Slik lager du god varmkompost som mater jordlivet

Pierre-Adrien Rivier bruker nok langt mer tid på kompostering enn de fleste hageeiere med kompost. Hagehobbyen og kunnskapen om kompost er tett integrert med jobben som jordforsker i NIBIO, der han har ansvar for flere kompostprosjekter og evaluerer gjødslingseffekt av kompost og nedbryting av miljøgifter i kompost.

— Det viktigste for meg er å finne ut mer om hvordan jeg kan bruke kompost til å bedre jordlivet i hagen. Jeg tilsetter kompost hvert år og har et godt vekstskifte. Ideen er at plantene over tid får mer og mer av de næringsstoffene de trenger fra jorda, slik at det blir stadig mindre behov for å gjødsle plantene. I dag bruker jeg bare urin som plantegjødsel i hagen hjemme.

Rivier bor sammen med sin partner, jordforsker Claire Coutris, og deres to barn i et rødt hus i skogkanten på Vinterbro i Ås. Her har han de siste ni årene matet jordlivet med kompost og opparbeidet en liten jungel av biologisk mangfold.

I denne saken deler han både enkle og mer avanserte tips og triks om hage og kompostering.  

Jungel av biologisk mangfold

Hagen er en frodig oase med drivhus, lysthus, og hønsehus, små spennende løyper med stokker som barna kan hoppe på, og en veranda med mange spiselige blomster, som solsikker, grønne erter og langbønner. De vokser til en vegg mot slutten av sesongen. I verandatrappa står det 20 planter med røde og hvite markjordbær, bare et av flere eksempel som illustrerer hvor mye tid han bruker på å oppformere frø til ulike vekster.

— Jeg sparer mye penger på å dyrke det aller meste fra frø som jeg tar vare på fra fjorårets avling, særlig til tomat og ettårige blomster. Jeg oppformerer også mange stiklinger inne før jeg planter de ut. Hvis jeg handler frø så liker jeg å støtte norske frøprodusenter.  

Som et eksempel på planter han oppformerer selv, viser Rivier frem en Norderås busktomat. Den ble utviklet i Ås på 1950-tallet.

— Det er lett å få tak i frø til neste års avling. Jeg pleier å ta frø fra de første tomatene som kommer hvert år, og spare dem til neste år. Tomatene klarer seg godt ute på friland, og vi får tomater fra begynnelsen av juli.

Selv om disse tomatene kan gi god avling uten drivhus, er det viktig å plante dem på et godt og varmt sted.

Rivier viser frem sørsiden av huset som er beskyttet mot nordavinden. Her har han blant annet mais, fersken og tomat. Man må tenke på mikroklima i en hage, og hvor det er best å plante de sortene som trenger mye sol og varme.

Forskeren er opptatt av helheten, kretsløpet og jordlivet. Derfor er kompostering en integrert del av arbeidet med hagen.

Varmkompost til jorddekke eller innblanding i jord

Nederst i hagen har han en isolert varmkompost-trommel, som kan røres rundt. Allerede etter et døgn har den rukket å nå en temperatur på 65 grader.

På taket av et lite hønsehus står ingrediensene til neste runde med varmkompost klare: hestemøkk med flis, hønsegjødsel og biokull.

— Det er min «go to» oppskrift for å lage mye kompost og mate jordlivet. Jeg tilsetter ellers matavfall, kaffegrut og ugress med frø, avhengig av hva jeg har.

— Når man lager kompost vil man ha 25 til 30 ganger mer karbon enn nitrogen. Hestemøkk har et karbon-til-nitrogenforhold på akkurat 25, så den er perfekt til kompostering. Det er også en lett tilgjengelig ressurs, fordi det finnes mange hestegårder som bare er glade for å bli kvitt møkka, sier Rivier. 

Han forklarer at når man henter hestemøkk består den ofte også av en del flis, og dermed blir det mer karbon. For å utjevne dette må man tilføre mer nitrogen. Da er hønsemøkk bra, men nitrogeninnholdet er høyt så man må ikke tilsette for mye.

— Når jeg starter en varmkompost med mye materiale samtidig går komposten fort opp i temperatur, det dreper ugressfrø, og prosessen går fortere.

Etter 10-20 dager med varmkompostering på ca. 60-65 grader, bruker han blandingen  for å dekke jorda og mate jordlivet i kjøkkenhagen.

— Komposten er da umoden. Jeg anbefaler derfor ikke å blande den inn i jorda – men det går fint å la den ligge på toppen av jorda fordi den da har tilgang på luft. Hvis du blander komposten inn i jorda bør den få stå og modne i omtrent ett år. Da får den tid til å mineraliseres slik at næringen blir tilgjengelig for plantene.

Varmkompost i hønsehuset

I tillegg til komposten i tromlene har han en åpen kompost inne i hønsehuset. Hønene får matavfall fra både Rivier og naboene, og de er flinke til å bryte det ned.

— De spiser nesten alt, og jeg lager mye jord hele sommeren takket være hønene.

Også i hønsehuset er hestemøkk en viktig ingrediens.

— Du trenger ikke en trommel for å få til en varm prosess, du trenger bare å tilføre nok materiale. Jeg tilsetter hestemøkk bare for å ha en stor haug, for at komposten skal gå opp i temperatur. Bare 15 timer etter oppstart er temperaturen oppe i 70 grader i midten av haugen.

Hestemøkka hjelper til med å bryte ned ingredienser som hønene ikke vil ha, for eksempel løk eller banan. Hønene tripper rundt på toppen av haugen og plukker ut mat de finner, møkka holder de seg unna.

— Etter to til tre uker er haugen flatet ut, og jeg starter en ny varmkompost inni hønsehuset, sier Rivier.

Kjøkkenhage uten jordbearbeiding

Om våren og forsommeren går det meste av fritida med til arbeidet i hagen, som stadig utvides til nye arealer. Nå sist på en del av jordet til naboen, med naboens velsignelse. Her holder han på å lage en helt ny kjøkkenhage med en metode som ikke krever jordbearbeiding.

— Jeg har laget en ramme av tre, og denne har jeg brukt til alle beddene. Jeg starter med å legge to lag med papp nederst for å drepe ugress i starten. Deretter fyller jeg rammen med 10 cm kompost. Mellom radene legger jeg 10 cm treflis, forteller Rivier.

Når bedet er klart, løfter han opp rammen og bruker samme teknikk til å lage neste bed. Han forteller at dette er kjent som «No dig» metoden.

— Jeg synes dette er en god metode for å opparbeide mye kjøkkenhage med en gang.

— Her skal jeg ha asparges og jordbær. Ellers er det mye potet, gulrot og løk her, det er vi selvforsynt med. Grønne erter, langebønner, hestebønner, kål, mais, mangold, salat, brokkoli, knutekål, purre, vårløk, squash, salat og mange typer gresskar. I tillegg planter jeg mye blomster, som blomkarse, ringblomst, Cosmos og kornblå. Helheten ser ganske fin ut syns jeg. Reddiker sår jeg regelmessig fra mai til september.

Utenfor kjøkkenhagen har han en liten mur, med noen trær og kvister oppå.

— Terrengsykling er min andre store hobby. Jeg forsøker å forene de to, ved å lage noen sykkelløyper her og der i hagen, og videre ut i skogen. Jeg planlegger blant annet et sykkelhopp over et kompostbed med gresskar.

Rivier ser utover hagen.

— Det er mye jobb, men jeg tenker langsiktig, på hvordan det vil se ut her om 20 år, og hvordan jorda og jordlivet vil være da.