Mer miljøvennlige brygger og badeplasser

For å undersøke om de nye måtene å behandle trevirke på er bedre til å motstå den ugjestmilde behandlingen fra vær og vind, pælemark og pælelus blir treprøvene testet i marint miljø og sammenlignet med kjente og velbrukte metoder. Foto: Lars Sandved Dalen, NIBIO.

For å undersøke om de nye måtene å behandle trevirke på er bedre til å motstå den ugjestmilde behandlingen fra vær og vind, pælemark og pælelus blir treprøvene testet i marint miljø og sammenlignet med kjente og velbrukte metoder. Foto: Lars Sandved Dalen, NIBIO.

Tre er et miljøvennlig materiale med mange bruksområder. I samarbeid med NIBIO skal Moss Havn og Moss kommune teste ulike trebehandlinger i både badebrygger og kaianlegg. Målet er å finne den rette behandlingen for trevirke som kan motstå nedbrytning i saltvann.

Gjennom de grønne bladenes fotosyntese, binder trær CO2 fra atmosfæren i røtter, stamme og greiner. Sammenlignet med konstruksjoner i stål og betong, kan trevirke være et attraktivt og miljøvennlig materiale. Dette er tydelig innen byggenæringen på land, der tre blir stadig mer populært.

Det er imidlertid en stor utfordring med bruk av tre i marine miljøer. Små kryp, slik som pælemark og pælelus, kan spise seg inn i treverket og ødelegge det fullstendig. I tillegg vil vær og vind gi stor slitasje. 

- Ja, etter hvert som miljøskadelige kjemikalier blir faset ut, er vi nødt til å finne nye og miljøvennlige alternativer som også kan beskytte trevirket mot nedbryting og degradering i sjøvann, forklarer Andreas Treu, forsker ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) på Ås.

I samarbeid med Moss havn har NIBIO fått støtte fra Oslofjordfondet til å finne nye og innovative løsninger for bruk av tre i marint miljø.

I mai 2019 plasserte NIBIO-forskere ut trevirke av ulike treslag og ulike trebehandlinger i Moss Havn og på noen av badebryggene til skjærgårdstjenesten i Moss kommune.

Forsøkene skal gi både forskere og forvaltning erfaring med bruk av tre i marine omgivelser.

- Dette er veldig spennende. Treprøvene skal stå i kontakt med vann gjennom hele sommersesongen. Målet vårt er å undersøke hvordan de forskjellige behandlingene motstår det røffe marine miljøet, forteller Treu.

Fra forskningen - Foto Lars Sandved Dalen NIBIO
I samarbeid med Moss havn har NIBIO fått støtte fra Oslofjordfondet til å finne nye og innovative løsninger for bruk av tre i marint miljø. Ulike treslag og behandlinger skal testes i møte med sjøvann. Foto: Andreas Treu, NIBIO.

Bærekraftige havner

Forskningsprosjektet er også av stor interesse for havnevesenet.

- Dette er et prosjekt som er midt i blinken for oss, forteller havnesjef Øystein Høsteland Sundby.

Høsteland Sundby forklarer at Moss Havn ønsker å være en foregangsbedrift på å teste nye metoder for bærekraftig drift.

- Ja, ved å være med på utviklingen av nye treprodukter som kan egne seg i marine miljøer, er vi med på å skåne miljøet.

Nye metoder for trebehandling kan dessuten være gode nyheter for lønnsomheten til Moss havn, siden det kan gi reduserte kostnader til vedlikehold.

- Dersom vi finner nye metoder som får treverket til å vare lenger, kan vi på sikt spare til dels store beløp, sier Høsteland Sundby.

 

Sjøvann er krevende for trevirke – tester ny behandlingsmetode under vann

Det er flere ulike metoder for trebeskyttelse som testes i forsøkene i Moss i sommer. De ulike behandlingene varierer fra tradisjonell impregnering og tremodifisering til plastinnstøpte trestolper.

NIBIO-forsker Andreas Treu er glad for at prosjektet er i gang.

- Vi har jo i mange år forsket på trebeskyttelse, og vi forsker og utvikler nye metoder for å beskytte treverk til bruk i ulike settinger, slik som på terrasseplattinger, veggpanel, eller som nå – i et marint miljø i kontakt med saltvann.

Sjøvann er krevende for trevirke, og det er en egen såkalt bruksklasse nettopp for trematerialer som skal benyttes i kontakt med sjøvann.

Fra forskningen - Foto Lars Sandved Dalen - NIBIO - 1
Etter hvert som skadelige kjemikalier blir faset ut, er forskerne nødt til å finne nye og miljøvennlige alternativer som også kan beskytte trevirket mot nedbryting og degradering i sjøvann. Her er NIBIO-forskerne Andreas Treu og Erik Larnøy i gang med testing av ulike trebehandlingers møte med sjøvann. Foto: Lars Sandved Dalen, NIBIO.

Nå viser det seg at NIBIO-forskerne muligens har utviklet en helt ny behandlingsform som kan beskytte treverket også i maritime miljøer.

- Og for å sjekke om dette virkelig stemmer er vi nødt til å teste trevirket i et skikkelig marint miljø, og samtidig sammenligne resultatene opp mot hvordan trevirke som er behandlet med kjente og velbrukte metoder oppfører seg, forklarer treteknolog Andreas Treu.

NIBIO-forskeren er svært begeistret for samarbeidet med Moss havn og Skjærgårdstjenesten i Moss kommune.

- Det fine er at Moss havn og Skjærgårdstjenesten har ypperlige testområder for dette. For oss ved Campus Ås er dette en unik mulighet til å teste ut våre løsninger i virkelige omgivelser – i Moss havn og rundt badeplassene.

- Kombinasjonen lokal kunnskap og forskning kan skape gode resultater, påpeker Treu.

Øystein Høsteland Sundby er også svært optimistisk når det gjelder forskningssamarbeidet.

- Å teste ut de nye behandlingsmetodene på denne måten lokalt her i Moss kan gi oss nye løsninger som i fremtiden kan benyttes i hele verden. Kanskje kan forskningen her i Moss bidra til å spare både miljø og penger, avslutter havnesjefen.

 

KONTAKTPERSON
Prosjektdeltagere

Testingen av ulike typer trebehandling i Moss er støttet av Oslofjordfondet, Wopas, Kebony, Accsys Technologies (Accoya), Skjærgårdstjenesten i Moss kommune og Moss Havn. Flere av testområdene vil være i kanalen og på skjærgårdstjenestens badebrygger – steder hvor vanlige folk kan få følge med.

Pælemarken er egentlig en nyttig renovatør i havet, siden den bryter ned og konsumerer trær som transporteres ut av elver. Pælemarken skiller imidlertid ikke mellom sjødrevet treverk, kaianlegg eller trebåter. Foto: Andreas Treu, NIBIO.

Pælemark

Pælemark er marklignende muslinger i slekt med knivskjell og blåskjell, og med svært små skall som sitter forrest på dyret. Pælemarken er egentlig en nyttig renovatør i havet, siden den bryter ned og konsumerer trær som transporteres ut av elver. Pælemarken skiller imidlertid ikke mellom sjødrevet treverk, kaianlegg eller trebåter. Som liten larve fester den seg på treverk, og utvikler straks borende skjelldeler som den bruker til å raspe seg innover i treverket. Sagmugget som dannes spises av pælemarken og den kler gangen sin med kalk etter hvert som den vokser. Pælemarkens tuneller er usynlige på utsiden av trematerialet, og bare et lite hull i overflaten avslører dem. Kilde: Tre i marint miljø, fra NIBIO-brosjyren «Trebehandling - Innovasjon, metoder og trender», 2018.

Pælelus

Pælelus, eller pælekreps, gjør stor skade på treverk. Den blir rundt tre mm lang og gnager synlige ganger i overflaten på treverket. Treverket blir raskt ødelagt i overflaten og 1-2 cm inn i materialet. Kombinasjonen av pælemark, som rasper seg inn i veden, og pælelus, som gnager på overflaten, gjør at det ikke tar lang tid før treverket er fullstendig ødelagt. Kilde: Tre i marint miljø, fra NIBIO-brosjyren «Trebehandling - Innovasjon, metoder og trender», 2018.

Det er store utfordringer knyttet til bruk av tre i marine miljøer. Små kryp, slik som pælemark og pælelus, kan spise seg inn i treverket og ødelegge det fullstendig. Pælemarkens tuneller er usynlige på utsiden av trematerialet, og bare et lite hull i overflaten avslører dem. Røntgenstrålene avslører imidlertid omfanget av pælemarkens ødeleggende tuneller. Foto: Andreas Treu, NIBIO.
Temaartikkel: Tre i marint miljø

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.

Publikasjoner

Sammendrag

Holdbarhet og bruk av tre Det finnes flere prinsipper for trebeskyttelse, slik som utnyttelse av trevirkets naturlige holdbarhet, konstruktiv trebeskyttelse, bruk av impregnerte trematerialer, bruk av modifiserte trematerialer og overflatebehandling.