Kornet i jorda uten plan B

Hoved alt 1 B Våronn Meldal Rikstad nær

Etter opptørking og en runde med steinplukker var endelig jorda hos Sondre Rikstad i Meldal klar til såing torsdag 21. mai. I fjor sådde han det første nesten en måned tidligere. Foto: Jon Schärer.

Sterkt forsinket – men endelig kom såkornet i jorda i Trøndelag. En kald og våt vår gjorde det ekstra spennende for Sondre Rikstad og andre kornbønder i Midt-Norge. Det er ikke første gang, og derfor har NIBIO undersøkt alternative strategier i prosjektet «Våronn plan B».

- I fjor startet såinga 24. april, så det ble en måned senere i år. Det normale er rundt 1. mai, sier Sondre Rikstad. Han og familien driver gård med avlsegg (rugeegg) og korn i Meldal i den nye Orkland kommune. Gården ligger på lett sandjord ved elva Orkla, 157 meter over havet. Med denne jordtypen kom våronna fort i gang når det først ble litt varme.

Omslaget kom sist uke, så nå har Rikstad og mange andre bønder i Trøndelag endelig sådd det meste av kornet. For Sondre Rikstad sin del, dreier det seg om 330 dekar med bygg, havre samt erter. 

Reinsbukker 2020 justert _Kvikne foto Kari Nystuen (2).jpg
Det er fortsatt mye snø i fjellet, og i Kvikne på grensa til Trøndelag har bukkeflokker fra Forollhogna-stammen trukket ned på barflekker mot bygda. Foto: Kari Nystuen.

Prosjekt Våronn plan B

- Heldigvis ser det ikke ut til at noen trenger en plan B i vår, sier forsker Randi Berland Frøseth i Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO). Krevende forhold kommer år om annet, og da kan det være lurt å ha noen alternativer. For eksempel når det er for bløtt og jorda ikke tørker opp. Eller når det er utsikter til mye regn, og en derfor må gjennomføre arbeidet på kortere tid.

- Altså en effektivisering gjerne med utradisjonelle løsninger, sier Berland Frøseth.

Bakgrunnen for prosjektet var den ekstremt bløte og vanskelige våren i Trøndelag i 2015. Da måtte noen så korn med kunstgjødselspreder, enkelte direkte i plognaden.  Nå i vår er prosjektet «Våronn plan B» ferdig, der rapporten beskriver effekt og resultater av ulike praktiske tiltak fra feltforsøk.  

Kultivator 1 Randi B Frøseth..JPG
Kultivator med skåler en av flere kultivatorer som ble testet for å lage såbed til korn på upløyd jord. Foto: Randi Berland Frøseth.

Snørikt og sen vår

- Det så vanskelig ut, men omslaget kom omsider nå den siste uka, sier NLR-rådgiver i Trøndelag, Anders Eggen. Han anslår at i Trøndelag var bare ti prosent av kornet sådd før 17. mai. Det normale er vel 70 prosent. Men de siste dagene med sol og varme har jorda tørka opp, og det det meste er forhåpentligvis sådd ut nå, mener Eggen. Det gjelder både sandjord og leirjord.

- Det er store variasjoner. Noen er tre uker etter skjema, andre en uke. Så i snitt tror jeg våronna er vel 14 dager etter «normalen» i Trøndelag, mener Anders Eggen. Sommeren får mye å si for resultatet. Også for graset, der førsteslåtten blir senere enn normalt.

I Meldal setter også Sondre Rikstad sin lit til en god sommer. Men en konsekvens blir trolig en ekstra stor belastning på kornmottaket i høst. Vanligvis såes kornet til litt ulike tidspunkt i distriktet. Men i år gjør alle våronna samtidig, og det dermed kan bli ekstra trøkk om alle skal treske og levere korn til samme tid. De færreste i distriktet, Sondre Rikstad inkludert, har nemlig egen korntørke.

Anders Eggen NLR 2017. j.sch.JPG
Anders Eggen i NLR Trøndelag tror bare ti prosent av kornaralene i Trøndelag var sådd ferdig før 17. mai i år. Arkivfoto: Jon Schärer.

Testet ulike strategier

- Våronna utgjør ei kritisk fase i dyrkingen av vårkorn. Utsatt såtid reduserer avlingsutbytte, mens bearbeiding av våt jord ødelegger jordstruktur og hemmer plantevekst. Det sier Randi Berland Frøseth, som har ledet utviklingsprosjektet «Våronn plan B».

Ulike aktuelle metoder og redskap for forenklet våronn ved laglige og mindre laglige jordforhold, ble testet med hensyn til effekt på kornavling og jordstruktur.  Forsøkene ble gjort både på leirjord og sandjord ved NIBIO Kvithamar i Trøndelag i 2017 og 2018.

Feltforsøkene inkluderte både redskap som kan bidra til redusert kjørebelastning ved ulaglige forhold, samt redskap som kan bidra til å redusere antall operasjoner og dermed nødvendig tidsbruk i en hektisk våronnsperiode.

- Resultatene viste at en lykkes best om en har tatt noen forholdsregler høsten før, sier NIBIO-forsker Randi Berland Frøseth. Enten ved å kutte eller fjerne halmen og gjennomføre tiltak mot flerårige ugras.

- Når dette forarbeidet var gjort fant vi ikke forskjell i byggavling etter bruk av ulike kultivatorer på upløyd laglig jord.

Såkorn traktorspor  foto Jørgen Kjenstad.JPG
Slik så det ut etter såing med sentrifugalspreder i Snåsa våren 2015. Lett traktor med tvilling ga god bæreevne. Foto: Jørgen Kjenstad.

Vanskeligere på leirjord

Forsøkene viste også at det kan være vanskeligere å få bra resultat av forenklet jordarbeiding på leirjord enn sandjord. Bruk av direktesåmaskin om våren på ulaglig høstpløyd jord, ga i ett av to år litt høyere avling enn bare breisåing på jordoverflaten.

- Det hadde ingen innvirkning på kornavlingen om det ble harvet før eller etter breisåing, sier Berland Frøseth. Det betyr at sentrifugalspreder, som mange har tilgjengelig, kan brukes til såing. Dette tiltaket er altså bare aktuelt når jorda er for fuktig til at det er forsvarlig å foreta jordarbeiding.

På upløyd ulaglig jord var det derimot større utfordring med direktesåing. Men også breisåing etter bruk av en lettere kultivator, viste stor avlingsvariasjon mellom jordtype og år, sier Randi Berland Frøseth i NIBIO.

KONTAKTPERSON
2-9-12.jpg
Fakta om "Våronn plan B"

Tre-årig prosjekt (2017 – 2020) for å kunne anbefale alternative våronnstrategier i korndyrking, tilpassa ulik jordtype og laglighet i jorda.

Prosjektleder Randi Berland Frøseth, NIBIO. Leder styringsgruppe: Wendy Waalen, NIBIO

Praktiske forsøk gjennomført ved NIBIO avdeling Kvithamar ved forsker Anne Kari Bergjord Olsen og forskningstekniker Lasse Weiseth.

Finansiering: Landbruksdirektoratet (Klima- og miljøprogrammet) og Fylkesmannens Landbruksavdeling i Nord-Trøndelag. Felleskjøpet Agri har bidratt med utlån av jordarbeidingsredskaper til feltforsøkene.

Resultater fra spørreunersøkelse

Vanskelig våronn i Trøndelag i 2015 medførte rundt 350 søknader om avlingsskadeerstatning. Spørreundersøkelsen NIBIO gjennomførte blant kornprodusenter i Trøndelag ved årsskiftet 2017/2018, viste at flertallet av gårdbrukerne (81 %) hadde ikke erfart å måtte forenkle våronna eller opplevd å søke avlingsskadeerstatning på grunn av vanskelig våronn.

De aller fleste hadde likevel gjennomført endringer i korndyrkinga som kan tilskrives tilpasning til vanskelige værforhold.

Redusert vårgjødsling og delt gjødsling viste seg å være svært utbredt, og dette er tiltak som også kan bidra til redusert miljøbelastning. Andre tiltak som ble brukt, som mest mulig jordarbeiding om høsten og tidligere våronn, kan være i konflikt med miljøtiltak for å redusere erosjon og avrenning.

Resultatene viste at forenklet jordarbeiding praktiseres, og at det er bevissthet rundt bruk av lettere traktor og redskap for å takle ulaglig jord og for å unngå jordpakking.

Flere resultater fra spørreundersøkelsen finnes i artikkelen «Våronn under ulaglige forhold» i Jord- og Plantekultur 2020, NIBIO BOK 6 (1).

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.