Klimaendringer fremmer barkbilleangrep i nord

granbarkbiller_i_gangsystem_foto_bjørnøkland_dscn0708_cropped

Granbarkbiller i gangsystem. Foto: Bjørn Økland.

Granbarkbillen drepte nær 10 millioner kubikkmeter gran under utbrudd i Sør-Skandinavia på 1970-tallet. Nye studier indikerer at det kan bli store billeangrep i de nordlige granskogene i fremtiden.

Klimaeffekter på de alvorligste insektskadegjørerne i jord- og skogbruk er under lupen i en ny bok fra internasjonale forskere (Climate Change and Insect Pests, CABI, Wallingford, UK). Et eget kapittel er viet granbarkbillen som drepte mer enn 150 millioner kubikkmeter gran i Europa fra 1950 til 2000. Denne arten har hatt gjentatte utbrudd flere steder i Europa. For eksempel er det nå et utbrudd i Slovakia og så langt har billene drept mer enn 13 millioner kubikkmeter gran. På 1970-tallet gikk det med gran til en verdi av rundt 500 millioner kroner under barkbilleutbrudd på Østlandet. 

ef-20151105-095004.jpg
Forsker Bjørn Økland med ny bok om klimaeffekter og insektskadegjørere. Foto: Erling Fløistad.

Utbrudd i nye områder

– I dette bokkapittelet har jeg samarbeidet med forskere fra Østerrike og Italia for å få med kunnskap fra hele Europa. Vi summerer opp det vi vet og prøver å tolke det vi tror vil skje, sier seniorforsker Bjørn Økland fra Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO).

– Vi ser nå en tendens til økende barkbilleutbrudd lenger mot nord i Europa, forklarer han. 

Lengst nord i granas utbredelsesområde i Europa finnes store områder med granskog som så langt har vært forskånet for utbrudd. Granbarkbillen er til stede her, men temperaturen har trolig vært for lav. Dette har imidlertid endret seg:

- Under de varme somrene i 2008 og 2009 så vi en kraftig økning av barkbiller i overvåkings­fellene og forekomst av drept skog i Trøndelag og på Helgeland. Nivået var jevnstort med Østlandet, og det er uvanlig for en landsdel som har hatt lite problemer med granbarkbillen før, sier Økland. 

Etter denne perioden hadde Norge flere regnfulle somrer, men lenger øst i Finland fortsatte det med noen år med varme somrer. Også her ble det registrert store barkebilleangrep i nye områder.

– Økningen har vært særlig stor i Finland etter 2010. Vi setter dette i sammenheng med et varmere klima, sier forsker Henri Vanhanen ved Natural Resources Institute Finland (Luke). 

– Skogskader av granbarkbillen har vært sjeldent her, men i de siste årene har vi sett en kraftig økning av mengden av barkbiller og billeangrep, sier Vanhanen.

barkbilleutbrudd_tatrafjell_slovakia_sept2007_foto_bjørnøkland_6_img_0877.jpg
Barkebilleutbrudd i Tatrafjellene, Slovakia. Foto: Bjørn Økland.


Sultne biller

Store vindfellinger kan i mange tilfeller være foranledningen for billeangrep. Etter en storm vil billene angripe vindfallet de første par årene, og når billepopulasjonen har vokst seg stor, kan billene gå løs på stående skog.

– Under slike forhold har vi her i Norge flere eksempler på at billene gjør stor skade på friske trær, sier Økland.  

– Det er sannsynlig at granbarkbillen, som en vekselvarm organisme, reagerer på endringer i klimaet - særlig økt temperatur. Utbredelse og endringer i reproduksjon og livssyklus hos billen ved økt temperatur er allerede godt dokumentert. Vi vet også at endringer i klimaet kan svekke gran og gjøre de mer utsatt for billeangrep i noen områder. Foreløpig mangler vi imidlertid tilstrekkelig med data for å kunne fullt ut dokumentere effekten på mengden av granbarkbiller og skogskader i felt, opplyser han.

Hva som er fatal størrelse på en billepopulasjon, vil variere ut fra forholdene. Langvarig tørke og andre faktorer som svekker trærnes motstandskraft, bestemmer således hvor mange biller som skal til for å ta knekken på levende trær. I boken fremhever forskerne at modell­simuleringer viser at klimaendringer som gir flere stormer og tørkeperioder, vil kunne gi hyppigere og kortere barkbilleutbrudd. Varmere somrer kan føre til at vi får to generasjoner per sommer i stedet for én, og dermed to perioder der billene angriper skog. 

– Flere forhold tyder på at klimaendringer kan føre til økt risiko for barkbilleutbrudd i nordlige landsdeler med mye gammelskog som hittil har vært forskånet for store utbrudd. 

– Dersom varmere somrer fører til to barkbillegenerasjoner per år, innebærer dette to flukt­perioder og en markert økning i antall angrep på stående trær hvert år. Effekten forsterkes dessuten av at grana ser ut til å ha mye lavere motstandskraft mot barkbilleangrep på sensommeren når en eventuell andre generasjon vil angripe.

Overvåker situasjonen

I Norge har vi overvåket barkbillepopulasjonene med feromonfeller fra mer enn 100 kommuner hvert år siden 1979, sier Økland.

– I tillegg til å gi data for forskning på klimaeffekter, så er dette et viktig verktøy for skogforvaltningen i Norge.

– Når det er mye biller, vet vi at sjansen for utbrudd er stor, sier han.

– Rask opprydding etter store vindfellinger kan bidra til å holde billepopulasjonene nede. Det gjelder å ta ut angrepne trær før neste generasjon med biller flyr ut, avslutter han.

KONTAKTPERSON
Fakta om barkebiller

  • Det finnes mer enn 60 barkbillearter i Norge og 6000 på verdensbasis.
  • Stor granbarkbille er den eneste i Norge som angriper levende trær og kan skape utbrudd med drept granskog.
  • Granbarkbillen er knyttet til gran, og angriper ikke furu eller andre treslag.
  • Gran er økonomisk viktig for skogbruket og også den viktigste trearten i volum her til lands.
  • Dreping av granskog påvirker et stort antall arter, siden gran er en nøkkelart i skogøkosystemene.
  • Granbarkbillen er utbredt i grandistriktene på Østlandet, Sørlandet og i Trøndelag og Nordland.
  • Fluktperioden finner sted i mai–juni når dagtemperaturen når opp i ca. 18 °C.
  • Billene livnærer seg vanligvis av vindfall og døende trær, men ved stor oppformering ved for eksempel vindfall og tilgang på tørkestressede trær kan billene angripe levende trær.
  • Angrep kan oppdages når det samler seg brunt boremel på barken og på bakken rundt stammen.
  • Ved store vindfellinger bør angrepne trær ut av skogen så fort som mulig og før den nye billegenerasjonen forlater dem. Klekking av nye biller starter i juli.
  • Granbarkbillen påførte skogbruket store skader på 1800-tallet, og i 1970-årene drepte den omkring 1 million trær i den sørlige delen av Hedmark.

 

Ips typographus_b.jpg Stor granbarkbille. Foto: Karsten Sund.

 

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.