Bønder må vurdere alternativ til plantevernmidler

Den nye forskriften om plantevernmidler trådte i kraft 1. juni i år. En av de største endringene er at integrert plantevern ikke lengre bare er en anbefaling. Det er et krav at andre metoder skal vurderes først. Velges kjemiske midler, må det begrunnes.

Alternative metoder

- Det viktigste for bøndene er at de nye journalkravene blir mer omfattende, sier seniorrådgiver Torhild Tveito Compaore i Mattilsynet. Tidligere var det nok å notere om hvilket skifte og i hvilken kultur det skulle sprøytes, samt skadegjører, preparat, dosering og tidspunkt for sprøyting. Nå skal yrkesbrukere først vurdere andre metoder, samt notere sin begrunnelse for valg av kjemisk plantevern i sprøytejournalen.

Andre metoder kan være ugrasharving eller annen mekanisk bekjemping, vekstskifte, næringstilgang eller for eksempel å ta i bruk mer resistente sorter.

- Dyrkeren skal beskrive alternativer, som for eksempel hvorfor det ikke er mulig å bruke ugrasharving. Den enkelte står fritt for hvordan en journal føres, men dokumentasjonen skal være lett tilgjengelig for Mattilsynet, sier Compaore.

Integrert plantevern

NIBIO og Norsk Landbruksrådgivning (NLR) arbeider med metoder og strategier for integrert plantevern, mens Mattilsynet har ansvaret for å følge opp forskriften, som også medfører store endringer i prosessen for å godkjenne plantevernmidler.

Integrert plantevern er i forskriften beskrevet som åtte prinsipper, forteller forsker Nina Trandem i NIBIO.

- De gjelder alt fra dyrkingsmetode til balansert gjødsling og hygienetiltak. Biologiske, fysiske og andre ikke-kjemiske metoder skal foretrekkes fremfor kjemiske metoder hvis de er tilstrekkelig effektive.  Skadegjørere skal overvåkes med passende metoder og verktøy, når slike er tilgjengelige.

- Det innebærer å gjøre jevnlige observasjoner i kulturen. Varsling og prognoser gjennom VIPS er også et viktig verktøy, sier Trandem.

Hun understreker at tilgang til kompetent rådgiving, for eksempel gjennom NLR, blir enda viktigere for brukeren framover.

Strengere krav

- Ved siden av integrert plantevern, stiller de nye reglene også strengere krav til bruk av plantevernmidler nær vannkilder og andre sårbare områder, sier Torhild Tveito Compaore. Det blir også strengere krav til varsling og merking ved bruk av plantevernmidler på områder der andre kan ha tilgang. På barns lekearealer blir kjemisk plantevern forbudt.

Forskriften stiller også strengere krav til forhandlere av plantevernmidler. Flere må gå på kurs for å kunne veilede andre om trygg bruk av plantevernmidler. Yrkesbrukere har lenge hatt krav om autorisasjon for kjøp og bruk av plantevernmidler. Denne ordningen fortsetter, og tidligere utstedte bevis vil fortsatt gjelde til den dato som fremkommer på beviset. Når det gjelder funksjonstest av sprøyter vil ordningen bli utvidet fra november 2016.

Det skal utarbeides en ny veileder for integrert plantevern, og senere retningslinjer for hver kultur. Oppdatert informasjon finnes på Mattilsynet sine nettsider, i tillegg til at Bioforsk  og NLR egne sider om integrert plantevern.