Attraktive på jobbmarkedet

Trine Sandhaug er en av studentene på studiet. Hun syntes omvisningen på Mære og Tuv var interessant.

– Det er mye snakk om bærekraft, miljø, og verdiskaping av fornybare ressurser. Dette er jeg nysgjerrig på. Jeg ønsker å lære meg om det grønne skiftet fra sikre kilder og jobbe med dette i framtida. Samtidig liker jeg at studieløpet er flerfaglig. Her får vi kompetanse i bærekraftig utvikling med basis i både biologi og bedriftsøkonomi, forteller Sandhaug.

Hun mener studiet gir studentene mange muligheter.

– Vi blir attraktive på jobbmarkedet, samtidig er det mulig å gå videre med master og doktorgrad for de som ønsker det, sier Sandhaug.

Samarbeidet med samfunns- og næringslivet er tett gjennom hele studieløpet i form av internships, praksisopphold, bedriftsbesøk og bruk av gjesteforelesere fra næringslivet, blant annet fra NIBIO.

Tonje Westerhus bekrefter at studentene er attraktive i jobbmarkedet. Forsøksgården har i dag sju ansatte, men har fortløpende bruk for ivrige studenter til å gjennomføre større og mindre arbeidsoppgaver.

– Vi er alltid ute etter dyktige folk. Samtidig trenger vi pålitelige folk vi kan ringe på kort varsel. Det er for eksempel en del lab-arbeid og småarbeid, der man ikke trenger utdanning. Da får studentene muligheten til å få en fot innenfor det man studerer.

– Jeg oppfordrer studentene til å være nysgjerrige og spørre. Dette er et fagfelt i vekst, og vi vet vi trenger flere folk i framtida, avslutter Westerhus.