Skal redde europeisk jord

Når vi produserer mat, er det fort gjort å ødelegge jorden maten produseres i. En betydelig andel av dagens jordbrukspraksis er nemlig ikke å anse som bærekraftig, da den blant annet endrer jordens struktur og sammensetning. Ett problem kan være at tung maskinvare gjør jorden hardere slik at den ikke drenerer bort vann i tilstrekkelig grad, noe som øker erosjonshastigheten og fører til store skader. Erosjon betyr tap av organisk materiale, partikler og næringsstoffer, som alle er å anse som viktige elementer i jord av god kvalitet.

I det storstilte prosjektet SoilCARE, skal forskere fra hele Europa analysere dagens jordbruksmetoder, og i samarbeid med bønder, teste ut nye. Til slutt skal de komme med konkrete forslag til nye praksiser som opprettholder, og forhåpentligvis også øker, jordkvaliteten for fremtidig matproduksjon i Europa.

– Ved å endre jordbrukspraksisen vår, kan vi hindre forringelse av kvaliteten på jorden vår. Slik kan vi sikre og muligens også øke vår fremtidige matproduksjon i takt med befolkningsveksten. Det sier Jannes Stolte, seniorforsker ved Norsk institutt for bioøkonomi, NIBIO, som representerer den norske samarbeidspartneren i prosjektet.

Dagens jordbrukspraksis kan og bør forbedres

Jannes Stolte forteller at det i Europa, Norge inkludert, hersker en rekke praksiser som ødelegger jorden, noe som fører til reduserte avlinger etter hvert som tiden går. Måten bønder pløyer jorden på, er ett eksempel på en mindre heldig jordbrukspraksis som Stolte mener relativt enkelt kan erstattes med en ny.

– Bonden pløyer gjerne jordet sitt ved å kjøre traktor i selve plogsporet, noe som betyr at jorden lett fortettes og blir ødelagt. Det finnes nye teknikker for pløying, der traktoren kjører på jordet, og plogen pløyer vedsiden av den i stedet for bak den. Denne metoden heter "on-land ploughing" på fagspråket, og om den blir iverksatt kan man unngå en stor del av jordpakkingsskadene som vanligvis oppstår ved pløying, sier han.

En annen praksis det er store diskusjoner rundt, er måten jorder gjødsles og sprøytes på. Ved å erstatte tradisjonell gjødsel- og sprøytingspraksis med presisjonstilførsel av næringsstoffer og pesticider, kan man unngå unødvendig jordforurensning.

– Det er blitt gjort studier på robotteknologi for bruk i landbrukssammenheng, blant annet i form av traktorer som kjører for egen maskin på natten. Disse er mye lettere enn vanlige traktorer og dermed er det mindre sannsynlig at maskinvare forårsaker pakkingsskader i jorden, sier Stolte.

– Traktorene styres av satellitter, som kan for eksempel kontrollere gjødslingen ved å fortelle dem i hvilke områder det trengs mer gjødsling, og hvor det trengs mindre. Dette er presisjonsgjødsling på høyt nivå, og absolutt en praksis som kan være gunstig for å oppnå en mer bærekraftig jordbrukspraksis jevnt over, sier han. 

Analyser og utprøving i 16 land

Stolte forteller at til tross for at disse teknikkene finnes, gjenstår det å teste ut om de faktisk fungerer - og ikke minst - om bønder er villige til å endre praksisen sin ved å innlemme dem i sitt daglige virke.

For å finne ut av dette, har det i SoilCARE blitt valgt ut 16 studieområder i like mange land, hvorav ett ligger i Akershus og Oppland fylker i Norge.

– I og med at Akershus er ett av landets viktigste områdene for norsk kornproduksjon, har vi valgt ut to forsøksfelt i dette fylket, nærmere bestemt Mørdre og Skuterud. I tillegg skal vi ta i bruk forsøksjorder i Apelsvoll i Oppland. Vi har gode data fra alle tre områder, noe som vil bidra til bedre sluttresultater for forsøkene våre, forteller Stolte.

– På Mørdre og i Skuterud har vi problemer knyttet til erosjon. Store mengder partikler renner ut i jordbruksbekkene, noe som betyr betydelige jord- og næringsstofftap. I tillegg er det mye grøfterosjon og fortetting av jord på grunn av tunge maskiner. Alt dette gjør områdene ypperlige for testing av ny jordbrukspraksis, sier han.

Ved å involvere bønder på et tidlig stadium, både når det gjelder å vurdere, finne og prioritere hvilke tiltak som kan iverksettes, tror Stolte prosjektet kommer til å bli et viktig bidrag til at den samlete jordbrukspraksisen i Norge blir mer bærekraftig.

– I samarbeid med NMBU, koordinerer NIBIO et annet prosjekt, AGROPRO, som har som mål å øke norsk matproduksjon. Forskerne i prosjektet er allerede godt i gang med å identifisere nye måter å dyrke mat på, men der hovedfokuset i AGROPRO er på økte avlinger, er fokuset i SoilCARE mer på jord. AGROPRO har imidlertid tilknyttet seg bønder og andre interessenter, deriblant forskere innenfor ulike fagområder, landbruksrådgivere og politikere, som har vært involvert fra start på markdager og årlige møter. Det vi skal gjøre er å knytte til oss de samme interessentene til arbeidet vårt i SoilCARE. Slik håper og tror jeg at vi kan komme frem til gode og bærekraftige alternativer til dagens jordbrukspraksis, sier han.

Bedre jordbrukspraksis for god jord og mer mat

Når jordbrukspraksisene fra de 16 studiefeltene i Europa er analysert og nye metoder er blitt utviklet, skal alle forskningsresultatene samles inn og sammenliknes. Målet er at resultatene skaper et totalbilde av situasjonen i Europa, for så å bidra til å finne ut hva som kan gjøres for å sikre en økt matproduksjon med en bærekraftig jordbrukspraksis.

– Det jeg ønsker at vi oppnår i SoilCARE er at vi sammen finner ut hvordan jordkvaliteten i Europa opprettholdes selv om matproduksjonen øker. Ikke nok med det, jeg har også et håp om at vi vil klare å øke jordkvaliteten. Det er nemlig en del områder i Europa som lider av forørkning, noe som betyr at jorden ikke lenger kan brukes for matproduksjon fordi jordkvaliteten rett og slett er for dårlig. Jeg håper at vi ved å innføre gode dyrkingspraksiser, kan ta disse områdene i bruk igjen, for eksempel ved at de blir tilført organisk materiale, sier Jannes Stolte.

– I Norge håper jeg vi oppnår en jordbrukspraksis som sikrer god vekst og inntjening for bøndene, samtidig som jordkvaliteten ikke forringes. En bærekraftig jordbrukspraksis vil bidra til at bondens barn og barnebarn kan ha samme utbytte av jorden som henne selv, og det vil jeg si er absolutt noe å strekke seg etter, avslutter han.