Jordbruksareal som kan være ute av drift

Gjennom kartanalyser har NIBIO laget oversikt over jordbruksareal som kan være ute av drift, basert på om det er utbetalt produksjonstilskudd eller ikke. I temaartiklene er hvert av kartlagene beskrevet nærmere.

Inndeling av jordbruksareal

Maskinelt høstbart jordbruksareal: Fulldyrka jord og overflatedyrka jord.

Totalt jordbruksareal: Fulldyrka jord, overflatedyrka jord og innmarksbeite.

Fulldyrka jord er jordbruksareal som er dyrket til vanlig pløyedybde og som kan benyttes til åkervekster eller til eng og kan fornyes ved pløying. 

Overflatedyrka jord er jordbruksareal som for det meste er ryddet og jevnet i overflaten, slik at maskinell høsting er mulig, men som ikke kan pløyes til vanlig pløyedybde.

Innmarksbeite er jordbruksareal som ikke kan høstes maskinelt, men som kan benyttes som beite. Minst 50 % av arealet skal være dekket av kulturgress eller beitetålende urter.

NIBIO har laget kart og statistikk som viser jordbruksareal der det ikke er utbetalt produksjonstilskudd foregående søknadsår. 

For 2023 viser arealstatistikken at 1 498 kvadratkilometer eller 13,2 prosent av landets totale jordbruksareal ikke inngår i søknadene om produksjonstilskudd. 869 kvadratkilometer eller 9,5 prosent av landets maskinelt høstbare jordbruksareal inngår ikke i søknader om produksjonstilskudd.

NIBIO har årlig statistikk for jordbruksareal som kan være ute av drift siden 2018. Tallene viser at andelen av det totale jordbruksarealet og det maskinelt høstbare jordbruksarealet som kan være ute av drift ikke endrer seg vesentlig fra år til år, verken nasjonalt, regionalt eller lokalt. Det forekommer imidlertid flere årlige endringer i kartene, både for kartlagt jordbruksareal og for jordbruksareal som kan være ute av drift. Dette skyldes at kartgrunnlaget er gjenstand for kontinuerlig og periodisk ajourhold, samt at jordbruksarealet på mange landbrukseiendommer går inn og ut av søknader om produksjonstilskudd fra år til år.

Informasjon om produksjonstilskudd hentes som årlig uttrekk 20. februar for foregående søknadsår.

Fire kartlag

Kartene er laget med utgangspunkt i sammenligning av kartlagt jordbruksareal i arealressurskartet AR5, areal på landbrukseiendom og areal som ligger til grunn for utbetalt produksjonstilskudd. Beregningen av jordbruksareal på landbrukseiendom følger metoden som brukes for å produsere gårdskart.

Det er fire kartlag som er tilgjengelig:

  • Jordbruksareal som ligger utenfor landbrukseiendom.
  • Jordbruksareal på landbrukseiendom der det ikke er utbetalt produksjonstilskudd for noe av arealet.
  • Prosentvis andel jordbruksareal det ikke er utbetalt produksjonstilskudd for. Andelen utgjør minst 10 dekar eller minst 25 prosent av det kartlagte jordbruksarealet på landbrukseiendommen. Det skilles mellom totalt jordbruksareal og maskinelt høstbart jordbruksareal.
  • Jordbruksareal  som ikke entydig kan knyttes til en enkelt landbrukseiendom.

Les mer om kartlagene i egne temaartikler, se helt nederst på siden.

NIBIO benytter årsversjon av arealressurskartet AR5 og endelig årsversjon av søknader om produksjonstilskudd for samme år. I kommuner der det er gjennomført periodisk ajourhold av kartlagt jordbruksareal i arealressurskartet AR5, kan det forekomme vesentlige endringer i kartlagt jordbruksareal og dermed jordbruksareal fra ett år til et annet.

Se kartene i Kilden

Der landbrukseiendommer har tilstøtende eiendomsgrenser kan det være utfordrende å se hvilket areal som tilhører hvilken landbrukseiendom. Mer presis informasjon er tilgjengelig i tabellform når man klikker på teigene i kartet. Vi anbefaler å bruke kartet sammen med eiendomsgrenser og gårds- og bruksnummer, begge er tilgjengelig under Basisdata i venstremenyen i Kilden. For å få en god oversikt over den enkelte landbrukseiendommen, anbefaler vi å bruke gårdskarttjenesten.

Landbruksforvaltningen og de næringsdrivende i jordbruket bør bruke kartmaterialet og arealtallene som et utgangspunkt for videre vurderinger sammen med kunnskap om lokale forhold. 

Kommune- og fylkesvis statistikk 

Vedleggene under viser både totalt jordbruksareal som kan være ute av drift og maskinelt høstbart areal som kan være ute av drift. 

Statistikken er laget med utgangspunkt i søknader for årene i perioden 2018 til og med 2022. Statistikken for 2022 er laget med kommuneinndelingen som ble gjeldende fra januar 2023. 

 

Totalt jordbruksareal som kan være ute av drift (2023)

0.529 MB pdf

Maskinelt høstbart jordbruksareal som kan være ute av drift (2023)

0.548 MB pdf

Totalt jordbruksareal som kan være ute av drift (2022)

0.528 MB pdf

Maskinelt høstbart jordbruksareal som kan være ute av drift (2022)

0.554 MB pdf

Totalt jordbruksareal som kan være ute av drift (2021)

0.558 MB pdf

Maskinelt høstbart jordbruksareal som kan være ute av drift (2021)

0.544 MB pdf

Totalt jordbruksareal som kan være ute av drift (2020)

0.545 MB pdf

Maskinelt høstbart jordbruksareal som kan være ute av drift (2020)

0.545 MB pdf

Totalt jordbruksareal som kan være ute av drift (2019)

0.547 MB pdf

Maskinelt høstbart jordbruksareal som kan være ute av drift (2019)

0.545 MB pdf

Totalt jordbruksareal som kan være ute av drift (2018)

0.697 MB pdf

Maskinelt høstbart jordbruksareal som kan være ute av drift (2018)

0.704 MB pdf

Publikasjoner

Sammendrag

Rapporten gir en oversikt over hvordan vi kan beregne arealtall og gjøre tilgjengelig kart over jordbruksareal som kan være ute av drift. NIBIO har her brukt registerdata og kart over landets arealressurser til å beregne hvor mye av landets kartlagte jordbruksareal som ikke inngår i søknader om produksjonstilskudd i 2018. Undersøkelsen viste at nærmere 1500 kvadratkilometer, som utgjør 13 prosent av landets jordbruksareal, kan være ute av drift. Det virkelige tallet er nok noe lavere.