Humlekasseprosjekt reiser mange nye spørsmål

– Våren 2021 leverte vi ut drøyt 250 humlekasser til NIBIOs ansatte, forteller landskapsøkolog og prosjektleder i NIBIO, Wenche Dramstad.

Det hele begynte som et julegaveprosjekt der NIBIOs ansatte kunne velge mellom å få en humlekasse eller en flaggermuskasse. Ett av målene var at kassene skulle gi ny kunnskap om våre flygende venner.

Lav tilslagsprosent, men mange henvendelser fra publikum

Til tross for at prosjektet har pågått i to år er det relativt få av NIBIOs ansatte som har hatt humler i kassene sine. Tilslagsprosenten synes å være svært lav. Forskerne har imidlertid mottatt mange henvendelser fra folk utenfor NIBIO. Noen har lest om prosjektet på nettet, andre har tatt kontakt etter å ha googlet «humlekasser».

– Det har vært mange ulike henvendelser, både gladmeldinger og bekymringsmeldinger. Mange har fortalt at de har satt opp humlekasser. Noen har sendt inn bilder, eller små videosnutter.

– Vi hadde jo hørt rykter om at det kunne være vanskelig å få humler til å etablere seg i kassene. Derfor er vi ikke så veldig overrasket. Noen har fått mus i kassene sine, andre har fått etablering av geithams. Noen har også rapportert om at de har fått humlebol i gamle fuglekasser.

– Tilbakemeldingene fra publikum har gitt oss ideer og inspirasjon til videre undersøkelser og nye forskningsprosjekter, forteller Dramstad.

Må kassene opp fra bakken?

– Basert på de tilbakemeldingene vi har fått om kasser der humler har etablert seg, hovedsakelig fra eksterne, kan det virke som det har noe å si at humlekassene ikke står rett på bakken. Datagrunnlaget er veldig tynt, men dette er en av de tingene det kan være aktuelt å følge opp nærmere.

– Jeg kan faktisk ikke komme på noen som har fått humlebol i en humlekasse som er plassert på bakken, forteller Dramstad. De er alltid plassert oppå noe. Dette kan kanskje være for å unngå predasjon? Vi vet for eksempel at grevlinger er veldig glade i honning – også humlehonning.

Forskerne har heller ikke fått humlebol i noen av de kassene de selv har satt ut på Ås utenfor Oslo. Dette til tross for at kassene er satt ut i litt forskjellige miljøer, og at det er observert humledronninger som driver bolsøk i det samme området.

Kan dette skyldes at kassene ikke er laget etter humlenes preferanser? Kan det være plasseringa som ikke er optimal? Er det kanskje nok av naturlige bolplasser der kassene er plassert ut, slik at humlene ikke fristes av kassene? Eller kan det være noe annet som virker inn? Vi må bare innrømme at dette vet vi fortsatt ikke.

Er det lettest å få trehumle i kassene?

– Humlenes preferanser når det gjelder bol og bolplass er sannsynligvis også artsspesifikke, forteller Dramstad.

Det er jo for eksempel kjent at jordhumlene gjerne bygger bol under bakken, for eksempel i gamle musebol, ofte med en lang gang inn til bolet.

– Jeg har hørt om enkelttilfeller der steinhumle (Bombus lapidarius) og markhumle (Bombus pratorum) har etablert seg i humlekasser. Likevel virker det som det stort sett er trehumle (Bombus hypnorum) som flytter inn i kassene. Fra litteraturen er denne arten kjent for å være ganske tolerant når det kommer til valg av boplass. Kanskje er det den mest tolerante av dem alle. Det er ikke så uvanlig at trehumla etablerer seg inne i hus, under verandaer og lignende. Jeg har til og med hørt om et trehumlebol i et teppe på en gyngestol på et rom der vinduet hadde stått lenge åpent.

Ønsker mer kunnskap om dødelighet og parasitter

– Vi har også mottatt flere meldinger om at humler har etablert seg, men at humlebolet dør ut i løpet av sommeren. Dette med dødelighet er et interessant tema som vi gjerne skulle hatt mer kunnskap om. Det er imidlertid vanskelig å forske på dette, fordi det er så vanskelig å finne humlebol i naturen.

Dramstad tror det er mange humlebol som går dukken av forskjellige årsaker. Dette kan skyldes bolets plassering, klimatiske forhold, parasitter og sykdommer. Det er ikke grunn til å tro at dødeligheten er større i humlekasser, men dette vet vi jo egentlig ikke.

– Det er flere parasitter som kan angripe humlebol, forteller hun.

En av disse er sommerfuglen humlebolvoksmott (Aphomia sociella) som finnes over hele Sør-Norge. Larvene lever i bol av stikkveps og humler, og livnærer seg på honning, blomsterstøv og yngel. Forskning fra Storbritannia viser at mer enn halvparten av alle undersøkte humlebol kan være angrepet av humlebolvoksmott, men i de fleste tilfeller klarer humlene likevel å produsere nye dronninger.

– I tillegg har vi gjøkhumlene, fortsetter landskapsøkologen. I Norge har vi sju arter av gjøkhumler som alle er sosiale parasitter. De har ikke egne arbeidere, men dronningene prøver i stedet å overta bolet og arbeiderne til sosiale humlearter.

Gjøkhumledronningene kommer på vingene litt senere på våren enn de andre humledronningene. De finner humlebol tilhørende dronninger som ligner dem selv, og dreper eller jager bort de etablerte dronningene. Så legger de sine egne egg i bolet. Humlearbeiderne får jobben med å samle næring til nye gjøkhumler.

– Hvis vi hadde visst mer om humlenes dødelighet, hadde det vært lettere å modellere hvor mange humler vi faktisk trenger i et område for at pollinering og andre økosystemtjenester skal ivaretas.

Betydningen av plassering

Som landskapsøkolog er Dramstad særlig interessert i betydningen av bol- og kasseplassering. Dette kan hun godt tenke seg å forske videre på. Med et større datamateriale burde det for eksempel være mulig å finne ut om humlene faktisk foretrekker å bygge bol over bakken.

– Vi vil oppfordre alle som har hatt humlebol i humlekasser, enten kasser de har laget selv eller kasser de har fått eller kjøpt, til å sende oss en melding med informasjon om hvorvidt kassen har stått på bakken eller ikke.

– Det hadde også vært spennende å vite hvor mange av bolene som har klart seg gjennom hele sesongen. Det vil si helt fram til høsten.

Nyttige erfaringer med folkeforskning

– Dette prosjektet har også vist at det er krevende å drive folkeforskning i Norge, forteller Dramstad. Våre erfaringer viser at folk er motivert til å delta, men at det er behov for betydelig oppfølging underveis.

– I for eksempel Storbritannia har de tilsynelatende i større grad en kultur for å delta i denne type prosjekter – kanskje fordi de har drevet med dette lenger. Folk stiller opp for å telle både insekter, blomster og annet. Her i landet har vi ikke kommet helt dit ennå.

Takket være humlekasseprosjektet har forskerne lært mer om både folkeforskning og humlebol. Likevel er det forskningens natur at man ofte sitter igjen med flere spørsmål enn svar.

– Her kastet vi oss jo ut i noe helt nytt, forteller Dramstad. Selv om vi hadde jobbet med humler før, hadde vi jo ikke jobbet med humlebol. Vi hadde heller ikke noe særlig erfaring med folkeforskning.

– Neste gang vil vi sannsynligvis få bedre svar, rett og slett fordi vi vil kunne stille bedre spørsmål, avslutter hun optimistisk.