Snart klart for ny humlesesong

IMG_8865

Nå er det snart på tide å sette ut humlekassa, hvis du ikke allerede har gjort det. Foto: Wenche Dramstad

Hver høst produserer humlesamfunnet nye dronninger som befruktes før vinteren setter inn. Når dronningene våkner om våren, er deres første oppgave å bygge opp igjen reservene de har mistet gjennom vinteren. Deretter vil de begynne å lete etter en egnet bolplass.

– Før fjorårssesongen leverte vi ut drøyt 250 humlekasser til ansatte i NIBIO, forteller landskapsøkolog Wenche Dramstad. Hun leder et spennende folkeforskningsprosjekt som omfatter både humler og flaggermus.

Mangel på egnede bolplasser kan være en av årsakene til at humlene sliter mange steder. Det er en av grunnene til at NIBIO ønsket å plassere ut humlekasser. Dette skulle være kasser som humledronningene lot seg friste av, og som var godt egnet for å utvikle store og livskraftige bol.

– Vi ønsket selvsagt også å lære mer om hvordan kassene fungerte – hvordan det ble det med tilslaget – hvilke arter som flyttet inn – og om det var noen tydelige forskjeller vi kunne lære noe av.

– Vi vet imidlertid ikke helt hvordan det har gått, forteller Dramstad. Det skyldes vel i stor grad koronapandemien. Kassene ankom sent, og vi slet litt med å få dem distribuert på en trygg og smittefri måte. Derfor er det nok en del kasser som aldri ble satt ut. Nå håper vi at folk er motivert for en ny sesong!

humle på rhododendron.jpg
Humle på rhododendron. Foto: Wenche Dramstad

Få humlerapporter det første året

Fra de ansatte har forskerne så langt fått tilbakemelding fra to som faktisk har fått humler i kassene sine, en i Trondheim og en i Sandnessjøen. Begge rapportene gjelder trehumle (Bombus hypnorum).

– Vi har også fått noen titalls henvendelser fra humleinteresserte utenfor NIBIO. Noen rapporterer om spennende observasjoner, andre lurer på hvor de kan kjøpe kasser. Vi har også fått tilsendt noen interessante videofiler av humlekasser med bol i.

– Folk er utrolig kreative, forteller Dramstad. Noen har satt opp kasser i ulike farger. Humler er kjent for å ha en forkjærlighet for blått, så kanskje kan det være en god idé å male humlekassa blå?

– Noen har montert en børste nederst på stativet for å holde brunskogsneglene unna. Vi har også hørt om noen som har montert en «svingdør» i åpningen for å hindre besøk av ubudne gjester. En slik gjest vi helst ikke vil ha inn er sommerfuglen humlebolmøll (Aphomia sociella) er en ganske vanlig parasitt som kan ta seg inn i humlekasser og ødelegge bolene. Denne arten er vanlig nord til Trøndelag – og vi har fått både rapporter og bilder som viser hva denne kan gjøre med et humlebol.

Humle på Scilla.jpg
Mange humler har en forkjærlighet for blått. Foto: Wenche Dramstad

På tide å gjøre kassene klare

– Hvis du har tatt kassa di inn for vinteren, er det snart på tide å sette den ut, forteller Dramstad.

De første humlene begynner å røre på seg når det blir litt varme i bakken. Den dagen selja begynner å blomstre, er de første humledronningene garantert like rundt hjørnet. Først begynner de å bygge seg opp etter en lang vinter. Deretter begynner de for alvor å lete etter en egnet bolplass.

Tidlig på våren ser man ofte humlene fly omkring lavt over bakken. Da er boligletinga i gang for alvor. Dronningene sjekker ut ulike hulrom, kanskje i en vegg eller en gresstust, for å se hvor det kan være mulig å slå seg ned.

– Vi vet at humlene også orienterer seg etter landemerker. Derfor er det ikke så smart å sette humlekassa midt ute på en gressplen. Sett heller kassa i nærheten av et landemerke som humlene kan kjenne igjen, f.eks. en stor stein, et tre, eller et gjerde.

humle på selje.jpg
Når selja blomstrer er de første humlene på plass. Foto: Wenche Dramstad

Er det lettest å få trehumle i kassene?

– Så langt kan det se ut til at trehumla  i større grad enn andre arter etablerer seg i humlekasser. Det kan også se ut til at denne arten foretrekker å bygge bolet litt opp fra bakken. Vi har sett flere eksempler på at trehumla kan etablere seg i fuglekasser, humlekasser som henger på veggen, eller kasser som er montert på et stativ. Fra litteraturen vet vi at trehumla også kan etablere seg i husvegger, eller til og med innendørs i hus.

– Det kan hende de andre artene stiller litt større krav til omgivelsene. Jordhumler liker seg for eksempel aller best hvis de kan bygge bol under bakken, mens steinhumla (Bombus lapidarius) foretrekker å bygge bol i gamle murvegger, steingjerder og lignende.

 

Ønsker å bygge kompetanse

– Det er mye vi fortsatt ikke vet, forteller Dramstad, både om humler og folkeforskning.

Er det generelt vanskelig å få bol i kassa det første året? Har det noe å si hvordan kassa er utformet? Har det noe å si hvilken farge den har? Hvordan bør kassa plasseres for å unngå uønskede gjester? Er det lurt å plassere kassa opp fra bakken?

– Målet på sikt er å bygge kompetanse. Vi trodde jo ikke at vi skulle få svar på alle spørsmål allerede det første året. Håpet er at vi skal få mye ny kunnskap og mange flere punkter på kartet, når vi har lagt bak oss enda en sesong, avslutter Dramstad.

KONTAKTPERSON
15.jpg
BLI MED Å SKAFFE KUNNSKAP OM HUMLER

Har du en humlekasse i hagen?
Da kan du være med å samle kunnskap til NIBIO sitt folkeforskningsprosjekt.

Du kan registrere deg ved å sende en e-post til: humle@nibio.no

Humlekasser_plasseringer_status_110322.jpg
Det er god geografisk spredning på de kassene som ble utplassert. Så langt har forskerne registrert humlekasser fra Grimstad i sør til Sør-Varanger i nord.

Humledronning søker bosted. Video: Wenche Dramstad

Humlebol i den gamle fuglekassa. Video: Kenneth Reiersen

Stor trafikk av humler ved den blå humlekassa. Video: Espen Viken

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.