Genressursdatabase lettere tilgjengelig på nett

- Vernet skog er viktig for å sikre biologisk mangfold og bevare genetisk variasjon, forteller naturforvalter Kjersti Bakkebø Fjellstad i Norsk genressurssenter.

- I den såkalte genressursdatabasen har vi samlet data fra mer enn 980 norske verneområder med skog, forteller Fjellstad. I databasen finner man informasjon om forekomsten av ulike treslag i naturreservater, nasjonalparker, landskapsvernområder og annen vernet skog over hele landet. Vi har også lagt inn data om utvalgte bevaringsområder for genressurser, såkalte «genressursreservater».

Den digitale genressursdatabasen er koblet opp til Naturbase hos Miljødirektoratet slik at detaljert informasjon om verneområdet, kart og verneforskrift kan hentes ut herfra. På denne måten komplementerer og utfyller de to databasene hverandre.

Mål om økt bruk

Fram til nå har genressursdataene om treslag i verneområder kun vært tilgjengelige gjennom en publikasjonsløsning på Norsk genressurssenters nettsider. Forskere og andre med spesiell interesse har hatt tilgang.

- Når disse genressursdataene nå er lagt ut i karttjenesten Kilden, er målet at flere vil finne og gjøre seg nytte av denne informasjonen, forteller Fjellstad.

Forsikring for fremtiden

For å sikre genetisk mangfold er det viktig å ta vare på arter og variasjonen innen artene. Forskjellig genmateriale innen arter bidrar til å styrke deres evne til å møte ulike typer utfordringer. Det gjelder både for planter og dyr.

- Verneområder i skog i ulike deler av utbredelsområdet til våre treslag bidrar til et slikt artsmangfold. Genetisk variasjon bidrar til å sikre skogtrærnes evne til fortsatt utvikling og tilpasning, for eksempel til endrede klimatiske forhold, sier naturforvalter Fjellstad.

- Variasjon er også nødvendig for å sikre artenes motstandskraft mot skader og sjukdommer. Målet er å ta vare på mest mulig av den genetiske variasjonen. Ensidighet skaper sårbarhet – både i naturen og andre sammenhenger, legger hun til.

I tillegg er mangfoldet en forutsetning for planteforedling og bruk. Hvorfor? Fjellstad forklarer at for å utvikle og foredle trengs det et utvalg å velge fra. Selvsagt.

Oversikt gir prioriteringsgrunnlag

Databasen er et viktig verktøy for informasjon om hvilke treslag som fins i de forskjellige verneområdene rundt i landet.

- Slik blir det enklere for forvaltningen å få oversikt over hvilke arter som er bevart hvor, og hvilke andre områder som bør prioriteres for å kunne ta vare på treslagenes totale genetiske ressurser, sier Fjellstad.

For noen treslag kan det for eksempel være dårlig samsvar mellom artens utbredelse i landet og den geografiske fordelingen av verneområder hvor arten fins.

Fjellstad trekker fram villeple som et aktuelt eksempel som har fått økt oppmerksomhet i det siste, blant annet gjennom en fersk kartlegging av artens utbredelse.

I verneområdene er det så lav forekomst av villepler at bestanden ikke er stor nok til å sikre foryngelse på en slik måte at mangfoldet blir ført videre. Fjellstad forklarer:

- Da risikerer vi innavl eller hybridisering med hageepler, og at vi mister en del av genmaterialet i arten villeple.  

- For å unngå at vi taper det genetiske mangfoldet i villepler, arbeider vi nå med tiltak for å ta vare på disse. I den sammenhengen kan vi blant annet bruke databasen i Kilden til å få en oversikt over hvor villeple allerede er ivaretatt og hvordan vi skal sikre de genetiske ressursene videre, sier Fjellstad.  

Databasen over verneområder i skog blir oppdatert jevnlig av genressurssenteret. Dette gir også et godt grunnlag for dialog med forvaltningsmyndighetene.

- På denne måten kan vi spille inn treslag og lokaliteter som det er nødvendig å ha ekstra fokus på i bevaringen av genetiske ressurser, forklarer Fjellstad.

Noen er mer utvalgt enn andre

In situ-bevaring, det vil si bevaring av naturlige populasjoner i skogen, er den viktigste formen for bevaring av genetiske ressurser i skogtrær.

I databasen til Norsk genressurssenter ligger det også en oversikt over spesielt utvalgte bevaringsområder for genressurser, også kalt «genressursreservater» for utvalgte treslag.

- I disse reservatene fins treslag som er særlig viktige å ta vare på ut fra et genressursperspektiv. Blant annet betyr det at de er viktige for å sikre foryngelse, og at det genetiske mangfoldet blir ført videre til neste generasjon. Spesielt gjelder det for edelløvtrærne våre, og barlind og kristtorn. Dette er arter vi ikke har så mye av her til lands, sier Fjellstad.

- De utvalgte verneområdene oppfyller minimumskrav når det gjelder antall trær, størrelse på arealet og minst mulig konkurranse fra andre treslag, legger hun til.

«Genressursreservatene» er lagt i allerede eksisterende verneområder for å ivareta genetisk variasjon og som referanseområder for utvalgte treslag.

«Genressursreservatene» er valgt ut i dialog med Miljødirektoratet og Fylkesmannens miljøvernavdelinger, og inngår i et europeisk samarbeid om bevaring av genetiske ressurser hos skogtrær.