Ikke la deg skremme av blomsterfluene

Blomsterfluene er en stor insektfamilie med mange arter. De voksne lever av pollen og nektar og er viktige pollinatorer for mange plantearter, både ville og dyrkede urter, busker og trær. Larvene hos mange arter elsker bladlus og kan renske et blad for bladlus i løpet av få dager. Andre arter har larver som lever på så forskjellige steder som i ferskvann, fuktig jord, råtehull i trær, råtne planterester, maurtuer og humle- og vepsebol. Disse kan være rovdyr eller ernære seg av dødt organisk materiale. Narsissfluene har for eksempel larver som lever i råtnende blomsterløk.

De voksne blomsterfluene har en bakkropp som er litt flattrykt, og mange arter har et mønster av svarte og gule eller oransje striper, noe som gjør at de kan ligne litt på en liten veps. Noen arter har også sterk behåring på kroppen og rundt bakparten, nesten som en liten bie eller humle.

Hageeiere tar dem ofte for å være nettopp veps, bier og humler, og mange er redd dem. Men blomsterfluene er slett ikke farlige for oss, de verken biter eller stikker. Tvert imot er de svært nyttige insekter i hagen og i naturen

Dobbel nytteeffekt

I følge Artsdatabanken er det registrert 338 blomsterfluearter i Norge. Av disse er 41 arter klassifisert som sterkt truet, 13 er sårbare og 13 er nær truet. De viktigste årsakene er negativ påvirkning på habitatene som følge av menneskeskapte arealendringer i forbindelse med utbygging, landbruk og skogbruk, og forurensning.

Men mange blomsterfluearter har heldigvis livskraftige bestander. I hagene våre kan vi på varme soldager se voksne blomsterfluer i ferd med å lete etter pollen og nektar i blomstene.

– De voksne blomsterfluene har stor betydning som pollinatorer, det vil si at de sørger for at blomstene på mange ville planter og pryd- og nyttevekster blir bestøvet og utvikler frø, frukter og bær. I tillegg lever larvene hos mange av blomsterflueartene av bladlus og kan hjelpe oss med bladlusbekjempelsen i hagen. Mange blomsterfluer har dermed en dobbel nytteeffekt for oss mennesker, opplyser insektforsker Nina Svae Johansen ved NIBIO.

Svevefluer

Ifølge Svae Johansen kan de voksne blomsterfluene lett skilles fra humler, bier og veps ved at de har rask og rykkvis flukt.

– De kan til og med fly bakover og til siden. Vingene beveges så raskt at de nesten er usynlige, og de kan stå stille i lufta, for eksempel foran en blomst mens de sannsynligvis vurderer om det er noe godt å hente der eller om de skal fly et annet sted.

På grunn av flygeegenskapene sine kalles blomsterfluene også «svevefluer» på norsk, «svirrefluer» på dansk og «helikopterfluer» (hoverflies) på engelsk. Den avanserte og raske flyvingen krever mye energi, og dette får blomsterfluene fra karbohydratene i blomsternektaren.

De voksne blomsterfluene har også mye tynnere og lysere summelyd enn veps, bier og humler som durer og brummer av gårde i saktere tempo.

– Ser du nøyere på blomsterfluene, vil du se at de har korte antenner og bare ett par vinger, mens veps, bier og humler har lengre antenner med flere ledd og to par vinger, sier hun.

Navneforvirring

Insektforskeren mener vi bør legge til rette for at blomsterfluene trives i hagen, for eksempel ved å plante sommerblomster og stauder som blomsterfluene liker, eller lage en liten blomstereng.

– Blomsterfluene er gode flygere og finner fram til hagen din dersom de synes den er attraktiv, tror Svae Johansen.

– Jeg ser av diskusjoner i diverse hus- og hagefora på internett at mange skriver at de har problemer med blomsterfluer og gir diverse råd om hvordan man blir kvitt dem. Men her er det nok en navneforvirring ute og går. Ut fra innleggene ser det ut til at det som oppleves som et problem på potteplanter antakelig er de bittesmå, gråsvarte hærmyggene og de gulbrune små frukt- og bananfluene - ikke blomsterfluer. Blomsterfluene flyr vanligvis ikke inn i stua. De lever bare ute i hage og hobbyveksthus, og er viktige nyttedyr som vi skal ta vare på, påpeker Svae Johansen.

Gomler i seg bladlus

En art som er viktig både som pollinator og som bladluspredator er dobbeltbåndet blomsterflue (Episyrphus balteatus). Den er vanlig i hagene våre, og liker seg særlig godt i gress- og blomsterenger.

Mens de voksne dobbeltbåndede blomsterfluene er aktive om dagen, jakter og angriper larvene deres bladlus om natta. De har et par kraftige munnkroker som de griper tak i bladlusa med. Deretter suger de ut innmaten av den og etterlater bare et tomt bladlusskinn.

Blomsterfluelarven kan spise 200-500 bladlus i løpet av larveperioden, avhengig av bladlusart og bladlustetthet. De tar dermed godt for seg i bladluskolonien.

Reiser til syden

Noen av blomsterflueartene tilbringer vinteren i sydligere land og flyr inn sørfra om sommeren, mens andre arter overvintrer og lever hele livet sitt her hos oss.

– Dobbeltbåndede blomsterfluer er sterke flyvere, og kan migrere over store avstander. Størsteparten av blomsterfluepopulasjonen overvintrer i Sør-Europa og Nord-Afrika, og flyr nordover til Nord-Europa og Norge om våren. Om høsten flyr de sørover igjen. Man tror også at en liten del av blomsterflue-populasjonen går i diapause som parrede hunner, og overvintrer i Nord-Europa, forteller insektforskeren.

Når det har vært gunstige forhold i vinterkvarteret, kan blomsterfluene komme til Norge i store mengder om våren. Om sommeren er dobbeltbåndet blomsterflue vanlig å finne i hele Sør-Norge og helt nord til Lofoten.

Hjelp til å finne veien til bladlusa

Dobbeltbåndet blomsterfluer besøker mange forskjellige blomster. De er svært glade i blomster i kurvplantefamilien, men søker seg også til planter i andre plantefamilier. En undersøkelse i en engelsk botanisk hage viste for eksempel at dobbeltbåndet blomsterflue besøkte tistler, haukeskjegg, hjortetrøst, ryllik, loppeurt, knoppurt, blåknapp, kardeborre, kattehale, mjølke og ormehode. Dette er antakelig bare en liten del av matseddelen. I et forsøk fra USA ble ulike blomsterfluearter fanget på silkedodre, bokhvete, honningurt, blomstrende grønnkål og sennep, agurkurt og blomkarse.

– Ta en titt etter blomsterfluer i hagen og nærmiljøet, og merk deg hvilke planter de besøker. Gjør avstanden kort fra blomster til roser og andre planter som er utsatt for bladlusangrep. Da finner blomsterfluene både næring til seg selv og bladlus til larvene uten at de behøver å lete så mye, sier Svae Johansen.

Siden larvene til dobbelbåndet blomsterflue er så grådige bladlusspisere, er det laget biologiske plantevernpreparater som har vært brukt i biologisk bekjempelse av bladlus i veksthus siden 1999 nedover i Europa. Et preparat kan for eksempel bestå av små flasker med blomsterfluepupper som klekker til voksne blomsterfluer som slippes ut i veksthuset.

– Foreløpig er produkter med dobbeltbåndet blomsterflue ikke godkjent i Norge. Dermed må vi selv sørge for at de blomsterfluene vi har i hagen finner veien inn i hobbyveksthuset ved å holde lufteluker og dører åpne på varme sommerdager.