Grunnlaget for jordbruksoppgjøret er klart

Dette ifølge resultatmålet vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk i totalkalkylens normaliserte regnskaper. Disse er en del av grunnlagsmaterialet for jordbruksforhandlingene som ble lagt fram i dag.

Sektoren samlet viser et vederlag til arbeid og egenkapital på 14,5 mrd. kroner for 2015. Dette øker til 15,1 mrd. kroner i 2016 og budsjetteres til 14,6 mrd. kroner for 2017.

Produksjonsinntektene inkludert tilskudd utgjør 43,3 mrd. kroner, 44,2 og 44, 1 mrd. kroner for årene 2015, 2016 og 2017, ifølge samme normaliserte regnskaper.

Totalkalkylen er et sektorregnskap som viser hvilke verdier som skapes årlig gjennom jordbrukets ressurser. Den viser resultat for landet som helhet, og alle produksjoner i gjennomsnitt.

Hvor kommer grunnlaget fra?

Budsjettnemnda for jordbruket utarbeider og legger fram tallgrunnlaget for jordbruksforhandlingene. Nemndas mandat er gitt gjennom hovedavtalen for jordbruket som beskriver hvordan forhandlingene skal skje. Partene i jordbruksoppgjøret er representert i nemnda, det vil si Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og staten.

NIBIO er nemndas sekretariat gjennom avdeling for landbruksøkonomisk analyse som ledes av Lars Johan Rustad.

Han forteller at beregningene bygger på innhentet materiale fra flere kilder. Statistisk sentralbyrå (SSB), Landbruksdirektoratet og landbrukets ulike økonomiske organisasjoner er de viktigste.

– For de delene av sektoren hvor en har fullstendige innrapporteringer, er beregningene relativt sikre, forteller Rustad. Det gjelder blant annet korn, de aller fleste husdyrproduksjonene, kostnader som kraftfôr og gjødsel, såfrø og planter.

– Av større poster på inntektssiden er hagebrukssektoren den med størst usikkerhet, spesielt gjelder det blomster der en ikke har noen tilskuddsstatistikk å støtte seg på, sier han.

Endringer skjer – og justeringer gjøres

Totalkalkyleberegningene viser både registrerte og normaliserte tall. Faktiske avlinger brukes i de registrerte regnskapene, mens i jordbruksavtalesammenheng er det mest hensiktsmessig å legge normalårsavlinger til grunn.

– Spesielt for foreløpige regnskaper og budsjettår, vil det kunne bli betydelige endringer fra tall beregnet for ett år siden, og beregninger gjort for det samme året nå, forteller Lars Johan Rustad. For hagebruk i registrerte regnskaper har for eksempel 2016-inntekten økt med 529 mill. kroner sammenlignet med budsjettanslaget vi gjorde for 2016 for ett år siden.

– Dette skjer fordi avlingene ble større og prisene på grønnsaker og frukt høyrere enn budsjettert med i fjor, sier han videre. For 2017 budsjetteres denne inntektsposten ned igjen med 135 mill. kroner til det som forutsettes å være normale avlinger og priser.

På tilsvarende vis budsjetteres korninntekten for 2017 ned med 468 mill. kroner sammenlignet med foreløpig regnskap for 2016.

Rustad forklarer at dette skyldes at 2016 ga avlinger 15 prosent høyere enn et normalår. For budsjettåret 2017 legges normal avling til grunn, og det gir nedgang i forhold til et godt år som 2016.

Rekordhøye etterbetalinger for melk produsert i 2016 gir en budsjettert inntektsnedgang i 2017 på 381 mill. kroner.

– Her budsjetterer vi både noe lavere produksjon og 22 øre per liter lavere etterbetaling i 2017, sier Rustad. Også for kjøttproduksjon ser vi relativt store endringer fra fjorårets budsjett til årets foreløpige tall.

Avdelingsleder Rustad anbefaler å lese Totalkalkylens kapittel tre for nærmere oversikt over endringer mellom år på store inntektsgrupper som korn, melk og kjøtt de siste årene og utvikling av kostnadene.

Kapitalkostnad gir pluss

Også prisen på lånt kapital er en vesentlig faktor i beregningene. Realrenten har vært fallende i årene 2014 – 2016, noe som er gunstig også for jordbruket.

– For 2016 ga lavere rente og relativt sterk prisøkning negativ realrente i registrerte regnskaper. Dette resulterte i et betydelig ‘påslag’ for vederlaget til arbeid og egenkapital, sier Rustad. Vederlaget økte med 1 361 mill. kroner, herav sto redusert realrente for 1 056 mill.kroner.

Nå er den positive effekten tatt ut, og for 2017 budsjetteres det med en realrenteøkning på 925 mill. kroner for lånt kapital.

Forhandlingsgrunnlagets tre deler

Grunnlagsmaterialet består av tre hovedelementer: Totalkalkylen, referansebruksberegningene og resultatkontrollen.

I forhandlingene brukes totalkalkylens normaliserte regnskaper for å sammenligne inntektsutviklingen i jordbruket. 

– Mange bruker den også til å sammenligne med inntektsutviklingen for andre grupper i samfunnet, sier Rustad. Den viser totalverdiene som skapes i norsk jordbruk, og den viser oppnådde gjennomsnittspriser for ulike produkter.

Han presiserer at totalkalkylen ikke er ment å gi et bilde av enkeltbruk. Derimot er referansebrukene enklere å vurdere for den enkelte gårdbruker. Det er 27 referansebrukene som representerer ulike driftsformer, størrelse og geografi.

– De er med i grunnlaget for at partene under forhandlingen skal kunne beregne utslag av krav og tilbud for ulike bruk.

Referansebruksberegningene bygger på regnskapsmaterialet fra vel 700 av jordbruksbedriftene som inngår i driftsgranskingene for jordbruket. 

Resultatkontrollen er den siste utredningen i grunnlagsmaterialet. Det er en sammenstilling av data som belyser utvikling og måloppnåelse i jordbruket. Målet er å vise virkningen av jordbrukspolitikken gjennom utvalgte måleparametre, og endringene i disse. For eksempel kan strukturutvikling vises gjennom endringer i størrelse på brukene og antall dyr.

– Eller en kan se hvordan jordbruksproduksjonen fordeler seg geografisk med tanke på den politiske målsettingen om at vi skal ha jordbruk i hele landet, avslutter Rustad.