Dovann på avveie

- Når folk får pålegg fra kommunen om å oppgradere de private renseanleggene sine er det mange som tenker, men det fungerer jo, det blir borte når jeg trekker i snora. Men rensemessig fungerer det i mange tilfeller ikke i henhold til dagens krav og forskrifter, sier Guro Hensel, seniorrådgiver i NIBIO.

Halvparten av fosforet fra norske doer havner i naturen

I følge NIBIO-rapporten «Fosforregnskapet. De skumle utsiktene for global matsikkerhet» havner 1500 tonn fosfor fra norske toaletter hvert år i ferskvann og kystvann. Dette utgjør halvparten av fosforet som den norske befolkningen legger igjen i avføring og urin. Når fosfor fra avløp havner i nærliggende vannkilder bidrar det til lokal vannforurensning. Det gir algevekst og for lite oksygen i vannet, kalt eutrofiering. Disse 1500 tonnene kunne ha vært resirkulert som gjødsel til mat. Dovann på avveie er altså både en kilde til lokal forurensning, og bortkasta ressurser.

Hensel forteller at det finnes veldig mange eldre septiktanker fra 1960- og 1970-tallet rundt omkring i landet.

- Septikbilen kommer omtrent en gang i året for å tømme slammet i disse tankene. Problemet er at vannet som forsvinner ut av septikkummen inneholder mye forurensning fra avløpsvannet. På eldre anlegg ledes dette vannet ofte til dårlige renseanlegg. Det er derfor mye dårlig renset dovann som forsvinner ut i naturen.

- Vi som planlegger avløp i spredt bebyggelse prioriterer alltid drikkevann øverst. Man må ikke forurense egen eller naboens brønn. Vi anbefaler alltid løsninger som er i tråd med tilstanden og miljømålene for vannforekomstene i området.

Hun trekker særlig frem hytteområder som en utfordring.

- I mange hytteområder ligger brønner og avløp tett som hullene i en sveitserost. Det finnes over 400 000 hytter i Norge og folk ønsker ofte høy sanitærstandard. På mange hytter har det tidligere vært gjort mye rart med vann- og avløpsløsninger. Hvis ikke utbygger eller grunneier etablerer brønner for felles vannforsyning, blir det ofte etablert separate brønner på hver hyttetomt. Brønnboring er ikke søknadspliktig tiltak i henhold til plan- og bygningsloven, så det er vanskelig å regulere hvor borebrønner blir etablert.

Oppgradering av avløpsanlegg

Vannforskriften er en implementering av EUs vanndirektiv. Den trådte i kraft i 2007. EU-direktivet har som hovedmål å sikre vern og bærekraftig bruk av vann, og om nødvendig sette inn forebyggende eller forbedrende tiltak for å sikre miljøtilstanden i ferskvann, grunnvann og kystvann. En viktig del av arbeidet handler om å rydde opp i kilder som forurenser vann. Samme år kom det også en ny forurensingsforskrift, med klare krav til innholdet i søknader om avløpsanlegg. Siden da har Hensel vært travelt opptatt med å rydde opp i, og utrede, avløp i spredt bebyggelse. Hun har også kurset kommunalt ansatte, rådgivere, entreprenører og andre som trenger kompetanse om mindre avløpsløsninger, det vil si avløpsløsninger for mindre enn 50 personer.

I samarbeid med NMBU arrangerer NIBIO årlig kurs i mindre avløpsrenseanlegg, i regi av SEVU, seksjon for etter- og videreutdanning ved NMBU.

- Hensikten med kurset er å øke kunnskap og kompetanse om mindre avløpsløsninger, søknadsbehandling og utfordringer rundt opprydding i spredt bebyggelse, sier Hensel.

Mange kommuner mangler ressurser

Mange kommuner har for lite ressurser til å følge opp vannforskriftsarbeidet og de faktiske kravene som følger av forurensningsforskriften.

- Vi hadde en på et kurs som sa at han gjerne ville sende sjefen sin på neste kurs sånn at sjefen kunne forstå at dette er et eget fagområde. Vi hører stadig kommunale saksbehandlere si at de har fått ansvar for behandlinger av søknader om utslipp i spredt bebyggelse i tillegg til andre ansvarsoppgaver, sier Hensel.

Hun fremhever at det er viktig at kommunen setter av nok tid og ressurser, og har en grundig plan for oppfølging før de sender ut pålegg om å oppgradere avløpsanlegg.

- Å oppgradere et avløpsanlegg koster mellom 100 og 200 000 kroner. Mange blir bekymra for kostnadene.

- Det er bedre å ta det stegvis, for eksempel å sende ut 20 pålegg i året, enn å sende ut 100 pålegg det ikke er ressurser til å følge opp. Kommunen må stå løpet ut. Det er særlig viktig å følge opp de som «sitter på gjerdet og håper at det går over». Hvis kommunen da ikke gjør noe, så går ryktet fort.

- Kommunen må dessuten gå foran som et godt eksempel. Det kan ikke være noe fritak for kommunale avløpsanlegg. Kommunene må rett og slett rydde opp i egen skit først.

Vansjø – et bevis på at det nytter

Selv om det er dyrt for huseiere som får pålegg om å oppgradere avløpsanleggene sine, er det mange som synes det er bra at det skal ryddes opp.

- Jeg har vært på informasjonsmøter der folk har hatt lyst til å bidra for å få tilbake det lokale vannet sitt. Kanskje husker de at det var kreps der en gang og at de bada der som barn, men så har det grodd igjen.

Vannområdet Morsa i Østfold er et eksempel på at det nytter å rydde opp.

- Kommunene i Mosse-distriktet startet dette arbeidet veldig tidlig, og har jobbet systematisk med å bedre vannkvaliteten siden slutten av 1990-tallet. Nå ser jeg at de viser flotte bilder av utviklingen. Vansjø har gått fra å være grønn av alger, til å få badevannskvalitet. Det handler om at de både har ryddet opp i spredte avløp og avrenning fra landbruket, som jo også er en kilde til vannforurensing.