Her er NIBIOs nye forskningsdirektør

per stålnacke_ktg_crop

Per Stålnacke. Foto: Kathrine Torday Gulden.

Flere prosjekter, synlig lederskap, synergier og brobygging er viktige stikkord for Per Stålnacke. I dag tiltrer han stillingen som forskningsdirektør for Norsk institutt for bioøkonomi.

– NIBIO er fremdeles i støpeskjeen etter at vi ble etablert for to år siden. Skal vi lykkes med å bli det ledende instituttet for bioøkonomi i Norge må vi utvikle og ta i bruk de potensielle faglige synergiene som finnes ved instituttet og gå sammen om å innhente flere inntekter fra det konkurranseutsatte markedet, sier Per Stålnacke som er NIBIOs nye forskningsdirektør.

Stålnacke har en tverrfaglig doktorgrad i vann- og miljøstudier fra 1997 og bakgrunn som forsker i Jordforsk, NIVA og Bioforsk. Siden 2009 har han vært avdelingsleder og forskningssjef innenfor fagområder knyttet til vannressurser og hydrologi i Bioforsk og senere NIBIO. I tillegg har han koordinert tre store EU-prosjekter med bred fagprofil, fra sosiologi til marinbiologi.

Han er med andre ord godt kvalifisert for jobben han nå tar på seg.

– Per Stålnacke har lang fartstid og solid faglig bakgrunn fra egen forskning i NIBIO, fra forskningsledelse og fra nettverksbygging nasjonalt og internasjonalt. I tillegg har han omfattende erfaring fra tverrfaglig samarbeid og prosjektutvikling, sier administrerende direktør i NIBIO, Nils Vagstad.

– Per har virkelig hatt «skoene på». Jeg tror det er en svært verdifull erfaring å ha med seg inn i NIBIOs ledelse, i rollen som vår nye forskningsdirektør, legger han til.

 

Synergier på tvers gir konkurransefortrinn

Stålnacke er opptatt av at NIBIO blir en effektiv og prosjektdrevet organisasjon med høy profesjonalitet i søknadsprosesser og prosjektgjennomføring. For å utvikle dette, mener han at det er viktig at instituttet samler kompetansen sin og skaper synergier på tvers av fagdisipliner.

– NIBIO sitter veldig sentralt når det gjelder forskning på landbrukssiden, spesielt innenfor jordbruk og skog. Den samlede fagkompetansen ved instituttet gjør oss til en svært konkurransedyktig og attraktiv partner, også internasjonalt, men det fordrer at vi skaper en åpen og dynamisk arbeidsplass der det finnes gode møteplasser for forskerne og stor takhøyde for faglige diskusjoner. Vi må rett og slett bli bedre kjent med hverandre, sier han.

I tillegg til økt samarbeid på tvers i instituttet, legger han vekt på betydningen av god infrastruktur i form av laboratorier, måleinstrumenter og feltfasiliteter.

– Vi sitter på enormt mye data som danner grunnlaget for vår forskning, både for den vitenskapelige publiseringen og kunnskapsforvaltningen vi bedriver. Landskogstakseringen, som snart feirer 100 års jubileum, er et godt eksempel på dette. Vedlikehold, opprettholdelse og videreutvikling av den forskningsbaserte infrastrukturen er derfor helt sentral for NIBIO, sier han.

– Norge er jo kjent for å bruke data og forskningsbasert kunnskap inn mot politikkutforming. Som Gro Harlem Brundtland en gang sa, det du ikke kan måle, kan du heller ikke forvalte. NIBIO skal fortsette å bidra med forskning og kunnskapsstøtte basert på observasjoner og dataanalyse, konkrete måledata og gode forsøk, men det krever moderne teknologisk infrastruktur og dertil egnede forskningsfasiliteter, sier han og legger til at finansiering av god infrastruktur er blant oppgavene han skal ta tak i fremover. 

 

NIBIO som premissleverandør

Blant Per Stålnackes ambisjoner for NIBIO er at instituttet blir premissleverandør rundt spørsmål knyttet til de komplekse samfunnsutfordringene den grønne sektoren står overfor.

– Hvis Norge virkelig skal satse på det grønne skiftet og biooøkonomi som økonomisk modell, må bevilgningen til instituttene som jobber med dette øke. Sammen med den øvrige ledelsen i NIBIO skal jeg bidra til at kompetansen instituttet besitter og kunnskapen vi har mulighet til å fremskaffe blir mer synlig i departement og forskningsråd. Slik håper jeg vi kan få til en mer langsiktig forskningsfinansiering enn den vi har i dag. Vi er nødt til å få inn flere prosjekter på forsknings- og oppdragsmarkedet. Jeg vil bidra til at vi jobber målrettet inn mot bevilgende myndigheter og oppdragsgivere regionalt, nasjonalt og internasjonalt, sier han.

Samtidig er det viktig å understreke betydningen av de langsiktige oppgavene NIBIO har for og på vegne av forvaltningen. Det er av stor betydning, mener Stålnacke, at disse ivaretas og videreutvikles på en god måte og at vi får til faglige synergier mellom de forvaltningsrettede oppgavene og forskningen for øvrig. Skal NIBIO ha en god framtid, er vi avhengig av tillit både i forvaltningen og næringen. Kvalitet, relevans og høy faglig integritet er derfor noe jeg ønsker tydelige vekt på framover.

 

Viktig for det grønne skiftet

Ikke alle ved NIBIO driver med forskning som direkte berører bioøkonomi, instituttnavnet til tross. Forskningsdirektør Per Stålnacke mener likevel at det er nettopp den brede kompetansen til NIBIO som samlet sett er viktig for overgangen fra oljeøkonomi til bioøkonomi.

– I tillegg til å forske på fornybare biologiske ressurser ut fra et bioøkonomisk perspektiv er det flere som jobber med grunnforskning innenfor en rekke ulike fagområder. NIBIO har dessuten som mandat at vi skal ha en viss kriseberedskap, for eksempel ved utbrudd av plantesykdommer og atomulykker. Jeg ser for meg at vi om 10-15 år stort sett kommer til å fortsette å jobbe innenfor de samme fagområdene som nå, men da kanskje mye mer tverrfaglig og med til dels nye og mer komplekse problemstillinger og forskningsteknikker. En helhetlig og integrert tilnærming med bidrag fra mange fagområder er derfor viktig, sier han.

– Det ligger i navnet Norsk institutt for bioøkonomi at vi skal være kunnskapssenteret for dette her til lands. Det mener jeg vi har alle forutsetninger for å klare og jeg gleder meg til å være med på å være med på å utvikle instituttet videre, avslutter han.

 

KONTAKTPERSON
NIBIO - Norsk institutt for bioøkonomi

Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) forsker og leverer kunnskap om mat- og planteproduksjon, miljø, kart, arealbruk, genressurser, skog, foretaks-, nærings- og samfunnsøkonomi. Instituttet skal levere forskning, forvaltningsstøtte og kunnskap til anvendelse i nasjonal beredskap, forvaltning, næringsliv og samfunnet for øvrig. NIBIO skal være nasjonalt ledende for utvikling av kunnskap om bioøkonomi.

Instituttet er eid av Landbruks- og matdepartementet som et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter og eget styre.

NIBIO ble opprettet 1. juli 2015 som en fusjon av Bioforsk, Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) og Norsk institutt for skog og landskap.

 

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.