Fremmede arter krever samarbeid mellom verdensdelene

Økende global handel har i de siste tiårene ført til at fremmede arter flyttes til skogområder hvor de aldri før har eksistert. Manglende og begrensende faktorer i disse nye områdene, som naturlige fiender, kan føre til at populasjonene vokser raskt. Dette kan ha betydelige økonomiske, økologiske og sosiale konsekvenser.

- Mest problematisk er arter som er innført fra andre verdensdeler, sier seniorforsker Bjørn Økland ved NIBIO. - Erfaringsmessig er det disse som gir mest problemer, enten det er insekter, sopp, pattedyr eller planter.

- Generelt viser erfaringene at man ofte er litt for sent ute. Problemet blir først oppdaget når det er der. Og når en art er påvist kan det ofte nesten være umulig å utrydde den. Men å oppdage fremmede arter i store volumer av importvarer er heller ikke lett – og i hvert fall om du ikke vet hva du ser etter. Derfor er det viktig å åpne opp kommunikasjonen mellom verdensdeler, påpeker Økland.

Kommer fra Asia

FN-FAO har nå satt i gang nettverket Forest Invasive Species Network for Europe and Central Asia (REUFIS), som har som mål å få til dialog mellom eksperter i Europa og Sentral-Asia inkludert Russland.

- Det er mange eksempler på invaderende arter fra Asia. Blant annet er tre av fire insektarter som Mattilsynet nettopp har regulert fra Asia. Dette er insekter som går på skog og trær, men det gjelder også planter og pattedyr, sier seniorforskeren som er styremedlem i nettverket.

Han nevner for eksempel asiatisk løvtrebukk som opprinnelig stammer fra Kina.

- Denne arten ble funnet i Nord Amerika i 1996, hvor den drepte løvtrær i byer som New York og Chicago. Mange slags løvtrær drepes av denne arten, og den har senere dukket opp flere steder i Europa. Dette insektet har blitt med ulike former av trevirke eksportert fra Kina. Pakkvirke kan være nok til å få med noen sånne. Vi trodde vi lå for langt nord for denne arten, men så fant de den også utenfor Helsinki på bjørk, opplyser Økland.

- Asiatisk sitrustrebukk har en lignende historie. Denne kom fra Kina til både USA og Europa og er skummel for frukttrær. Men så langt er den ikke funnet like langt nord som sin nærmeste slektning, men hvem vet. De ulike landene har hatt tiltak for å utrydde den, men så har den blitt funnet på nytt.

En annen asiatisk art som potensielt kan gjøre stor skade er asiatisk askepraktbille. Denne kommer opprinnelig fra Stillehavskysten av Russland.

- Der lever den på andre asketrær enn de vi har. Billen ble funnet i Michigan i 2002 og har spredd seg til 31 stater i USA og et par stater i Canada, hvor den dreper en stor andel av asketrærne. I løpet av en tiårsperiode har den drept mer enn 20 millioner asketrær. Ikke lenge etter funnet i Nord-Amerika dukket den opp i Moskva på asketrær i byparker og langs veier. Siden har den spredd seg utover i forskjellige retninger på ask. Den finnes nå nær grensen til Hviterussland og Ukraina, og er på vei mot askeskoger i Vest-Europa, forteller NIBIO-forskeren.

Også pattedyr og planter

Det er flere måter invaderende arter kan spres – ved hjelp av mennesker eller for egen maskin hvor den spres litt etter litt.

- Mårhund er også et eksempel på en ny art fra Asia, sier Økland. Den hører opprinnelig hjemme i det fjerne østen, men har litt etter litt spredd seg hele veien gjennom Russland og inn i Skandinavia. Arten har blitt påvist både i Finnmark og i Midt-Norge, men det er uklart hvor mange mårhunder det er i Norge i øyeblikket.

- Når det gjelder planter, har for eksempel kjempebjørnekjeks, som opprinnelig kommer fra Kaukasus, kommet til Norge. Denne planten er en trussel fordi den tar over der den vokser og dessuten inneholder et hudirriterende giftstoff.

Gjensidig nytte

Økland tror dette nye FN-FAO-nettverket er veldig viktig fordi begge sider kan dele viktig informasjon og kunnskap som motparten kan ha nytte av i sin forvaltning.

- Det er også eksempler på at arter har kommet til Asia fra vesten, blant annet en barkbilleart som dukket opp med et stort utbrudd i Shanxi in 1999, og som nå regnes som den nest viktigste skogskadegjøreren i Kina.

- Samarbeid vil gjøre at vi står bedre rustet til å håndtere de truslene som vil komme. Det er mange tilnærminger, men veldig ofte er man for seint ute. Egentlig burde man regulert mange arter før de dukker opp. Utfordringen er at en del av risikokriteriene er strenge, men gjennom for eksempel å bruke informasjon om hvordan fremmede plantede trær blir angrepet kan vi være føre var. Der europeiske treslag er plantet i Kina, kan vi se hva slags sopp og insekt som angriper disse. Dette er nyttig informasjon for europeerne. Dersom disse artene dukker opp vet vi at våre europeiske treslag vil være utsatt, påpeker han.