Hvor uavhengig er egentlig forskningen?

Akademisk frihet er viktig for at demokratiet skal fungere. Det er fordi man gjennom forskningen får informasjon som styrer den offentlige debatten og vurderingene rundt hvilken vei samfunnet skal formes. Trusler mot forskernes faglige frihet handler i stor grad om deres rolle i de politiske prosesser.

John Bryden og Klaus Mittenzwei valgte ut fire ulike institutter i Norge, England, Australia og USA. Her har de sett på ulike forsøk på å påvirke publiseringen av forskningsresultater innen tema som genmodifisert mat, klimaendringer og landbruk.

Et problem også i Norge

I Norge føler vi oss trygge på at vårt godt fundamenterte demokratiske system og ytringsfriheten fungerer. Men trusselen mot akademisk frihet rammer også oss.

- I følge vår studie er ikke Norge forskjellig fra andre land når det gjelder akademisk frihet i forskningsinstitutter, sier Bryden.

- De generelle årsakene til tap av akademisk frihet gjelder også hos oss, selv om trusselen begrenses noe av at de fleste har fast ansettelse. Problemet er større der man er ansatt på prosjekter med ansettelsestid begrenset til prosjektperioden.

I sin studie skiller Bryden og Mittenzwei mellom to nivåer av akademisk frihet. På den ene siden er forskerne frie til å jobbe uten frykt for negative sanksjoner på bakgrunn av sitt arbeid. På den andre siden har forskerne tilgang til nødvendige ressurser for å gjennomføre forskningen. Begge disse nivåene kan trues også i Norge, enten som en følge av reprimander for formidling av «uønskede» resultater, eller som manglende finansiering på prosjektsøknader som ikke treffer de forhåndsdefinerte prioriteringene.

Forskerne mener å ha funnet eksempler på at trusselen har blitt mer fremtredende i takt med forskningsprosjekter som styres av næringslivet, samt en stadig mer politisk føring av forskningsprioriteringer. Problemet rammer særlig forskningsinstitusjoner med store inntjeningskrav, altså forskningsinstitusjoner utenfor universitets- og høyskolesektoren.

Ingen forskning er fullstendig objektiv

Bryden og Mittenzwei poengterer at ingen forskningsresultater må forstås som et endelig svar. All forskning er ferskvare og påvirkes av samfunnsrelevante hypoteser og tidligere godtatte «sannheter». Resultater er heller ikke fullstendig objektive og upåvirket av forskernes egne verdier og holdninger.

- Forskning avhenger av forskerens verdier og preferanser for teori og metode. Derfor er det viktig at all forskning er etterprøvbar slik at andre forskere kan validere resultatene, poengterer Mittenzwei.

Med andre ord er forskningen til syvende og sist et produkt av sin tid og forskerens bevisste eller ubevisste påvirkning og valg. Dette er påstander som er mer kontroversielle i enkelte fagfelt enn andre, men forskerne mener fenomenet er tverrfaglig.

Fri og åpen debatt

Den eneste måten å begrense trusselen mot akademisk frihet er en fri og åpen debatt. Her har media en viktig oppgave i å hindre at debatten begrenser seg til forskning som underbygger politiske argumenter. For å unngå dette er vi avhengige av et media som tvinger politikerne til også å ta stilling til forskningsresultater som ikke er i tråd med deres politiske agenda.

Media bør fungere som et mellomledd mellom forskningen, befolkningen og politikken. Forskerne selv har et ansvar om å informere media om sine resultater.

- Det er viktig at forskerne samarbeider med populærmedia for gjøre sin forskning tilgjengelig for flest mulig og dermed muliggjøre en åpen og synlig debatt, sier Bryden.

- Selvsagt er det viktig å fortsatt publisere i vitenskapelige tidsskrifter, men disse er vanligvis ikke tilgjengelige for folk flest. Vitenskapelige tidsskrift bør på sin side vurdere om de bør godkjenne artikler fra institutter hvor akademisk frihet ikke garanteres. Det er ingen garanti for at innholdet ikke har blitt redigert på politisk eller kommersiell bakgrunn, advarer Bryden.

Med rettigheter kommer ansvar

Men med retten til akademisk frihet kommer også forskerens ansvar om å bevare forskningens integritet.

- Vi har sett noen eksempler på forskere som forfalsker resultater som blir publisert i vitenskapelige tidsskrifter. Slik svindel må sanksjoneres. Men vet vi egentlig omfanget av det? Har vi bare sett toppen av isberget? Spør Mittenzwei.

- Jeg føler av og til at forskere «overselger» sine resultater for å komme i media. Og det er heller ingen god utvikling.