Pæresuger skitner til pærene

- I Norge har vi tre arter av pæresuger, forteller forsker Nina Trandem i NIBIO. Vanlig pæresuger (Cacopsylla pyri), liten pæresuger (C. pyricola) og stor pæresuger (C. pyrisuga). Det er særlig den første arten som gjør skade i norske pærehager.

Hos oss har vanlig pæresuger to generasjoner i løpet av året. Enkelte varme år kan den rekke å ha tre generasjoner, slik den har i Danmark.

Voksne pæresugere er om lag 3 mm lange, brunaktige med to par takstilte vinger. Det er imidlertid nymfene som gjør mest skade. De suger på blader og pærekart og skiller ut rikelig med sukkerholdig væske (honningdogg) som gir grobunn for svertesopper. Det er gjerne den andre generasjonen, den som klekker i juli, som gjør mest skade fordi svertesoppene da i stor grad også kan tilgrise fruktene. I tillegg er vanligvis den andre generasjonen mye større enn den første generasjonen.

Vanlig pæresuger overvintrer som voksne i barksprekker på pæretrær og lignende steder. De blir aktive igjen tidlig på våren.

- Våre innsamlinger med gule limfeller i Hardanger bekrefter stor aktivitet av overvintrede voksne pæresugere allerede fra slutten av mars, forteller Trandem. Nymfene fra første generasjon dukker opp fra slutten av mai.  

Plantevernmidler tar knekken på naturlige fiender

Bruk av plantevernmidler mot pæresuger kan være utfordrende. En viktig grunn til at populasjonen av pæresuger blomstrer opp er at det blir benyttet insektmidler som også dreper skadedyrets naturlige fiender.

- I de fleste år vil nyttedyr som nebbteger, gulløyelarver og marihønelarver kunne holde pæresugerbestanden under kontroll, forteller Trandem. Men dette er ikke alltid tilfelle. En god bestand av nebbteger er uansett et viktig forebyggende tiltak.

- Vi anbefaler pæredyrkere å følge med på mengden pæresugere og medfølgende honningdogg fra siste halvdel av mai, forteller Trandem. Det er ikke utviklet noen skadeterskel for pæresuger, så her må det brukes erfaring og skjønn for å vurdere behov for eventuelle tiltak.