Nytt prosjekt skal styrke kunnskapen om rovvilt og arealbruk

Tidligere i dag fikk NIBIO Svanhovd besøk av statssekretær Widar Skogan fra Landbruks- og matdepartementet. Med seg i bagasjen hadde han en engangsbevilgning til NIBIO på 1,9 mill. kroner.

Statssekretæren fikk en grundig presentasjon av Svanhovd og den allsidige forskningen som foregår på stasjonen ved Pasvikelva.

Skogan var opptatt av den vanskelige balansen mellom et tilstrekkelig antall rovdyr (inkludert ørn) og en levedyktig utmarksnæring (landbruk og reindrift). Han understreket at god forskning er nødvendig for å sikre god forvaltning. Han hadde også med seg en helt konkret prosjektbestilling.

Viktig at beitenæringene blir godt ivaretatt

I Nord-Norge møter næringene særskilte utfordringer som påvirker produksjon og lønnsomhet. Det henger sammen med arealinngrep som begrenser tilgang til beiteressurser, og utfordringer knyttet til rovvilt, inkludert både konge- og havørn.

– For KrF er det viktig at beitenæringene i Norge blir godt ivaretatt i rovvilt- og arealpolitikken. Dette er temaer vi har prioritert høyt, og vi har kommet med flere tiltak de siste årene, sier landbruks- og matminister Olaug Bollestad i en pressemelding på regjeringen.no.

– Samtidig trenger vi mer kunnskap om effekten av tap til rovvilt og inngrep i beitearealer, og hvilke konsekvenser dette har for produksjon og lønnsomhet i beitenæringene. Derfor prioriterer vi nå penger til et nytt forskningsprosjekt på NIBIO Svanhovd i Finnmark, fortsetter statsråden.

Prosjektet skal bygge nettverk mellom forskning, næring og forvaltning, og ha nytteverdi for husdyrbrukere og reineiere.

– Nettverk og samarbeid er en god arbeidsform. Gjennom tett dialog med næringene sikrer vi at prosjektet får løftet fram aktuelle problemstillinger som er viktig å få belyst, avslutter Bollestad.

Forskning nært folk

– Dette blir et spennende prosjekt og en flott mulighet for NIBIO Svanhovd, sier stasjonsleder Anne Wikan.

– Her på Svanhovd driver vi med utstrakt folkeforskning. Vanlige folk bidrar til forskningen blant annet ved å forstå resultater, finne gode problemstillinger å studere og framskaffe datagrunnlaget, for eksempel gjennom å levere inn prøvemateriale (f.eks. i form av ekskrementprøver, hårprøver og fiskeprøver).

– Vi har mange og gode kontakter. Disse kommer godt med når vi skal ta fatt på dette nye prosjektet. Vi vil søke tett samarbeid med beitenæringen og landbruksforvaltningen for å finne de viktige forskningsspørsmålene og løsninger på hvordan vi skal studere disse best mulig.