Holder gråskimmelsoppen i sjakk i jordbæråkeren

RVP49158_cropped.jpg

Per Fredrik Saxebøl og Gunn-Mari Strømeng. Foto: Siri Elise Dybdal.

I fjor gjorde en våt sommer at jordbæravlinger flere steder i landet gikk tapt på grunn av soppsykdommen gråskimmel. Jordbærbonde Per Fredrik Saxebøl holder sykdommen i sjakk gjennom sortsvalg og dyrkingsteknikk.

Det er kø utenfor den tradisjonsrike Jordbærbua i Drøbak. Sommerferien er i gang og ferske jordbær rett fra åkeren står helt tydelig på ønskelista til mange. Andregenerasjons jordbærbonde, Per Fredrik Saxebøl, gir sine siste instruksjoner til et team av plukkere før han tar oss med langs jordbærradene. Så langt er han fornøyd med kundebesøket. I fjor var det annerledes. 

- Gråskimmel i jordbær ble en stor nyhetssak i 2016. Avisene skrev mye rart og mange misforsto og ble redde. Det var folk som fortalte meg at de ikke turte å kjøpe jordbær på grunn av gråskimmel. Men gråskimmel er ikke noe nytt, det har eksistert så lenge vi har hatt jordbærproduksjon, sier bonden.

 

Har utviklet resistens

For gråskimmel finnes nemlig over alt hvor det er plantevekst - fra jordbær og bringebær til tomater og roser. I jordbær er det blomstene som infiseres av soppen. Dette fører til at bæra råtner. Sommeren 2016 var spesielt våt i Agder-fylkene. Dette ga perfekte forhold for gråskimmelsoppen, og mange mistet store deler av avlingen. På landsbasis var det mer varierende. 

I 2013 ble det påvist at soppen har utviklet resistens mot mange av sprøytemidlene som brukes mot gråskimmel. Det er derfor vesentlig at dyrkerne er nøye med å bruke andre forebyggende tiltak for å holde den i sjakk, sier Gunn Mari Strømeng, forsker og gråskimmelekspert ved NIBIO. 

- Dyrkerne har for så vidt gjort alt riktig og fulgt de anbefalte retningslinjene. Likevel har vi ikke klart å unngå resistensutvikling. Gråskimmelsoppen er utrolig tilpasningsdyktig, og med dagens sprøytemidler har det vist seg at den utvikler resistens raskt. Dette gjelder ikke bare i Norge. Vi ser det samme i alle jordbærproduserende land, påpeker hun. 

Da er forebygging nøkkelen!

RVP49167.JPG
- Det er viktig å ha gode sorter som kundene liker, forteller jordbærbonde Per Fredrik Saxebøl.

Dyrkingstiltak nytter

- Hvis man kun sprøyter en eller to ganger, bidrar dette til å utsette resistensutvikling. Men dyrkerne må også ta i bruk andre ikke-kjemiske tiltak, for eksempel å bytte felt ofte, dyrke i enkeltrader så det blir god luftsirkulasjon, rydde vekk smitte og absolutt ikke kaste råtne bær i gangene. De må også velge sorter som er mindre utsatte for gråskimmel, sier NIBIO-forskeren og legger til at man gjør seg selv en bjørnetjeneste om man ikke legger dette inn i driftsplanene. 

Hun forteller at sorten Korona er spesielt populær blant nordmenn på grunn av den gode, søte smaken, men dette er dessverre også en sort som er veldig utsatt for gråskimmel.

 

Mange forskjellige sorter

- Jeg har også Korona, men i dette feltet er det mye vind som gjør at plantene tørker fort og gir dårlige vilkår for soppen, sier Saxebøl. 

- Det er viktig å ha gode sorter som kundene liker, og vi tester stadig nye. I år har vi til sammen 7-8 ulike sorter her på rundt 140 dekar land. Vi prøver blant annet ut to nye sorter som skal være gode mot gråskimmel. Den ene gir litt mindre avling, men det veier jo opp at du unngår soppen. Vi har stort sett norske bær, men jeg prøver også en utenlandsk type denne gangen. Det er en måte å helgardere seg på. Noen sorter tåler for eksempel dårlig vær bedre, forteller Drøbaksbonden. 

Saxebøl samarbeider også med en lokal kornbonde for å få tilgang til nye jordbærfelt med jomfruelig jord. - Vekstskifte er bra for den totale plantehelsa, noe som også gjør plantene mindre utsatt for gråskimmel, påpeker den erfarne dyrkeren. Han forteller at all gråskimmel renskes ut underveis og går i egne containere. Plukkerne får selvsagt også betalt for å plukke råtne bær.

- Det er viktig for å holde det rent, og vi gjør det hele sesongen gjennom. Dessuten unngår vi ugrasmiddel som gjør plantene dårligere og vi dekker feltene med halm.

Det ser veldig bra ut her i åkrene våre nå, sier han.

 

Spiser jordbær hver dag

På spørsmål om hvor mye jordbær dyrkeren selv spiser om sommeren, kommer det kjapt –hver eneste dag hele sesongen. Og han innrømmer at som mange av kundene, er han spesielt svak for Korona-bæret. 

- Det er ikke så lett å slå det når det er på sitt beste, innrømmer han.

 

KONTAKTPERSON
20030710ef0014.jpg
Gråskimmel på jordbær. Foto: Erling Fløistad.

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.