Norsk-indisk samarbeid skal gi grønn vekst
Bioøkonomi har potensiale til å skape grønn vekst og økonomi både i Norge og globalt. Men det krever satsing på forskning og nyskaping. Dette vil India og Norge samarbeide om.
- Vi må bevare naturressursene for fremtidige generasjoner. Derfor er det viktig med en bioøkonomi med grunnlag i fornybare biologiske ressurser, et bærekraftig miljø og reduserte klimaendringer.
For å lykkes med å utvikle en bærekraftig biobasert økonomi vil forskning, kunnskap og innovasjon være avgjørende.
Det sa statssekretær for Landbruks- og matdepartementet (LMD), Terje Halleland, som holdt innlegg om bærekraftig bioøkonomi på Indo-Norwegian joint workshop on bioeconomy – et indisk-norsk samarbeid på bioøkonomi i regi av Norsk Institutt for bioøkonomi (NIBIO) og M. S. Swaminathan Research Foundation.
Seminaret, som gikk av stabelen over to dager i Oslo denne uken, hadde som mål være en plattform for formidling av erfaringer og beste praksis, styrke nettverksbygging og bygge opp samarbeid innen forskning og kunnskap mellom India og Norge. 40 delegater fra 30 organisasjoner i de to landene var tilstede.
Utfyller hverandre
Det er allerede samarbeid mellom Norge og India på flere områder knyttet til bioøkonomi, blant annet kunnskapsdeling. For Norge er det gjennom Panoramastrategien et mål å øke det langsiktige samarbeidet med nye, viktige kunnskapsnasjoner som India innen forskning og høyere utdanning. Disse landene står for en stadig større del av verdens kunnskapsproduksjon, og det er viktig at Norge - inkludert forskningsinstitusjoner som NIBIO - knytter tettere bånd til dem.
- Denne workshopen er en viktig del av denne målsettingen, sa statssekretæren.
Ifølge Halleland utfyller Norge og India hverandre på en svært god måte, men han påpekte at ulike sosiale, miljømessige og økonomiske forhold gjør det vesentlig å utvikle forskjellige tilnærminger.
- Det er viktig at de to landene sammen identifiserer de mest relevante temaområdene, og ut i fra dette utvikler et veikart for indisk-norsk samarbeid om bioøkonomi for gjensidig nytte, sa han.
Kan bli ledende på bioteknologi
I India er en ny biobasert økonomisk periode allerede på god vei. Landet er blant annet langt framme innen bioteknologi, og dette kan bli avgjørende for å styre India mot en sterkere økonomisk vekstbane.
Landet er blant de 12 fremste bioteknologidestinasjonene i verden, og på tredjeplass i Asia-Stillehavsregionen. Målet er at den indiske bioøkonomien skal øke i verdi fra 4,3 milliarder amerikanske dollar i dag til 100 milliarder dollar innen 2025. Det skal satses økonomisk og regjeringen skal bruke 3,7 milliarder på bioteknologi mellom 2012 og 2017.
Ifølge N. Ponnappan fra den indiske ambassaden i Oslo, kan bioteknologinæringen potensielt gi forandring på områder som landbruk, helse, energi og miljø i India.
- India har muligheten for å framstå som en ledende bioøkonomisk makt.
Den indiske bioteknologinæringen har potensiale til å bli juvelen i den indiske økonomien og fokusere på utfordringer innen helse, mat, energi og miljøforhold som møter det indiske folket, sa Ponnappan.
Åpner opp marked
I desember i fjor kom det en nasjonal strategi for bioteknologi i India, som blant annet tar sikte på å bygge gode globale forskningsallianser og fostre samarbeid.
- Et indo-norsk samarbeid er viktig for forskning, men åpner også opp et stort marked, sier Nagothu Udaya Sekhar, leder for International Department ved NIBIO.
Han sier det er svært viktig for NIBIO som ledende institutt på bioøkonomi i Norge, å organisere en slik plattform der det er rom for å skape de riktige nettverkene og styrke videre samarbeid.
Sekhar tror NIBIO og Norge vil kunne dra nytte av Indias ekspertise innen bioteknologi, mens Norge blant annet har høy kompetanse på verdiskapning i verdikjedene for mat, skog og andre biobaserte næringer, som vi kan dele med India.
- Å møtes på en slik workshop skaper ideer og motiverer til fremtidig samarbeid mellom India og Norge, avslutter han.
KONTAKTPERSON
Bakgrunn
Indo-Norwegian joint workshop on bioeconomy ble holdt i Oslo 6-7 september 2016 i regi av Norsk Institutt for bioøkonomi (NIBIO) og M. S. Swaminathan Research Foundation. Finansiert av Norges Forskningsråd (NFR) og Vitenskaps- og teknologidepartementet i India (DST).
KONTAKTPERSON
Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.