Seminar om plantevern og forurensning i kornproduksjon

STRAPP_weeds_PrahaJune2016_Torresen and Berge_19062016_cropped.jpg

Foto: NIBIO.

De siste tre årene har norske og internasjonale forskere undersøkt hvordan man i størst mulig grad kan få kornbøndene til å ta i bruk tiltak for å redusere forurensing fra kornproduksjonen. Resultatene fra det såkalte STRAPP-prosjektet presenteres på et seminar i midten av desember.

- Prosjektet har gitt økt kunnskap om tiltak for redusert landbruksforurensning, forteller prosjektkoordinator Marianne Stenrød. Tiltakene tar hensyn til miljøutfordringer både knyttet til plantevernmidler og fosfor. Vi har også tatt hensyn til bøndenes atferd og økonomiske vurderinger. 

I prosjektet er det gjennomført feltstudier i et av nedbørfeltene som overvåkes i Program for jord og vannovervåking i landbruket (JOVA). I tillegg er det gjort analyser av 20 år med data om driftspraksis som er samlet inn gjennom overvåkingsprogrammet. 

Resultatene presenteres på et seminar i Ås onsdag 14. desember. 

 

Integrert plantevern

Forskerne har blant annet vurdert potensialet for redusert bruk av plantevernmidler ved bruk av tjenesten «VIPS – Varsling innen skadegjørere». Dette er et verktøy som allerede er tilgjengelig på nett. I tillegg har de vurdert potensialet ved sensorbasert ugraskartlegging. Dette er et fremtidig tiltak. 

 

Pesticidrisiko og fosfortap

Basert på bøndenes rapportering av dyrkingspraksis og bruk av plantevernmidler, er det for årene 1995-2011 beregnet risiko for vannlevende og jordlevende organismer for alle skiftene i hele nedbørfeltet. Ved hjelp av geografiske informasjonssystemer (GIS) kan en se hvilke arealer som har hatt en dyrkingspraksis og en plantevernstrategi som har gitt en høy risiko for effekter på vannlevende organismer. Dataene viser at arealer nær vannveier og avdrift i forbindelse med sprøyting er en viktig årsak. Dyrking av høsthvete og bruk av plantevernmidler om høsten har også hatt betydning. 

Høstpløying er et viktig ikke-kjemisk tiltak for å bekjempe ugras, men dette kan komme i konflikt med målsetningen om å redusere tap av jord og fosfor. Gjennom modellsimuleringer har vi studert effekten av ulik jordarbeiding på fosfortap. Resultatene viser at høstpløying av alle felt i gjennomsnitt vil resultere i 4,7 ganger høyere fosfortap enn om man ikke bearbeider jorda om høsten. Et alternativ uten jordbearbeiding om høsten på bratte arealer med høy risiko for erosjon og fosfortap og høstpløying på de flatere områdene, reduserte fosfortapene med 30 % sammenlignet med høstpløying av alle felt. 

 

Bondens perspektiv

- Vi har gjennomført en spørreundersøkelse blant 371 norske kornprodusenter, forteller Stenrød. 

Forskerne har blant annet spurt om bøndenes holdninger til plantevern generelt og bruk av integrert plantevern spesielt. Resultatene viser at kornbøndene er særlig opptatt av følgende tre hensyn når de skal bekjempe ugras og sopp: «Best mulig kvalitet på avling», «Størst mulig avling» og «Produsere korn som ikke inneholder plantevernmiddelrester». De fleste bøndene mener at rådgivning er det beste virkemidlet for å få til mer bruk av integrert plantevern. 

En sammenstilling av data fra JOVA-overvåkingen for studieområdet, resultater fra modellsimuleringer og undersøkelser fra prosjektet er benyttet som grunnlag for en helhetlig vurdering av effektene av ulike produksjonsmetoder. Disse vurderingene er gjort gjennom diskusjoner i fokusgruppemøter og workshops med viktige interessenter (kornbønder, Bondelaget, Norsk Landbruksrådgivning, Mattilsynet, Landbruksdirektoratet). 

 

Virkemidler for bedre driftspraksis

- Vi har også gjennomført en sammenlignende studie av politikk og virkemidler for integrert plantevern og økologisk landbruk i Danmark, Sveits og Norge, forteller Stenrød. Studien ble gjort for å finne ut hvordan vi kan oppnå bedre plantevernpraksis i kornproduksjonen. 

Hovedresultatene indikerer at:

1) differensiert miljøavgift for hvert plantevernmiddel kan være å foretrekke fordi det vil hindre at plantevernmidler med ulik miljøeffekt behandles likt

2) subsidiert rådgivning er trolig et fornuftig supplement til den nye plantevernmiddelforskriften

3) tilskuddsordninger for redusert bruk av plantevernmidler kan være et alternativ, men det er viktig å være klar over utfordringene med å sikre at bønder med intensive produksjonssystemer også deltar.

 

KONTAKTPERSON
Finansiering

STRAPP-prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd.

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.