Blir det nok rosenkål til ribba i år?

Rosenkålen er litt forskjellig fra andre grønnsaker. Den plantes tidlig, har en lang vekstsesong, og høstes ofte seint. Den rosenkålen vi bruker til jul kan være høsta i november. Det betyr at plantene er utsatt for angrep av sopp og skadedyr i over et halvt år. Bondens jobb gjennom hele sommeren er å sørge for at plantene har det bra, at de har mat nok, og ikke blir spist opp av andre, slik som f.eks. kålmøll-larver som vrimler rundt i åkeren om sommeren. Denne sommeren ble en travel sesong, for det var svært mye kålmøll. 

Heldigvis for ribba kan rosenkålen vokse videre til langt utover høsten. Kålmøllen oppholder seg lenge på samme sted og larvene angripes av stadig flere naturlige fiender. Det fører til færre og færre skader på kålen. Etterhvert som det blir kjølig om nettene trives ikke insektene like godt, men rosenkålen har det bra. Den vokser godt både i september og oktober, og lar seg ikke stoppe av litt nattefrost.  Det gir rosenkålen muligheten til å danne nye små kålhoder etter at kålmøllen har forsvunnet fra åkrene. De øverste kålhodene på hver stilk sikrer at det alltid blir noe rosenkål igjen til juleribba.

For rosenkåldyrkere, som familien Eik på Gjølberg gård i Fredrikstad, er rosenkålsalget til jul viktig. I desember står de på fra tidlig til seint for å pakke rosenkål til butikkene. Dette året ble det mere jobb enn vanlig med pussing og sortering på grunn av kålmøllen, men de forsikrer at det blir nok rosenkål til julesalget også i år.

Etter en strevsom sommer, kan rosenkålbøndene, som familien Eik her, slå fast at de klarte å sikre rosenkål til jul i år igjen. Etter nyttår blir det imidlertid mindre rosenkål å finne i butikkene. Dette året ble ikke av de beste, men familien satser friskt med stadig nye og fristende varianter av denne delikatessekålen, nå også i rødt og blomstrete. En ting de håper på, er at forskere skal hjelpe dem med nye metoder for å vinne kampen mot kålmøllen.