Store insektangrep på furu i Østfold

erfl-20180607-161604

Seniorforsker Paal Krokene i NIBIO studerer skader av rød furubarveps. Foto: Erling Fløistad, NIBIO.

Det varme været på Østlandet har satt fart på larvene til rød furubarveps – et insekt som kan snauspise furuskogen over store områder. Fra Østfold meldes det nå om et angrep på opp mot 150 000 mål skog i Halden, Aremark, Marker og Rakkestad. Om lag 10 % av arealet ser ut til å være hardt angrepet.

Rød furubarveps (Neodiprion sertifer) er et av de viktigste skadeinsektene på furu i Nord-Europa. Masseangrep som kan dekke flere hundre tusen mål oppstår raskt, men kollapser vanligvis etter 2-4 år. For om lag 15 år siden hadde rød furubarveps store angrep i Hedmark og Østfold, samt i Sverige og Finland.

– Utbrudd pleier å gå over av seg selv etter noen få år og dødeligheten på trærne er lav. Det er derfor sjelden aktuelt med mottiltak, sier seniorforsker Paal Krokene i NIBIO. Økonomiske tap på grunn av barvepsangrep skyldes redusert tilvekst i år med angrep, men tapene blir sjelden store nok til at bekjemping av furubarvepsen lønner seg.

ef-20170722-103009
Larvene til rød furubarveps eter i samlet flokk, og larvekoloniene kan sees fra lang avstand som mørke «dotter» i furukronene. Foto: Erling Fløistad.

Ettårig livssyklus

Rød furubarveps har ettårig livssyklus. Hunnene flyr om høsten og legger egg på årets nye furunåler. Eggene klekker i mai-juni året etter og larvene eter på furunålene, først på det som nå er fjorårets nåler, deretter på enda eldre nåler. Bare når det er veldig mye larver vil de også angripe årets nye nåler. Larvene er ferdig utvokst i midten av juli og forpupper seg i skogbunnen.

CHE005
Skadet furuskog i Flisdalen i Åsnes kommune sommeren 2005. Året etter var nær 100.000 daa furuskog i Åsnes avnålet av barvepsen. Foto: Geir Christiansen.

Lav dødelighet på furutrærne

Furua dør sjelden på grunn av angrep av rød furubarveps. Normalt vil selv sterke angrep bare gi rundt 3 % dødelighet. Dette skyldes at larvene sjelden snauspiser trærne fullstendig. Hvis årets nåler angripes blir de ikke spist helt ned til vekstpunktet og de skadde nålene vil derfor fortsette å vokse utover sensommeren. Selv om trærne kan se nærmest døde ut, uten nåler i juli, vil de få et grønnskjær utover i august og klare seg.

En annen grunn til lav dødelighet på furu er at larvene ikke snauspiser de samme trærne to år på rad. Dette skyldes at hunnene legger egg på årets nye nåler om høsten. Siden trær som har blitt snauspist av larvene nesten ikke har nåler igjen om høsten er det ikke mulig for hunnen å legge egg i disse trærne. Dermed får trærne en pause fra barvepsangrepene og kan komme til hektene igjen.

DSCN0744
Furuskog angrepet av rød furubarveps i juli 2008, mens symptomene var på sitt verste. Foto: Kjersti Holt Hanssen, NIBIO.

Bekjempelse mulig ved hjelp av virus

- Rød furubarveps er et av de få insektene vi faktisk har effektive og skånsomme tiltak mot, forteller Krokene. Det finnes et virus som kan sprøytes ut fra helikopter og som kun angriper rød furubarveps. Infiserte larver vil spise mindre og etter hvert dø. I naturen bidrar ofte virus til å stanse utbruddene av rød furubarveps. Sprøyting av virus er imidlertid kostbart, og er mest aktuelt når barvepsangrep kommer i tillegg til andre skogskader, og da gir høyere dødelighet på furu. Sist vi hadde store angrep var det bekymring fordi deler av skogen også hardt angrepet av furuas knopp og greintørkesopp. Denne gangen ser det heldigvis ut til at furubarvepsen opptrer alene.

- Svein Solberg ved NIBIO vil prøve ut kartlegging av skadene med nye satellittdata fra den europeiske storsatsingen Copernicus, med Sentinel-1 og Sentinel-2. Ved forrige store angrep gjorde vi vellykkede tester med kartlegging basert på flybåren laserskanning, flybilder, og satellittdata (SPOT og MODIS), avslutter Krokene.

KONTAKTPERSON
Larver av rød furubarveps krabber oppover en trestamme på leting etter mat, etter å ha snauspist andre trær. Foto: Erik Christiansen, NIBIO.
Larver av rød furubarveps. Foto: Kjersti Holt Hanssen.
Larver av rød furubarveps. Foto: Morten Günther.

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.