Riktig valg av gressfrø kan redusere konflikten mellom gjess og bønder

En fersk rapport fra et samarbeidsprosjekt mellom Framsenter-instituttene NINA, NIBIO og NIKU, samt Norsk Landbruksrådgiving, presenterer en studie som viser at noen gressfrøblandinger kan bidra til å redusere utfordringene.

I Andøy kommune i Vesterålen har forskerne testet ulike arter og blandinger av gress i ulik skala og omfang for å vurdere toleranse for beiting, gjenvekst og varighet.

Det ble gjort forsøk under kontrollerte forhold i et klimalaboratorium, feltforsøk, utført registreringer og undersøkelser på engarealer med nye frøblandinger

Gårdbrukerne fortalte i intervjuer om sine erfaringer med ulike gressarter, og kom med forslag til løsninger der gressproduksjon utfordres av beitende gjess. På denne måten ble kontrollerte eksperimentelle forsøk kombinert med praktisk gjennomføring.

Hovedfunn viser blant annet at simulert beiting i form av klipping, både i potteforsøk i en klimalab med «normal» og «økt temperatur» og ute på forsøksarealer på Holt i Tromsø, bidrar til lavere biomasseproduksjon og viser at plantene ikke klarer å kompensere for veksten.

Lovende potensiale

Størst gjenvekstpotensial hadde renkultur av timotei og Spire Surfôr Beite med kløver, hundegress og strandsvingel. Tidlig på sommeren ga høyere temperatur høyere produksjon, bortsett fra timotei som allerede har god vekst ved lavere temperaturer.

Utover i forsøket ga høyere temperatur ikke høyere produksjon for noen av frøblandingene. Når det ble intensivt klippet hemmet dette skuddutviklingen hos timotei, og viser hvordan beiting kan hemme plantenes utvikling.

Feltforsøkene viste at i gressfrøblandinger med hundegress, ble denne den raskt dominerende arten, og der det ikke var hundegress dominerte engsvingel og strandsvingel. Det var store variasjoner i mengde tørrstoff produsert, og det var ingen signifikante forskjeller mellom de ulike frøblandingene når det gjaldt høsting eller klipping. Men vinterutgangen var stor for de intensivt klippede feltene og viser hvordan klipping/beiting kan gi negative konsekvenser også påfølgende sesong.

Vesterålsblanding

Den tradisjonelle timotei-dominerte Vesterålsblandingen er mye brukt i nordnorsk landbruk på grunn av sin smakelighet og vintertoleranse, men ulempen er at timotei har dårlig beitetoleranse. Fire gårdbrukere på Andøy etablerte arealer med Vesterålsblanding, men etablerte også enger med alternative blandinger dominert av enten hundegress, engsvingel, strandsvingel eller flerårig raigrass for bl.a. å kvantifisere produksjonen også når engene ble beitet av gjess.

I gjennomsnitt ble det produsert flere fôrenheter på arealer med alternativ frøblanding, og arealer dominert av hundegress ga i noen tilfeller en ekstra avling. For arealer med Vesterålsblanding gikk andel sådde arter ned med alder på engen, med en tilsvarende økning av ugress. Dette ble ikke registrert for de alternative frøblandingene og indikerer at varigheten i engen blir lengre om disse blandingene etableres.

Gårdbrukerne i prosjektet har store mengder gjess på arealene sine, både av de Svalbardhekkende kortnebbgjessene og hvitkinngjessene om våren, og av grågjess gjennom hele vekstsesongen. De ser viktigheten av å prøve ut skadeforebyggende tiltak, og de gode erfaringene med de alternative frøblandingene gir et nyttig supplerende verktøy til den pågående driften.

De nye frøblandingene kan bidra til økte avlinger og hurtigere vekst, samt å bekjempe utfordringer med økt ugress på grunn av gåsebeiting. Gjennom deres samfunnsansvar som matprodusenter anses forskning innen tematikken som nyttig, og deres erfaring med disse utfordringene og god agronomisk kunnskap gjør dem til verdifulle samarbeidspartnere når en skal finne løsninger og redusere konflikter der gåsebestander utfordrer en bærekraftig landbruksdrift.