Har norske jordbrukspolitikere egentlig noen makt?

Norsk jordbrukspolitikk har fått økt oppmerksomhet de siste årene. Det er et økende behov for mer effektiv matproduksjon for å fø verdens befolkning. I tillegg har vi i Norge fått et større fokus på å være selvberget og å ha en mest mulig miljøvennlig matproduksjon.

Stort regjeringsskifte – små endringer?

I 2013 fikk Norge et regjeringsskifte. Det medførte et statsrådsskifte i Landbruks- og matdepartementet fra Senterpartiet til FrP, og jordbrukspolitikken kom enda sterkere i medias søkelys.

Avstanden mellom de to partienes tilnærming til jordbrukspolitikk kunne knapt vært større, og det er store endringer av deler av den politiske virkemiddelbruken. Likevel, etter snart fire år ser vi at utviklingen i jordbruket tilsynelatende har gått sin vante gang, med stabil matproduksjon, svak nedgang i jordbruksareal og større og færre gårdsbruk.

Dette paradokset har forskerne i NIBIO sett nærmere på i boken Norsk jordbrukspolitikk: handlingsrom i endring. Sjur Spildo Prestegard er en av forfatterne og redaktørene for boken. Han jobber som forsker og avdelingsleder i NIBIO.

– Med denne boken ønsket vi å synliggjøre den tverrvitenskapelige forskningen som er gjort på utviklingen i norsk jordbrukspolitikk, sier Prestegard.

Begrensninger på handlingsrommet

Forskerne har tatt for seg det politiske handlingsrommet og rammene rundt dette. Altså hvilket spillerom politikerne har til å gjøre omfattende endringer i jordbrukspolitikken.

– Vi har satt fokus på mulighetene og begrensningene i dette handlingsrommet. Vi mener mulighetene for en ambisiøs jordbrukspolitikk er til stede, selv om de begrenses av noen rammer som politikerne ikke rår over, sier Prestegard.

Noen av disse begrensningene ligger i behovet for flertall i Stortinget. 

– En viktig begrensning for handlingsrommet for dagens regjering, er at den ikke er en flertallsregjering, mener Prestegard.  Dersom Høyre og Fremskrittspartiet hadde hatt flertall i Stortinget, ville vi nok ha sett større endringer i jordbrukspolitikken.

Politikerne handler ikke i et vakuum

I det meste av etterkrigstiden har vi hatt en jevn utvikling av jordbruket. Det har vært en jevn nedgangen i antall gårdsbruk, mens jordbruksarealet som benyttes, til tross for en svak nedgang, har holdt seg relativt stabilt. Det har vært en økning i samlet matproduksjon. Det gjelder særlig lyst kjøtt som svin og kylling, mens produksjonen av rødt kjøtt stort sett har vært den samme etter årtusenskiftet. Melkeproduksjonen er redusert siden tidlig på 1990-tallet.

At regjeringsskiftet ikke har klart å endre på den jevne utviklingen, mener Prestegard det er noen logiske årsaker til.

– Politikerne våre handler ikke i et vakuum, poengterer han. Internasjonale avtaler og matvarepriser, endringer i folks forbruk, ny teknologi og klimaendringer, er noen viktige faktorer som har betydning for utviklingen.

Rundballepresse, melkemaskin og nå melkerobot, er eksempelvis viktige verktøy som har medført store endringer i hvordan jordbruket drives. Men politikerne er likevel ikke maktesløse.

– Selv om både WTO- og EØS-avtalen setter begrensninger for politikken, er mesteparten av lovgivningen vi har i jordbruket selvpålagt. Den norske jordbruksmodellen står foreløpig støtt. Den har gitt jordbruket stabilitet på viktige områder som importvern, samvirkebasert markedsregulering, jordbruksforhandlinger og virkemiddelbruk, sier Prestegard.

Vil norsk jordbruk bli mer internasjonalt kontrollert?

Et spørsmål er om jordbruket i større grad vil bli kontrollert utenfor Norges grenser i framtiden. Prestegard ser det ikke som usannsynlig med tanke på internasjonale handelsavtaler og den økonomiske betydningen av import og eksport av matvarer. En slik utvikling er det ikke så lett å vite hvordan man skal styre unna – om det er det vi ønsker.

– En del av utfordringen er at vi påvirkes av faktorer som vi ikke vet rekkevidden av enda. Som for eksempel presidentskiftet i USA, påpeker Prestegard.

Handlingsrommet til norske jordbrukspolitikere er altså betydelig. Og det klare budskapet fra forskerne er at dette påvirkes av mange forhold både innenfor og utenfor Norges grenser.