Har testet nye metoder for risdreping i potet

Anders Nordlund dyrker poteter på til sammen 1500 daa i Nes kommune på Romerike. Med treårig vekstskifte blir det ca. 500 daa potet hvert år, og 1950 tonn potet på lager. Hovedsorten er ‘Innovator’ som går til chipsproduksjon.

Årets sesong har imidlertid vært krevende for potetbonden med forsommertørke, ekstremvær og en våt høst. Så langt i høst er poteter på 50 daa avskrevet som drukna og harva ned.

Markdag med fokus på risdreping

Nylig inviterte NIBIO og Norsk Landbruksrådgiving Øst til markdag hos Anders Nordlund utenfor Vormsund. Der har forskerne nemlig etablert et forsøksfelt for testing av ulike metoder for risdreping.

NIBIO-forsker Kirsten Tørresen forteller hvorfor risdreping er viktig:

– Risdreping er viktig for å stoppe veksten, regulere størrelsen på knollene, indusere knollmodning og fremme skallsetting. Risdreping gjør at knollene lettere slipper riset og at høstinga går lettere. Risdreping er også et viktig tiltak i integrert plantevern for å unngå tørråtesmitte på potetene og råtning på lager.

– I prosjektet SOLUTIONS har vi testet bruk av mekanisk risknusing, flamming, varmtvann og ulike kjemiske midler. Metodene er testet hver for seg og i ulike kombinasjoner.

I årets felt med ‘Innovator’ har de fleste behandlingene virket. Det aller meste av potetriset er enten dødt eller borte når Nordlund viser frem feltet til interesserte bønder og rådgivere. Bonden forteller at han starta tidlig med å lysgro settepotetene i mai for å gi dem en tidlig start. Det ser han virkningen av nå. I dette feltet var potetriset allerede i ferd med å modnes da riset ble behandlet for ca. to uker siden.

Flamming og varmtvannsbehandling virker, men …

Tørresen bekrefter at både flammebehandling og varmtvannsbehandling dreper potetriset. Metodene er mest effektive i kombinasjon med risknusing.

Per i dag finnes det imidlertid ikke noe praktisk utstyr for slik behandling i potet, og med dagens energipriser vet man ikke om dette noen gang vil komme.

– Når det gjelder kjemiske midler finnes det i dag kun ett godkjent middel, forteller Tørresen.

– Dette midlet, Spotlight Plus, har dessverre ikke vist god nok effekt. Man er derfor avhengig av å supplere med Mizuki eller Gozai. Begge disse er imidlertid kun godkjent på dispensasjon.

Med få midler tilgjengelig har vi en sårbar og kritisk situasjon. I tillegg er man avhengig av godt vær for at midlene skal virke godt. I prosjektet har forskerne testet to nye midler, og det ene har vist lovende resultater.

Fortsatt et stykke vei å gå

Anders Nordlund er optimistisk for framtiden, men er redd det blir for energikrevende å behandle en hel potetåker med kokende vann eller flammer. Han tror løsningen er å finne de kjemiske midlene som er mest skånsomme og som får jobben gjort.

– Vi ser flere muligheter fremover, men dette er ikke helt rett fram, sier Kirsten Tørresen.

– Nye kjemiske stoffer må gjennom en godkjenningsprosedyre for å kartlegge mulige effekter på helse og miljø, i tillegg til å dokumentere effekt på skadegjørere og avling. Dessuten må utstyrsprodusentene komme på banen. Alt dette tar tid. Forskningsprosjektet vil pågå i minst ett år til, avslutter forskeren.