Har kartlagt reserveareal for grasdyrking

Ein ‘bank’ av jordbruksareal som ikkje er i bruk kan vere ein verdfull del av vår nasjonale krise- og matberedskap. Fjoråret utløyste behov for å etablere ei slik nasjonal oversikt.

Ein første versjon vart utarbeidd av NIBIO på seinsommaren 2018. Gjennom å kople ulike datakjelder fekk ein fram eit grovt anslag for ‘ledige’ jordbruksareal i Noreg. Ledige areal er her dyrka mark det ikkje er søkt om produksjonstilskot for. Dei er ikkje ledige for sal, men dei kan vere opne for å leigast. Det var noko av poenget med å undersøkje kvar dei finst.

Oversikt lagt ut for alle

Samfunnsgeograf Henrik Mathiesen var ein av dei som jobba med dette materialet i fjor. Med utgangspunkt i nye data og meir tid har han no utarbeidd fleire kartlag som er gjort tilgjengelege gjennom kartportalen Kilden.nibio.no.

- Medan vi i fjor arbeidde oss fram til eit overordna anslag for areal ute av drift for landet, har vi no gått vidare og gjort analysar som gjeld heilt ned på den enkelte landbrukseigedomen, fortel Mathiesen.

- Det vil seie at dei karta som er lagt ut på Kilden.nibio.no viser landbrukseigedomar med areal som kan vere ute av drift. I tillegg har vi laga statistikk på kommune og fylkesnivå som ligg ute på nettsidene våre.

Slik blir det enklare for det enkelte landbrukskontor i kommunane å hjelpe næringa med råd om kor det finst reserveareal å oppsøke når knipa er der.

Kva viser dei nye karta?

Målet med analysane har vore å finne ut kor mykje jordbruksareal som kan vere ute av drift i Noreg, og stadfeste kor desse areala finst.

Data for totalt registrert jordbruksareal i Noreg vart stemt av mot summen av det arealet som bøndene har registert når dei søker om årlege produksjonstilskot.

- Differansen mellom areala i dei to oversiktene gir – enkelt sagt   eit bilde av jordbruksareal ute av drift, fortel talknusar Mathiesen.

- Det viser seg at heile 13 prosent av alt jordbruksareal er det ikkje søkt produksjonstilskot for. Vi kan likevel ikkje seie at alt dette utgjer mogleg reserveareal for fôr, men det gir oss definerte område som potensielt kan nyttast til fôrproduksjon. Altså område som bør undersøkast nærare med dette for auget.

Sju prosent av jordbruksarealet som kan vere ute av drift kan haustast maskinelt. Dermed aukar verdien av å halde dei ved like og i produksjon.

Velkomen nyvinning

Da konsekvensane av tørken slo inn i jordbruket for fullt i fjor sommar, vart det frå fleire hald i forvaltninga etterspurd ei oversikt over jordbruksareal som ikkje var i bruk. Bøndene etterspurde reserveareal, og kommunane etterspurde oversikt og vende seg til fylka.

Nokre landbruksavdelingar hos Fylkesmannen gjorde ein slik jobb for sine område. Nasjonalt vart arbeidet avgrensa til NIBIO sin første versjon som gav overordna oversikt, og som kunne gjerast relativt raskt.

Ved landbruksavdelinga til Fylkesmannen i Vestfold og Telemark helsar dei velkomen den nye oversikta. Fagsjef for matproduksjon og arealbruk Jon Randby ser nytten:

- Dataene som no er lagt ut forenklar både vår jobb og kommunane sin. På fylkesnivå skal vi følgje opp statens politikk og sjå til at kommunane følgjer opp sin del av oppgåvene. Å følgje opp driveplikta av jordbruksareal er ei slik oppgåve.

- Gjennom dei nye kartlaga får kommunane og vi eit nytt verktøy som gjer jobben meir effektiv. Vi får kjapt oversikt over det vi kallar ‘risikoareal’ som kan vere nettopp jordbruksareal ute av drift, og som står i fare for å gro igjen om ingenting anna skjer, seier Randby.

Verdfulle data også i normalår

Det som i ein krisesituasjon kan vere reserveareal, kan altså i ein normalsituasjon vere risikoareal fordi det står i fare for å gå ut som jordbruksareal. Slike areal kan vere svært utsette for å bli omdisponert når dei er sentralt plassert.

Fagsjef Randby fortel om eksempel der det er spekulert i at areal får gro igjen samtidig som dei har høg marknadsverdi:

- Etter ei tid gir areala inntrykk av å vere ubrukelege, sjølv om dei berre er ute av bruk. Da aukar sannsynet for gjennomslag ‘til andre føremål enn landbruk,’ og at nok ein bit matjord går inn i statistikken for nedbygd jordbruksareal. Det er jo ikkje ønskjeleg, seier han.

- Andre gonger kan det vere at jorda er ute av produksjon fordi grunneigaren ikkje fekk økonomi ut av drifta. Likevel kan ein annan gardbrukar få det til fordi han har andre rammevilkår, og kanskje annan produksjon.

Det er tydeleg at problemstillingar knytt til jordbruksareal der ein ikkje kjenner bruken, er noko Fylkesmannen i Vestfold og Telemark er opptatt av.  Landbruksdirektør Helge Nymoen fortel at dei totalt har rundt 75 000 dekar jordbruksareal ‘det ikkje kan gjerast greie for’ i det nye storfylket.

- Andelen slikt areal er langt større i Telemark enn i Vestfold. Oversikta vi no har fått er eit godt verkemiddel for å leggje til rette for meir bruk av areal nærare jordbruksverksemdene enn det vi ser i dag, seier Nymoen.

Han gir døme på at mange bønder med husdyrproduksjon i dei øvre bygdene i Telemark leiger areal sør i fylket til grasproduksjon. Det blir mykje køyring av slik drift.

- Denne utviklinga fører til at areal som kun kan nyttast til grasproduksjon blir liggande ubrukt, medan areal lenger sør som er eigna for korndyrking blir lagt om til gras.

Vi har tru på at kartlegginga som no er gjort kan bidra til meir bruk av nærliggande areal, mindre køyring og dermed til meir miljøvennleg drift, avsluttar landbruksdirektør Nymoen.