Hopp til hovedinnholdet

Ny invasjon av kålmøll i år

erfl-20190604-105332-2

NIBIO-forsker Annette Folkedal Schjøll forteller at det har vært observasjoner av kålmøll i hele landet fra Troms til Agder fra 17. mai og utover. Kjølig og fuktig vær de siste ukene har imidlertid vært med på å bremse utviklingen. Foto: Erling Fløistad.

Store svermer av kålmøll fulgte vindstrømmer fra øst og landet i Norge i siste del av mai. Dette er dårlig nytt for norske dyrkere av kålvekster og raps, kulturer der kålmøllen trives godt.

Siden midten av mai har horder av kålmøll ankommet Norge med varme vinder fra Russland. Norsk Landbruksrådgivning (NLR) og Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) melder om observasjoner i alle landsdeler. Dette tyder på at vi står ovenfor et nytt herjingsår med potensiale for store skader i kålvekst-, raps- og rybsåkre om forholdene ligger til rette for kålmøllen.

erfl-20190604-111328-2
Skader fra kålmøll: Kålmøllens utvikling er sterkt avhengig av temperatur og vertplante. Den går for eksempel raskere på kinakål enn på hodekål. Foto: Erling Fløistad.

Dårlig vær har bremset utviklingen

- Jeg fant kålmøll i stua mi i går. Har de først kommet finner du dem mange steder, sier NIBIO-forsker Annette Folkedal Schjøll. Hun forteller at det har vært observasjoner i hele landet fra Troms til Agder fra 17. mai og utover, men kjølig og fuktig vær de siste ukene har vært med på å bremse utviklingen.

- Kjølig og vått vær har bremset utviklingen og forekomsten av kålmøll i hele landet. Svermende kålmøll observeres fortsatt, men i mye mindre grad enn rundt 20. mai. Det er observert egg, men mange steder er det ennå ikke funnet larver. Enkelte plasser er det funnet små, nyklekte larver, opplyser hun.

Folkedal Schjøll påpeker imidlertid at dersom det nå blir en endring til varmere og tørrere vær, er det viktig å være oppmerksom og følge med i egen åker.

- Når værprognosen viser godt og varmt vær framover er det spesielt viktig med tidlig bekjempelse. Små larver er lettest å bekjempe og siden  eggleggingsperioden er lang bør man vurdere gjentatte behandlinger, men med preparater med ulike virkningsmekanismer, for å unngå resistensutvikling, sier hun.

ef-20051027-121425
Kålmøllen tilpasser seg raskt ved endrede klimaforhold, den har kort generasjonstid og stor reproduksjonsevne. Ved 25 °C tar det kun 14 dager fra egg til nye møll er klare til å legge egg på nytt. En kålmøllhunn kan legge opptil 300 egg. I tropiske land der kål dyrkes hele året kan kålmøllen ha mer enn 20 generasjoner per år. Foto: Erling Fløistad.

Herjer hyppigere

Kålmøllen er et av de viktigste skadeinsektene på kålvekster i hele verden.

-En herjingsperiode varer i 1-3 år. Det mistenkes at noen kålmøll overvintrer, men det kommer an på vinteren. De store angrepene får man først ved innsverming fra utlandet. Er det store mengder på kontinentet, og vindforholdene er riktige, kan man få flere innsvermingsperioder, sier NIBIO-forskeren.

Tidligere sa man at slike herjingsperioder kunne vare i 1-3 år og at det var 10-12 år mellom herjingene. Dette ser ikke lenger ut til å være tilfelle, ifølge Folkedal Schjøll.

Det er tidligere registrert herjingsår i Norge i 1946, 1958, 1995, 2010, 2013, 2014 og 2016.

Hun forteller at det i slike år typisk er en varm tidlig vår i øst og sør. Når populasjonene blir store der, søker kålmøllen seg opp i høyere luftlag for å bli vindtransportert til nye områder.

- I år tror vi at innflyvingen kommer fra Russland. University of Warwick har laget en oversikt som viser funn av kålmøll. Her ser man tydelig hvordan vindstrømmene har tatt med seg kålmøll, først til Finland og videre til Sverige, senere kommer de til Norge og Storbritannia.

ef-20051027-123617
I Norge rekker kålmøllen å fullføre 2-3 generasjoner per år, avhengig av temperatur og nedbør. Foto: Erling Fløistad.

Sterkt avhengig av temperatur

- Når kålmøllene kommer til Norge lander de hvor som helst, forteller NIBIO-forskeren. De kan dukke opp i skogen eller i kulturer som ikke gir livsgrunnlag, som korn og gulrot.

-Når de får summet seg litt vil de aktivt søke etter kålvekster og oljevekster. Dersom det er slike kulturer i nærheten, legger de egg der.  Utviklingen videre er temperaturstyrt. I Sør-Troms var det for eksempel for tidlig i år. Det kom horder av kålmøll, men det var ikke plantet kålvekster enda.

Hun sier de som har oppal i veksthus kan få problemer med at kålmøllen finner veien gjennom lufteluker osv. Hvis møllen ikke finner dyrkede kålvekster, kan den prøve å overleve på ugras fra korsblomstfamilien.

Den voksne kålmøllen lever i ca. to uker, og en hunn legger mellom 70 og 300 egg. Ved norske temperaturforhold vil eggene klekke etter ca. en uke. Larvene har en utviklingstid på tre til fire uker, og puppene klekker etter 5-15 dager.

- Utviklingstiden er altså sterkt avhengig av temperatur og vertsplante, og går for eksempel raskere på kinakål enn på hodekål, avslutter forskeren.

Kålmøll i Norge og verden

Kålmøll (Plutella xylostella) er det viktigste skadeinsektet på kålvekster i verden. Årsaken til dette er at den kan migrere over store avstander og i stort antall.

Kålmøllen tilpasser seg raskt ved endrede klimaforhold, den har kort generasjonstid og stor reproduksjonsevne. Ved 25 °C tar det kun 14 dager fra egg til nye møll er klare til å legge egg på nytt. En kålmøllhunn kan legge opptil 300 egg. I tropiske land der kål dyrkes hele året kan kålmøllen ha mer enn 20 generasjoner per år!

I Norge rekker kålmøllen å fullføre 2-3 generasjoner per år, avhengig av temperatur og nedbør.

erfl-20190604-110519-2.jpg
Forsker Annette Folkedal Schjøll. Foto: Erling Fløistad.

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.