Utskrift
Levetiden til tre i sjøvann er ikke lett å forutsi, siden den er avhengig av tilstedeværelsen av skadegjørere som pælemark og pælelus. Er nevnte organismer til stede, er levetiden til de fleste ubehandlete europeiske treslag kort. Per i dag er det kun kreosot som er godkjent i klasse M for å beskytte mot marine skadegjørere.
Andreas Treu
Forsker
-
Divisjon for skog og utmark
(+47) 456 71 343 andreas.treu@nibio.no Kontorsted: Ås - Bygg H8
De fleste ubehandlete europeiske treslag har kort holdbarhet i sjøvann, før de blir ødelagt av marine skadegjørere. Noen tropiske treslag, som for eksempel Azobé, klarer seg imidlertid i sjøvannskontakt i mange år.
Disse marine skadegjørerne forårsaker store skader i båter, broer og marin infrastruktur.
Tradisjonelt har trebåter blitt behandlet med seltjære, hvalolje eller tretjære, men også kobber-plater ble brukt på store skip. Etter hvert har utviklingen av bunnstoff til båter blitt en viktig industri.
Fra rundt år 1900 og hundre år fremover ble det brukt mye kvikksølv- og arsenholdig bunnstoff. Dagens bunnstoff til båter inneholder gjerne kobberoksider og andre kjemikalier, som er svært giftige for marine organismer. Tributyltinn (TBT), for eksempel, er et effektivt bunnstoff som ble mye brukt. Stoffet er imidlertid svært skadelig, også for mennesker, og ble derfor forbudt i 2008.
Trematerialene til kaianlegg har blitt impregnert med kreosot siden slutten av 1800-tallet. Kreosot er svært effektivt mot pælemark, men siden det er kreftfremkallende har kreosotimpregnerte trematerialer blitt forbudt å bruke for privatpersoner. CCA (kobber-krom-arsen) har også blitt svært mye brukt til impregnering av trevirke, og fungerte bra også mot pælemark og pælelus.
Mangel på alternative trebehandlinger vil føre til at trematerialene må byttes oftere. Det forskes derfor i dag intenst på å finne nye, innovative trebehandlinger som kan hindre angrep og begroing på båter og kaianlegg.
Research activities in the field of wood protection in the marine environment in Europe have been limited and do not yet satisfy the need for new approaches to the problem of biodegradation of Wood in seawater. Alternatives to creosote treatment were tested in the marine environment in Moss harbour. Most of the treated products showed high potential as a successful treatment in this use class in the short-term, such as acetylation of wood, treatment with sorbitol and citric acid and encapsulation of wood poles with a plastic envelope. Long-term studies need to determine the service life of these products.
Timber structures in marine applications are often exposed to severe degradation conditions caused by mechanical loads and wood-degrading organisms. This paper presents the use of timber in marine environments in Europe from a wood protection perspective. It discusses the use of wood in coastline protection and archeological marine wood, reviews the marine borer taxa in European waters, and gives an overview of potential solutions for protection of timber in marine environments. Information was compiled from the most relevant literature sources with an emphasis on new wood protection methods; the need for research and potential solutions are discussed. Traditionally, timber has been extensively utilized in a variety of marine applications. Although there is a strong need for developing new protection systems for timber in marine applications, the research in this field has been scarce for many years. New attempts to protect timber used in marine environments in Europe have mainly focused on wood modification and the use of mechanical barriers to prevent colonization of marine wood borers. The importance of understanding the mechanisms of settlement, migration, boring, and digestion of the degrading organisms is key for developing effective systems for protecting timber in marine environments.