En irriterende bringebærtjuv

20040729ef011

Bringebærbillelarve. Foto: Erling Fløistad.

Blant bringebærplukkere er larvene til bringebærbillen kjent som en særdeles irriterende og ødeleggende gjest.

Larven til bringebærbillen er den lyse marken som stirrer på deg akkurat når du skal putte et nyplukket bringebær i munnen. Eller den flyter opp til overflaten når du lager bringebærsyltetøy, samme hvor godt du har renset bæra. 

Bringebærbille er vanlig på villbringebær og hagebringebær over hele landet. De voksne billene spiser på nye skudd og knopper. Dette kan føre til færre bær, men det er larvene som gjør den største skaden.

Larvenes gnag fører til at bærene angripes av gråskimmelsopp, som gir råtne og ødelagte bær. Angrepne bær får dårligere holdbarhet. For yrkesdyrkere betyr dette både avlings- og kvalitetstap. Markinfiserte bær kan ikke omsettes hverken til friskkonsum eller konservering.

ef-20140616-143235
Voksen bringebærbille. Foto: Erling Fløistad.

- I økologisk bringebærdyrking er bringebærbillen det største plantevernproblemet. I eldre bringebærfelt som ikke sprøytes med kjemiske midler, kan 40–80 prosent av bærene bli ødelagt hvert år, men avlingstapet kan også være så lavt som 10 prosent, forteller Nina Svae Johansen, insektforsker ved NIBIO på Ås.

Om vinteren holder larver og voksne bringebærbiller til i jorda i bringebærhagen. Om våren gnager billene på blomsterknopper og blad i to til fire uker før bringebæra blomstrer.

Når bringebærblomstene etter hvert åpner seg, er billene fetet opp, paret og klare for egglegging. Hunnene legger egg mellom pollenbærerne i bringebærblomsten, som regel ett egg per blomst.

Larven klekker inne i bringebærblomsten etter 1-2 uker og begynner straks å gnage på blomsterbunnen, og etter hvert på småbæra og blomsterfestet i kart og bær. Når bæret er modent og larven har spist seg ferdig etter 4-7 uker, forlater den bæret og kryper ned eller slipper seg ned på bakken. Der graver den seg ned i jorda og forpupper.

ef-20140616-144921
Bringebærbille legger egg i bringebærblomst. Foto: Erling Fløistad.

Ifølge en undersøkelse fra 1970-tallet har de fleste bringebærbiller i Norge en toårig livssyklus. Første overvintring skjer som larve. Påfølgende sesong utvikler de seg videre til puppe og voksen. De voksne blir liggende i jorda gjennom vinter nummer to, og kommer ikke fram før våren etter. Men rundt 10 prosent av individene i undersøkelsen klarte utviklingen på ett år, som er det normale lenger sør i Europa. Ettårig livssyklus kan også ha blitt vanligere i Sør-Norge i de siste årene siden klimaet er blitt mildere, mens billene mest sannsynlig har en toårig livssyklus i Nord-Norge.

Kampen mot bringebærbillen i privathager er vanskelig. Hvis det er mye villbringebær i nærheten, vil villbringebæra fungere som en permanent smittekilde for hagebringebæra. Da må du nesten forsone deg med å ha denne gjesten i hagen, og heller sørge for at det er nok bær til både billene og deg selv.

Aktuelle tiltak mot bringebærbille er for eksempel bearbeiding av jordlaget under bringebærplantene både vår og høst. Dette kan drepe en del larver, pupper og voksne og eksponere dem for fugler, løpebiller og andre rovinsekter.

- Et dekke med kompost, plengras eller annet organisk materiale på jorda under bringebærplantene øker trivselen til løpebiller, edderkopper og andre små rovdyr som spiser larver, pupper og voksne bringebærbiller som befinner seg på og i bakken. Om du legger et rundt fem centimeter tykt lag med grovkuttet kvist på toppen som de kan gjemme seg i, forklarer Svae Johansen.

KONTAKTPERSON
Ukas småkryp logo.jpg
Bringebærbille

Latinsk navn: Byturus tomentosus

Insektgruppe: Familie Byturidae, orden biller (Coleoptera).

Utseende/Kjennetegn: Voksne biller er ca. 4 millimeter lange og brune. Hode, bryst og dekkvinger er dekket med gulbrune hår som etter hvert mørkner til gråbrunt og svartbrunt. Antennene er kølleformede. Larvene blir 6-8 mm lange, har tre par bein, gulbrun kropp, brunt hode og en brun plate på ryggsiden av hvert kroppsledd slik at de kan se litt tverrstripete ut.

Økologisk rolle: Plantespiser

Betydning for hagen: Skadedyr

Hvor finner du dem: Vanlig over hele Norge i områder hvor det vokser bringebær og bjørnebær.

Symptomer og skader på planter: Billene spiser på nye skudd og gnager seg inn i knoppene der de spiser på pollenbærere og griffel. Larvene gjør den største skaden. Larvenes gnag og ekskrementer fører til at bærene angripes av sopp slik at bærene blir delvis råtne og ødelagte. Soppangrep kan sees som grå felt i bæra.

Tiltak i hage:

  • Rist billene av plantene eller spyl ned med vann og saml dem opp i f.eks. en vannbøtte eller et putevar og drep dem. Dette bør gjøres gjennom hele billenes flygeperiode.
  • Bearbeiding av jordlaget under bringebærplantene vår og høst kan drepe en del larver, pupper og voksne og eksponere dem for fugler, løpebiller og andre bakkelevende rovinsekter.
  • Et dekke med kompost, plengras eller annet organisk materiale på jorda under bringebærplantene øker trivselen til flere naturlige fiender.
  • Plukk vekk og kast de bærene som er så stygge at du ikke vil spise dem. Da vil du drepe larver som befinner seg i angrepne bær.

 

Kilde: Nina Svae Johansen, forsker entomologi, NIBIO.

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.