Hopp til hovedinnholdet

Kan være et mer miljøvennlig alternativ til veisalt

20181107_Multiparametersensor ved utløpet av Østensjøvanent

NIBIO har overvåket inn- og utløpsbekker ved Østensjøvannet i forbindelse med testing av natriumformiat som avisningsmiddel i området. Her ser vi multiparametersensor ved utløpet av Østensjøvannet som måler pH og en rekke andre forhold. Foto: Johanna Skrutvold.

De siste to vintrene har NIBIO overvåket bekkene inn og ut av Østensjøvannet for å finne ut om natriumformiat som avisningsmiddel gir mindre miljøproblemer enn vanlig veisalt. Resultatene fra felt gir ikke entydige svar, men alt i alt ser det ut til at formiatbaserte avisningsmidler kan være et godt alternativ.

Hvert år brukes det mer enn 7000 tonn veisalt (NaCl) som avisningsmiddel på Oslos kommunale veier. På grunn av de negative effektene av veisalting, har Bymiljøetaten testet ut alternative og mer nedbrytbare avisningsmidler på vei- og sykkelveinettet. Ett av midlene som har blitt testet ut er natriumformiat, et avisningsmiddel som bl.a. blir brukt på flyplasser. Avisningsmiddelet har blitt testet ved Østensjøvannet i Oslo, nærmere bestemt på Eterveien og en del av Østensjøveien.

 

Har overvåket inn- og utløpsbekker

For å undersøke om natriumformiat faktisk gir mindre miljøproblemer enn vanlig veisalt, har NIBIO overvåket bekkene til og fra Østensjøvannet.

Leder for prosjektet, NIBIO-forsker Johanna Skrutvold, sier at natriumformiat ikke ser ut til å ha gitt mer miljøproblemer enn veisalt.

Dette til tross for at formiater kan gi en økt organisk belastning i vann ettersom nedbrytingen av stoffet krever oksygen. Oksygenforholdene i vannet kan dermed bli dårligere, særlig på bunnen.

– Dårlige oksygenforhold i vann er selvsagt uheldig for organismene som lever der. I Østensjøvannet har imidlertid ikke oksygenforholdene blitt verre etter overgangen fra vanlig salt til natriumformiat som avisningsmiddel, forteller hun.

På grunn av stor belastning fra kloakk og annen forurensning er oksygenforholdene i Østensjøvannet langt fra optimale vinterstid.

– Når det er sagt, er Østensjøvannet godt rustet mot forurensningsbelastning fordi den er såpass grunn og avlang. Det betyr at det er relativt god sirkulasjon i vannet, i motsetning til i dypere innsjøer der man kan få en varig sjiktning med saltvann i bunn, sier hun.

Hun understreker at det kun er en liten del av det totale arealet som har blitt undersøkt. Dermed er det fortsatt usikkerhet knyttet til hvilken effekt store formiatmengder eventuelt kan gi, og også hvilke langtidseffekter natriumformiat kan ha.

20181207_112700.jpg
Et kontrollert sprutforsøk på plantede thuja-planter ga litt større skader som følge av natriumformiat enn vanlig salt. Det oppstod også skader på de grønne delene av plantene som ble sprutet med rent vann, mest sannsynlig på grunn av frost. Foto: Helen French.

Sprutforsøk på thuja-planter

I tillegg til å foreta automatiske målinger for oksygen og ledningsevne ved utløpsbekkene til Østensjøvannet, har Skrutvold og kollegene foretatt et kontrollert sprutforsøk på thuja-planter. Veisalt har nemlig en tendens til å forårsake skader på plantene som vokser langs veien, blant annet på grunn av sprut fra forbipasserende biler.

Fordi det er vanskelig å se om skadene på eksisterende vegetasjon langs veibanen skyldes vanlig veisalt eller natriumformiat, plantet forskerne thuja-busker på et forsøksfelt i Ås som deretter ble sprutet på med ulike avisningsmidler vinteren 2018/19.

– Resultatene fra forsøket på de grønne delene av thuja-buskene ga litt større skader som følge av spruting med natriumformiat enn vanlig salt ved samme konsentrasjon, men forskjellene var minimale, forteller Skrutvold.

Hun påpeker at det også oppstod skader på de grønne delene av plantene som ble sprutet med rent vann, mest sannsynlig på grunn av frost.

– Ute i felt er det mange faktorer som spiller inn, for eksempel avstand fra vei, temperatur, solinnstråling, vind og hastighet på passerende biler. Kjører biler fort, sprutes det mer på plantene og skadeomfanget øker, forklarer Skrutvold.

– Er det tørt og kaldt i luften, kan man dessuten få de høyeste konsentrasjonene på plantene fordi rester av avisningsmidler på veien fraktes via luft som aerosoler, eller oppkonsentreres på selve plantene ved tørking, legger hun til.

20190226_IMG_3004.JPG
Thujaplanter på campus Ås. Foto: Helen French.

Løser seg opp i leirjord

Det er altså noe usikkerhet knyttet til hva slags skader som kan være forårsaket av det ene eller det andre avisningsmiddelet, også fordi det under den første vinteren i overvåkingsperioden ble saltet med både natriumformiat og vanlig veisalt. Likevel mener forskerne at natriumformiat kan være et miljøvennlig alternativ, i hvert fall så lenge det ikke er nødvendig å sprøyte med betraktelig høyere konsentrasjoner formiat enn vanlig veisalt for å oppnå samme effekt.

– Formiat er ifølge litteraturen lite giftig for organismer på land og i vann. Og med tanke på korrosjon, er formiat et betydelig bedre alternativ enn vanlig salt. Det er nettopp derfor det brukes som avisningsmiddel på mange flyplasser, sier Helen French som har vært fagansvarlig for prosjektet.

I motsetning til vanlig salt, brytes formiat ned til vann og karbondioksid. Selve nedbrytningen bruker mindre oksygen enn andre organiske avisingsmidler, for eksempel acetat.

– Laboratorieforsøk har dessuten vist at naturlige mikroorganismer i leirjorden rundt Østensjøvannet raskt fortærer formiat. Derfor er det en fordel at kjemikaliene infiltrerer i jorda langs veibanen og ikke renner av direkte til lokale bekkesystem, sier French.

 

Mer miljøvennlig gitt visse forhold

Alt i alt tilsier resultatene fra overvåkingen at en overgang til bruk av natriumformiat ikke gir grunn til bekymring for miljøet dersom den totale mengden avisningsvæske ikke blir større enn ved bruk av vanlig veisalt, i hvert fall ikke på veibanen ved Østensjøvannet.

– Det er viktig å påpeke at effekten på det lokale miljøet langs en vei vil avhenge av mengden avisningsmidler som blir brukt, samt lokale forhold som for eksempel hvilke planter som vokser der, avstand til vei og sprutbelastning.  Hvorvidt det renner bekker som tar imot vann fra veien uten at det har gått gjennom jorda først, er også av betydning, sier Skrutvold.

– Om natriumformiat er et mer miljøvennlig alternativ totalt sett er altså avhengig av hva slags forhold det er i området der det skal tas i bruk, avslutter hun.

11-14-15.jpg
Fakta

På oppdrag fra Oslo kommune og Bymiljøetaten har NIBIO gjennomført et pilotprosjekt for miljøvennlig salting av sykkelveinettet.

Formålet med prosjektet har vært «å oppnå økt kunnskap om hvorvidt formiater kan erstatte veisalt i drift av sykkelveinettet uten at det går på bekostning av fremkommelighet, trafikksikkerhet og miljø, med formål om å minimere de negative skadevirkningene knyttet til vanlig veisalt».

NIBIO har vært involvert ved å kartlegge miljøeffektene knyttet til bruk av formiater gjennom prøvetaking av vann, jord og feltvurdering av planter i testområdet, samt kontrollerte forsøk i laboratoriet eller norsk landskapslaboratorium på Ås. Prosjektleder for arbeidet knyttet til overvåkingen av Østensjøvannet og innløpsbekkene er Johanna Skrutvold.

Helen K. French er fagansvarlig.

20180201_Bølerbekken utløp til Østensvjøvannet.jpg
Bølerbekkens utløp til Østensvjøvannet: Foto: Johanna Skrutvold.
mg20202_DSC_2927.jpg
Østensjøvannet er en av Norges rikeste innsjøer når det gjelder vann- og sumpvegetasjon, noe som danner grunnlaget for et rikt fugle- og dyreliv. Stokkand. Februar 2020. Foto: Morten Günther.
mg20202_DSC_2893.jpg
Overvintrende hvitkinngås ved Østensjøvannet, Oslo. Februar 2020. Foto: Morten Günther.

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.

Publikasjoner

To document

Abstract

Hvert år brukes det omtrent 7000 tonn vegsalt (MgCl2 og NaCl) på kommunale veger i Oslo. På grunn av de negative effektene som vegsalt kan ha, ønsker Oslo kommune å teste ut miljøvennlige alternativer til NaCl på deler av vegnettet. Formiatbaserte avisningsmidler regnes som mer miljøvennlige fordi de brytes ned og er mindre korrosive enn NaCl. Ulempen med formiat er at det blir en økt organisk belastning i resipienter og at nedbrytningen som forbruker oksygen kan forverre oksygenforholdene vinterstid. Fra februar 2018 ble formiat benyttet som avisningsmiddel på en teststrekning i nedbørfeltet til Østensjøvannet i Oslo. Det ble utført en kombinasjon av feltstudier i resipienter og kontrollerte forsøk både på laboratorium og på utearealer for å se på miljøeffektene av avisning med formiat. Overgangen til formiat så ikke ut til å ha ført til en forverring av oksygenforholdene i Østensjøvannet sammenlignet med tidligere år. Vi observerte at formiat brytes fullstendig ned i leirjord og antar at kun formiat fra overflateavrenning når ut til vannet. Alle saltskader som ble observert på vegetasjon så ut til å være sprutskader og ikke fra vegetasjonens opptak fra jord. Vi fant liten eller ingen forskjell mellom de ulike avisningsmidlene med hensyn til sprutskader på vegetasjon, ved ellers lik belastning.

To document

Abstract

Hvert år brukes det omtrent 7000 tonn vegsalt (MgCl2 og NaCl) på kommunale veger i Oslo. På grunn av de negative effektene som vegsalt kan ha, og med bakgrunn i bystyrevedtak fra 2012 om at Oslo kommune skal erstatte vegsalt med mer miljøvennlige alternativer, ønsker Bymiljøetaten å teste ut alternative miljøvennlige avisningsmidler på veg- og sykkelvegnettet. Fra februar 2018 ble natriumformiat benyttet som avisningsmiddel på Eterveien og en del av Østensjøveien langs Østensjøvannet i Oslo. Innløpsbekkene til innsjøen ble overvåket gjennom testperioden. Formiat forbruker oksygen ved nedbrytning, men ut fra sesongens resultater er det ingenting som tyder på at tilførsel av formiat har forårsaket oksygenmangel, hverken i sidebekkene eller i Østensjøvannet. Effektene av formiat på vegetasjon er vanskelig å si noe konkret om da det ble brukt vanlig vegsalt og formiat samme sesong. Systematiske undersøkelser av saltskader på vegetasjon gjennom vinteren, hyppigere prøvetaking i bekkene, samt kontinuerlig overvåking ved utløpet til Østesjøvannet er noen av tiltakene som foreslås for videreføringen av prosjektet vinteren 2018/2019.