Hopp til hovedinnholdet

Kirsebærbladlusa kan bekjempes med naturlige fiender

ef-20110601-093502-2

Kirsebærbladlus. Foto: Erling Fløistad.

Kirsebærbladlus er et velkjent problem i frukthager. Og med mauren som egen bodyguard kan den ofte få kose seg i fred med plantesaften. Det er derfor viktig å stoppe maurens adkomst og ta vare på naturlige fiender som dreper kirsebærbladlusa, sier insektsforsker.

Kirsebærbladlus ble første gang påvist i Norge i 1874 og opptrer hvert år alle steder der det dyrkes kirsebær. Denne bladlusa har et imponerende reproduksjonspotensial og kan gjøre stor skade på unge kirsebærtrær og på nye skudd på eldre kirsebærtrær.

ef-20110601-115849-2
Kirsebærbladlus - voksne og unger. Foto: Erling Fløistad.

 

Øker raskt

“Kirsebærbladlusa overvintrer som egg ved knoppbasen. Når knoppene på kirsebærtreet sveller om våren, begynner det å strømme plantesaft rundt i planta. Da klekkes eggene, og ut kommer vingeløse bladlus kalt stammødre.  Disse føder levende og vingeløse døtre som igjen føder døtre osv. Da øker bladluspopulasjonen raskt!” forteller Nina Svae Johansen, insekstforsker ved NIBIO i Ås.

Ifølge Svae Johansen blir bladluskoloniene på kirsebærskuddene faktisk så store at det etter hvert blir trangt om plassen og lite mat for bladlusa:

“Fra begynnelsen av juni blir det derfor født døtre som utvikler vinger som voksne og disse flyr over på urteaktige planter som maure, øyentrøst og veronika. Noen bladlus blir igjen på kirsebærtrærne over sommeren, men disse dør ut etter hvert.

“I hele sommerperioden produseres det altså bare hunner. Men på høsten blir det igjen født døtre som utvikler vinger og som flyr fra sommervertene tilbake til kirsebærtrærne. Der blir det produsert både hunner og hanner som parer seg. Hunnene legger så egg som overvintrer ved knoppene til neste vår.

“Disse eggene tåler mange minusgrader og overlever fint en vanlig norsk vinter,” sier hun.

ef-20110622-115125-2
Mengder av kirsebærbladlus. Foto: Erling Fløistad.

En god hjelper

Nymfer og voksne bladlus suger saft fra silvevet til unge, grønne skudd og blader. Ved denne sugingen får de i seg så mye sukker i forhold til nitrogen at de må kvitte seg med sukkeroverskuddet. Dette gjør de gjennom å skille ut et sukkerholdig sekret som kalles honningdugg – et seigt, søtt belegg som drypper ned på bladverk og frukt. Det er honningduggen som gjør at kirsebærlusa har fått sin egen bodyguard:

”Maur er glad i honningdugg. De holder bladlus som husdyr og ‘melker’ dem for det sukkerholdige honningdugget. Det sies at mauren til og med kan bære med seg bladlus fra de nederste skuddene til nye skudd lenger opp i treet. Som takk for maten beskytter mauren derfor bladlusa ved at den eter eller jager vekk de naturlige fiendene til bladlusa,” forklarer insekstforskeren.

Kan du se maur som farter opp og ned stammen på kirsebærtreet, bør du ta en nærmere titt på unge skudd og blader og se etter bladlusangrep. “Det er et tegn på at det er bladlus i treet,” sier hun.

ef-20110622-112929-2
Bladkrølling forårsaket av kirsebærbladlus. Foto: Erling Fløistad.

Sett en stopper for mauren

Hva kan så hageeiere og kirsebærprodusenter gjøre for å sikre seg mot stusselige fruktfat denne sommeren? Ifølge Svae Johansen kan du for eksempel prøve å feste en limring eller belte av insektlim på stammen, større greiner og eventuelle andre atkomstveier for mauren for å hindre at den kommer fram til bladlusa i treet.

“Limet bør smøres på en elastisk tape som festes rundt stammen eller greinene. Da kan den skiftes når limet ikke er godt nok lenger og du unngår å skade barken. Ved å holde mauren vekk øker sjansen for at nyttedyrene kommer til bladlusa og dreper dem,” påpeker hun.

Nyttedyr som spiser eller dreper kirsebærbladlus er bl.a. nebbteger, marihønelarver, blomsterfluelarver og gulløyelarver. Bladlusa parasitteres også av flere snyltevepsarter. Sopper i slekta Entomophtorales kan også infisere og drepe bladlusa, sier Svae Johansen.

“Prøv å ta vare på de naturlige fiendene som dreper kirsebærbladlusa. Ikke bruk sprøytemidler som dreper rovdyr, snylteveps og insektpatogensopp,” legger hun til.

ef-20140527-105456
Kirsebærbladlus, maur og marihøne. Foto: Erling Fløistad.

 

Flere metoder

Andre metoder som kan benyttes er blant annet å drepe bladlusa med fingrene (litt grisete, men…) samt å knipe vekk skudd med angrep for å hindre videre spredning i treet.

“Det er også effektivt å sprøyte treet med vegetabilsk olje som rapsolje, soyaolje eller solsikkeolje om våren når knoppene sveller for å kvele de små bladlusene rett før eller i det de klekker. Oljen må blandes med grønnsåpe til en ‘majones’ før vann tilsettes. Bruk 2dl olje til 10 liter vann. Det lønner seg å sprøyte rett før en varmeperiode,” opplyser Svae Johansen

På små trær kan du prøve å sprøyte på angrepne blader og skudd med en blanding av grønnsåpe og vann (ca. 0,5 l grønnsåpe til 10 l vann), men dette kan svi bladverket påpeker hun:

“Du må treffe bladlusene med grønnsåpeblandingen for at de skal dø eller vaskes vekk. Dette kan være vanskelig å få til siden bladlusa lever inne i ’bladkrøllene’. Rent vann med litt trykk kan gjøre nesten samme nytten som grønnsåpeblanding, men ikke bruk så stort trykk at treet skades.”

Ukas småkryp logo.jpg
Kirsebærbladlus

Latinsk navn: Myzus pruniavium på søtkirsebær og M. cerasi på surkirsebær.

Insektgruppe: Overfamilie - Aphidoidea, familie egentlige bladlus (Aphididae)

Utseende/Kjennetegn: Den voksne kirsebærbladlusa er 1,8-2,6 mm lang. De er glinsende svarte (voksne) eller mørke brune (nymfer) når de er på kirsebær, og mørkebrune, olivengrønne eller gulgrønne når de er på urter. Eggene er svarte, ovale og er rundt 1 mm lange.

Økologisk rolle: Plantespiser

Betydning for hagen (og for kommersiell kirsebærdyrking):Skadedyr

Hvor finner du den: Over hele Østlandet, Sørlandet og Vestlandet i områder der det dyrkes søtkirsebær. Svarte egg finnes ved basis av knoppene på kirsebærtrærne tidlig på våren. Nymfer og voksne sitter på nye skudd og på undersiden av blada - om høsten kan de også finnes på bær og fruktstilker.

Symptomer og skader på planter:

Blad

Angrepne blader i enden på greinene krøller seg sterkt. Ved sterke angrep kan den ytterste delen av greina dø.

Skudd og små trær
Ved sterke angrep kan skuddene bli forkortet og kan dø.

Frukter
Bladlusa skiller ut honningdogg som gjør at stilken og fruktene blir klissete. Det kan også vokse svertesopper i honningdugget slik at bærene blir svartflekkete.

Tiltak i hage:

  • Å ta vare på de naturlige fiendene som dreper kirsebærbladlusa.
  • Fest en limring/belte av insektlim på stammen og større greiner for å hindre mauren å komme fram til bladlusa i treet.
  • Drepe bladlusa med fingrene, knipe vekk skudd med angrep for å hindre videre spredning i treet.
  • Lage overvintringsbur for gulløye
  • Sprøyte treet med vegetabilsk olje (f.eks. rapsolje, soyaolje eller solsikkeolje) om våren.
  • Sprøyte på angrepne blader og skudd med en blanding av grønnsåpe og vann

 

Kilde: Nina Svae Johansen, NIBIO.

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.