Kirsebærbladlusa kan bekjempes med naturlige fiender

Kirsebærbladlus ble første gang påvist i Norge i 1874 og opptrer hvert år alle steder der det dyrkes kirsebær. Denne bladlusa har et imponerende reproduksjonspotensial og kan gjøre stor skade på unge kirsebærtrær og på nye skudd på eldre kirsebærtrær.

Øker raskt

“Kirsebærbladlusa overvintrer som egg ved knoppbasen. Når knoppene på kirsebærtreet sveller om våren, begynner det å strømme plantesaft rundt i planta. Da klekkes eggene, og ut kommer vingeløse bladlus kalt stammødre.  Disse føder levende og vingeløse døtre som igjen føder døtre osv. Da øker bladluspopulasjonen raskt!” forteller Nina Svae Johansen, insekstforsker ved NIBIO i Ås.

Ifølge Svae Johansen blir bladluskoloniene på kirsebærskuddene faktisk så store at det etter hvert blir trangt om plassen og lite mat for bladlusa:

“Fra begynnelsen av juni blir det derfor født døtre som utvikler vinger som voksne og disse flyr over på urteaktige planter som maure, øyentrøst og veronika. Noen bladlus blir igjen på kirsebærtrærne over sommeren, men disse dør ut etter hvert.

“I hele sommerperioden produseres det altså bare hunner. Men på høsten blir det igjen født døtre som utvikler vinger og som flyr fra sommervertene tilbake til kirsebærtrærne. Der blir det produsert både hunner og hanner som parer seg. Hunnene legger så egg som overvintrer ved knoppene til neste vår.

“Disse eggene tåler mange minusgrader og overlever fint en vanlig norsk vinter,” sier hun.

En god hjelper

Nymfer og voksne bladlus suger saft fra silvevet til unge, grønne skudd og blader. Ved denne sugingen får de i seg så mye sukker i forhold til nitrogen at de må kvitte seg med sukkeroverskuddet. Dette gjør de gjennom å skille ut et sukkerholdig sekret som kalles honningdugg – et seigt, søtt belegg som drypper ned på bladverk og frukt. Det er honningduggen som gjør at kirsebærlusa har fått sin egen bodyguard:

”Maur er glad i honningdugg. De holder bladlus som husdyr og ‘melker’ dem for det sukkerholdige honningdugget. Det sies at mauren til og med kan bære med seg bladlus fra de nederste skuddene til nye skudd lenger opp i treet. Som takk for maten beskytter mauren derfor bladlusa ved at den eter eller jager vekk de naturlige fiendene til bladlusa,” forklarer insekstforskeren.

Kan du se maur som farter opp og ned stammen på kirsebærtreet, bør du ta en nærmere titt på unge skudd og blader og se etter bladlusangrep. “Det er et tegn på at det er bladlus i treet,” sier hun.

Sett en stopper for mauren

Hva kan så hageeiere og kirsebærprodusenter gjøre for å sikre seg mot stusselige fruktfat denne sommeren? Ifølge Svae Johansen kan du for eksempel prøve å feste en limring eller belte av insektlim på stammen, større greiner og eventuelle andre atkomstveier for mauren for å hindre at den kommer fram til bladlusa i treet.

“Limet bør smøres på en elastisk tape som festes rundt stammen eller greinene. Da kan den skiftes når limet ikke er godt nok lenger og du unngår å skade barken. Ved å holde mauren vekk øker sjansen for at nyttedyrene kommer til bladlusa og dreper dem,” påpeker hun.

Nyttedyr som spiser eller dreper kirsebærbladlus er bl.a. nebbteger, marihønelarver, blomsterfluelarver og gulløyelarver. Bladlusa parasitteres også av flere snyltevepsarter. Sopper i slekta Entomophtorales kan også infisere og drepe bladlusa, sier Svae Johansen.

“Prøv å ta vare på de naturlige fiendene som dreper kirsebærbladlusa. Ikke bruk sprøytemidler som dreper rovdyr, snylteveps og insektpatogensopp,” legger hun til.

Flere metoder

Andre metoder som kan benyttes er blant annet å drepe bladlusa med fingrene (litt grisete, men…) samt å knipe vekk skudd med angrep for å hindre videre spredning i treet.

“Det er også effektivt å sprøyte treet med vegetabilsk olje som rapsolje, soyaolje eller solsikkeolje om våren når knoppene sveller for å kvele de små bladlusene rett før eller i det de klekker. Oljen må blandes med grønnsåpe til en ‘majones’ før vann tilsettes. Bruk 2dl olje til 10 liter vann. Det lønner seg å sprøyte rett før en varmeperiode,” opplyser Svae Johansen

På små trær kan du prøve å sprøyte på angrepne blader og skudd med en blanding av grønnsåpe og vann (ca. 0,5 l grønnsåpe til 10 l vann), men dette kan svi bladverket påpeker hun:

“Du må treffe bladlusene med grønnsåpeblandingen for at de skal dø eller vaskes vekk. Dette kan være vanskelig å få til siden bladlusa lever inne i ’bladkrøllene’. Rent vann med litt trykk kan gjøre nesten samme nytten som grønnsåpeblanding, men ikke bruk så stort trykk at treet skades.”