Pengedryss til unge forskertalent fra NIBIO

Dyktige unge forskere har i dag ofte liten tilgang på midler til egne prosjekter. Jubelen var derfor stor da to unge forskertalent fra NIBIO nylig ble tildelt til sammen 14 millioner kroner fra Forskningsrådet.

Melissa Magerøy og Ryan Bright fra Norsk institutt for bioøkonomi har fått innvilget sju millioner kroner hver gjennom en egen stipendordning for unge forskertalent. Satsningen er rettet mot forskere som er tidlig i forskerkarrieren og som har markert seg med et særskilt talent og et stort potensiale for å lykkes som selvstendig forsker, veileder og prosjektleder.

Tøft for unge forskere

- Jeg synes dette er en stor ære og litt overveldende, innrømmer Melissa.

- Men jeg har jobbet sammen med og blitt veiledet av en rekke dyktige forskere som har hjulpet meg til å komme dit jeg er, sier hun. 

Melissa, som kommer fra Texas i USA og har norsk ektemann, vet at hun er heldig som nå kan arbeide med egen forskning på lang sikt. Midlene fra Forskningsrådet betyr en helt ny hverdag for 31-åringen. 

- For unge forskere er det svært vanskelig å skaffe midler til egen forskning i dagens globale forskningsklima. Dette stipendet gir meg en mulighet til spre vingene mine som ung forsker og jeg får lære å utvikle mitt eget forskningsprogram. Dessuten er det et flott springbrett for å etablere meg og for å søke om ytterligere finansiering i fremtiden. Jeg ser også veldig frem til å samarbeide med en rekke kunnskapsrike og talentfulle forskere ved NIBIO, sier Melissa.

Problemløsning

Den unge eliteforskeren vil sammen med forskere ved avdeling skoghelse, divisjon bioteknologi og plantehelse, se nærmere på granas forsvar og motstandskraft mot insekter og sykdommer. 

- Granas forsvarssystem er nødt til å være på topp siden grana jo kanskje skal leve i flere hundre år. Grana har blant annet et mobiliseringsforsvar med mange sofistikerte forsvarsmekanismer, som settes i gang i det treet blir angrepet. Dessuten blir trær som har vært utsatt for mislykkete angrep mer motstandsdyktige, med raskere og mer effektive forsvarsresponser. Vi kaller det «vaksinasjonseffekten», forklarer Melissa.

- Jeg skal spesielt kartlegge de molekylære mekanismene bak slik priming av granas forsvar, sier hun. 

Melissa forteller at det var hennes store nysgjerrighet på naturen som fikk henne til å velge realfag. 

- Siden jeg var et lite barn har jeg vært nysgjerrig på hvordan ting fungerer og interessert i å utforske verden rundt meg. Interessen for plantebiologi ble vekket da jeg fikk drive med planteforskning i laboratoriet til en professor under bachelorstudiene. Det var en inspirerende erfaring, og planter er fasinerende forskningsobjekter, mener hun. 

Men Melissa erkjenner at hverdagen som forsker kan være fylt med både opp- og nedturer: 

- Oppturene kommer når du oppdager noe kult eller har gjort et vellykket eksperiment. Nedturene kommer når du jobber virkelig hardt i flere måneder uten resultater. Det beste med å være forsker er at jeg driver med problemløsning hver dag. Jeg finner ledetråder og så må jeg sette dem sammen for å forstå hva som skjer. 

For tiden har Melissa base ved University of British Columbia i Vancouver. Nå gleder hun seg til å flytte permanent til Norge med sin norske ektemann i april.

- Mannen min vokste opp i Norge, og jeg har virkelig blitt veldig glad i landet. Jeg føler også at det er et flott sted for kvinner i forskning og for kvinner som ønsker å kombinere en framgangsrik karriere og familieliv, sier hun.

Klimasmart skogforvaltning

Også 34 år gamle Ryan Bright fra Colorado i USA har norsk ektefelle. Etter å ha jobbet i noen år ønsket han å gå tilbake til skolebenken. Han kom derfor til Norge for å ta en master i industriell økologi i Trondheim. I dag jobber Ryan som forsker i Klimasenteret ved NIBIO. Hans nye prosjekt har som mål å bygge opp kunnskap om forholdet mellom skogskjøtsel, skogens treslagssammensetning og klimaendringer. 

- Jeg er veldig glad for å ha fått muligheten til å drive forskning på områder jeg brenner for. Jeg er lidenskapelig opptatt av dette fordi klimaendringer er et globalt problem som krever lokale løsninger. Og skogforvaltning kan ha mye å tilby. Måten vi forvalter skogene våre på kan bidra til å øke trærnes opptak av CO₂ fra atmosfæren. Ideelt gir dette mindre oppvarming av klodens atmosfære siden mer CO₂ trekkes ut av atmosfæren og bindes i trærnes røtter, stammer og greiner. Dette er imidlertid ikke alltid tilfelle. Økt karbonfangst i trær kan i noen tilfeller gi utilsiktede resultater og føre til en økt oppvarming av atmosfæren! sier Ryan.

Dette kan skje fordi mørk barskog absorberer mer solvarme om vinteren enn for eksempel en snødekt løvskog uten blader. 

- Prosjektet mitt skal ansette en ny PhD-student og en ny ung forsker, en såkalt postdoc. Sammen skal vi studere ulike prosesser inkludert de biologiske – altså det levende, det geologiske, som jordsmonn og berggrunn, og det fysiske, som vær og vind. Ulike former for skogskjøtsel vil gjennom disse prosessene påvirke temperaturen og fuktigheten på bakken i skogen, forklarer Ryan.

Liker å lære

Håpet er at resultatene fra denne forskningen kan bistå skogeiere og myndigheter i å forvalte skogen på en mest mulig klimasmart måte.

- Valgene vi tar for skogen i dag vil kunne påvirke klimaet på kloden de neste 100 årene, påpeker han. 

For Ryan som forsker betyr midlene fra Forskningsrådet at han har mulighet til å ta et stort steg fremover i den akademiske verden. Men først og fremst er han opptatt av å kunne fortsette å jobbe med det han elsker og brenner for. 

- Jeg ble selvfølgelig forsker for å bli rik og berømt… Nei, for å være seriøs: jeg ble forsker fordi jeg elsker å lære nye ting og bli stimulert intellektuelt. Å arbeide som forsker er bare en måte for meg å gjøre dette jevnlig. Jeg er en betalt student for livet, humrer Ryan. 

Den andre store motivasjonen hans er ønsket om å gjøre noe for miljøet:

- Jeg ønsker rett og slett å være med å «redde planeten», avslutter han.