Har norske jordbrukspolitikere egentlig noen makt?

mg201006_DSC_5032_cropped.jpg

Fra Våler i Østfold. Illustrasjonsfoto: Morten Günther.

Med regjeringsskiftet i 2013 var det mange som forventet store endringer, også i jordbruket. Men har disse endringene kommet? Forskere mener de store linjene i utviklingen av norsk jordbruk synes å være de samme som før regjeringsskiftet. Hvordan kan det ha seg med så ulike politiske tilnærminger? Og hvor stort er egentlig handlingsrommet for norsk jordbrukspolitikk?

Norsk jordbrukspolitikk har fått økt oppmerksomhet de siste årene. Det er et økende behov for mer effektiv matproduksjon for å fø verdens befolkning. I tillegg har vi i Norge fått et større fokus på å være selvberget og å ha en mest mulig miljøvennlig matproduksjon.

 

Stort regjeringsskifte – små endringer?

I 2013 fikk Norge et regjeringsskifte. Det medførte et statsrådsskifte i Landbruks- og matdepartementet fra Senterpartiet til FrP, og jordbrukspolitikken kom enda sterkere i medias søkelys.

Avstanden mellom de to partienes tilnærming til jordbrukspolitikk kunne knapt vært større, og det er store endringer av deler av den politiske virkemiddelbruken. Likevel, etter snart fire år ser vi at utviklingen i jordbruket tilsynelatende har gått sin vante gang, med stabil matproduksjon, svak nedgang i jordbruksareal og større og færre gårdsbruk.

Dette paradokset har forskerne i NIBIO sett nærmere på i boken Norsk jordbrukspolitikk: handlingsrom i endring. Sjur Spildo Prestegard er en av forfatterne og redaktørene for boken. Han jobber som forsker og avdelingsleder i NIBIO.

– Med denne boken ønsket vi å synliggjøre den tverrvitenskapelige forskningen som er gjort på utviklingen i norsk jordbrukspolitikk, sier Prestegard.

Sau_i_frodig_skredmark_Voss.jpg
Utviklingen i jordbruket har tilsynelatende gått sin vante gang, med stabil matproduksjon, svak nedgang i jordbruksareal og større og færre gårdsbruk. Foto: Michael Angeloff, NIBIO.

Begrensninger på handlingsrommet

Forskerne har tatt for seg det politiske handlingsrommet og rammene rundt dette. Altså hvilket spillerom politikerne har til å gjøre omfattende endringer i jordbrukspolitikken.

– Vi har satt fokus på mulighetene og begrensningene i dette handlingsrommet. Vi mener mulighetene for en ambisiøs jordbrukspolitikk er til stede, selv om de begrenses av noen rammer som politikerne ikke rår over, sier Prestegard.

Noen av disse begrensningene ligger i behovet for flertall i Stortinget. 

– En viktig begrensning for handlingsrommet for dagens regjering, er at den ikke er en flertallsregjering, mener Prestegard.  Dersom Høyre og Fremskrittspartiet hadde hatt flertall i Stortinget, ville vi nok ha sett større endringer i jordbrukspolitikken.

Melkerobot_stort_cropped.jpg
Ny teknologi, som f.eks. melkeroboter, har medført store endringer i norsk jordbruk. Foto: www.lely.com.

Politikerne handler ikke i et vakuum

I det meste av etterkrigstiden har vi hatt en jevn utvikling av jordbruket. Det har vært en jevn nedgangen i antall gårdsbruk, mens jordbruksarealet som benyttes, til tross for en svak nedgang, har holdt seg relativt stabilt. Det har vært en økning i samlet matproduksjon. Det gjelder særlig lyst kjøtt som svin og kylling, mens produksjonen av rødt kjøtt stort sett har vært den samme etter årtusenskiftet. Melkeproduksjonen er redusert siden tidlig på 1990-tallet.

At regjeringsskiftet ikke har klart å endre på den jevne utviklingen, mener Prestegard det er noen logiske årsaker til.

– Politikerne våre handler ikke i et vakuum, poengterer han. Internasjonale avtaler og matvarepriser, endringer i folks forbruk, ny teknologi og klimaendringer, er noen viktige faktorer som har betydning for utviklingen.

Rundballepresse, melkemaskin og nå melkerobot, er eksempelvis viktige verktøy som har medført store endringer i hvordan jordbruket drives. Men politikerne er likevel ikke maktesløse.

– Selv om både WTO- og EØS-avtalen setter begrensninger for politikken, er mesteparten av lovgivningen vi har i jordbruket selvpålagt. Den norske jordbruksmodellen står foreløpig støtt. Den har gitt jordbruket stabilitet på viktige områder som importvern, samvirkebasert markedsregulering, jordbruksforhandlinger og virkemiddelbruk, sier Prestegard.

 

Vil norsk jordbruk bli mer internasjonalt kontrollert?

Et spørsmål er om jordbruket i større grad vil bli kontrollert utenfor Norges grenser i framtiden. Prestegard ser det ikke som usannsynlig med tanke på internasjonale handelsavtaler og den økonomiske betydningen av import og eksport av matvarer. En slik utvikling er det ikke så lett å vite hvordan man skal styre unna – om det er det vi ønsker.

– En del av utfordringen er at vi påvirkes av faktorer som vi ikke vet rekkevidden av enda. Som for eksempel presidentskiftet i USA, påpeker Prestegard.

Handlingsrommet til norske jordbrukspolitikere er altså betydelig. Og det klare budskapet fra forskerne er at dette påvirkes av mange forhold både innenfor og utenfor Norges grenser. 

Kan politikken endre forskningsfokuset?

ef-20151103-093436.jpg Seniorforsker Hugh Riley. Foto: Erling Fløistad.

 

Seniorforsker Hugh Riley fra NIBIO, har jobbet innen norsk jordbruksforskning siden 1977. I forrige uke ble han takket av etter 40 år i jordbrukets tjeneste. Han mener de politiske endringene har påvirket fokuset i jordbruksforskningen.

– Jeg er hverken landbruksøkonom eller politiker, men jeg har lang erfaring med jordforskning, sier Riley. I tillegg til målet om billig mat, har jeg sett at politikken har styrt jordbruket i retning av i større grad å ivareta miljøhensynet, sier Riley.

Og det høres jo bra ut. Problemet oppstår når politiske virkemidler slår hverandre ut.

– De siste årenes målsettinger og utfordringer står delvis i konflikt med hverandre. Det gjelder målsettingen om å øke matproduksjonen, samtidig som det er stort fokus på å redusere jordbrukets fotavtrykk. Å øke matproduksjonen medfører ytterligere økt intensivering og er vanskelig å oppnå samtidig som man ivaretar miljø- og klimahensynet.

– Jeg tror politikerne har mulighet til å gjøre endringer, men at samfunnet er såpass komplisert at det ene tiltaket fort kan slå det andre i hjel.

Så hvordan tror du norsk jordbruk ser ut i framtiden?

– Jeg tror fortsatt det er et overveiende flertall som ønsker seg et norsk jordbruk, og jeg ser at det er gledelig mange yngre som satser på et yrke innenfor næringen. Selv vil jeg nevne økt fokus på jordvern og dyrevelferd som viktige moment for fremtiden, avslutter Riley.

 

Fagbok

norsk_jordbrukspolitikk.png


Hegrenes, A., Mittenzwei, K. og Prestegard, S.S. (red.) 2016. Norsk jordbrukspolitikk: handlingsrom i endring. Fagbokforlaget.

Les mer om analysen rundt det politiske handlingsrommet i boken publisert av Fagbokforlaget. Boken er redigert av forskere fra NIBIO. Den tar for seg handlingsrommet til norske jordbrukspolitikere, samt grunnlaget for den norske jordbruksmodellen: importvern, samvirkebasert markedsregulering, jordbruksforhandlinger og virkemiddelbruk.

Faglige bidragsytere til boken har vært forskere fra NIBIO, NMBU, Universitetet i Stavanger, Handelshøyskolen BI, Forbruksforskningsinstituttet SIFO og Høyskolen Kristiania.

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.