Hopp til hovedinnholdet

Bli forsker du også!

RVP41142 – MGÜ

Jeg har alltid vært fascinert av kreativ og nyskapende forskning, forteller forsker Stefano Puliti. Foto: Siri Elise Dybdal.

NIBIO trenger flere unge, dyktige forskere! Har du lyst til å gjøre nye oppdagelser, finne løsninger på store globale utfordringer, bidra til det grønne skiftet, eller reise ut i verden for å knytte kontakter? Som NIBIO-forsker kan du få mange spennende muligheter.

Hvordan skal vi produsere nok mat til alle? Hva kan vi bruke plantene til? Hvordan kan vi hente ut verdier i naturen og samtidig ivareta miljøet og klima? Dette er noen av de globale utfordringene forskerne ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) jobber med. 

Forsker er et av de få yrkene hvor du blir oppmuntret til å sette spørsmålstegn ved alt. Hvis du er nysgjerrig, liker å finne ut av ting, vil være en del av et internasjonalt miljø og ønsker en variert arbeidshverdag der du ikke sitter fast bak et skrivebord, kan dette være jobben for deg. 

Som forsker har du mye frihet og du blir betalt for å finne nye innovative løsninger. Det er også viktig å kunne jobbe strukturert og systematisk. Du må like å jobbe alene, men samtidig være interessert i å knytte kontakter med andre i samme forskningsmiljø verden rundt. Å bli forsker krever utdanning på masternivå. Mange tar også en doktorgrad, som er den høyeste akademiske graden ved et universitet eller en høyskole. Den tar som regel tre år og du får lønn i hele perioden.

 

Mange forskningsområder

Forskere ved NIBIO forsker og leverer kunnskap om mat- og planteproduksjon, miljø, klimasmart landbruk, kart, arealbruk, genressurser, skog, ressursforvaltning og landbruksøkonomi. Ny teknologi som laserskanning, droner og satellittovervåking er noen av hjelpemidlene forskerne har i dag. 
 

Vi har tatt en prat med fem NIBIO-forskere om hvorfor de valgte forskeryrket og hva som gjør deres arbeidshverdag spennende.

Inghild Økland, forsker, grøntanlegg og miljøteknologi

Hvorfor valgte du å bli forsker?

Jeg har alltid vært nysgjerrig på naturen, og jeg liker å lære hvordan den fungerer. Jeg trivdes svært godt på masterstudiet. Det var veldig gøy å komme frem til helt nye resultater, og kunne bidra i et forskermiljø. Jeg fant ut at jeg ønsket å fortsette med dette, og er veldig glad for at jeg har fått en jobb der jeg stadig vil lære noe nytt og spennende, og ikke minst nyttig.

 

Fortell om en typisk arbeidsdag ved NIBIO?

Jeg er ganske ny ennå, så jeg leser fortsatt en del og setter meg inn i ting. Jeg får bli med på litt forskjellige prosjekter, og synes det er gøy. På en vanlig arbeidsdag leser jeg, skriver og prater med kollegaer. Noen dager er vi ute i felt.

 

Hva slags utdanning har du?

Jeg har en bachelor i biologi og en master i geologi ved Universitetet i Oslo (UiO). Jeg klarte aldri å fullstendig velge mellom dem, og er glad for at jeg fikk en jobb der jeg kan bruke begge.

 

Hva er det beste med jobben?

Jeg har hyggelige og flinke kollegaer, som støtter meg og hjelper meg. Det er viktig. Jobben i seg selv er spennende, fordi jeg involveres i veldig forskjellige prosjekter på stor og liten skala. Hele tiden kan jeg utfordre meg selv. I og med at vi driver oppdragsrettet forskning vil vi kunne se resultatene relativt raskt, og det er noe jeg gleder meg veldig til!

 

Har du noen gode råd/ord på veien til de som kunne tenke seg å drive med forskning?

Kanskje å utforske videre med det man synes er spennende? Det meste vil også bli interessant når man fordyper seg i emnet, så det er bare å stå på og lære mer om verden.

ef-20151218-150534.jpg

Erik Lysøe, forsker, bioteknologi og molekylær genetikk

Hvorfor valgte du å bli forsker?

Det var ikke ett valg i utgangspunktet, men det ble bare slik. Jeg var skolelei etter ungdomsskolen og gikk ut i arbeid i 10 år. Etter hvert trengte jeg noen flere utfordringer enn jobben som trucksjåfør og lagerarbeid kunne gi. Jeg begynte på videregående skole som 26-åring og syntes det var morsomt å lære nye ting. Jeg sluttet ikke før jeg hadde en doktorgrad i mikrobiologi og molekylærbiologi.

 

Fortell om en typisk arbeidsdag ved NIBIO?

For meg så kan arbeidsdagen deles i tre faser, og hver fase kan vare i dager, uker eller noen ganger måneder. Det er den kreative fasen, der vi tenker ut nye ideer, bygger opp ny kompetanse, samt knytter gode kontakter. Den analytiske fasen der jeg bearbeider DNA-sekvensdata til biologisk forståelse, og den produktive fasen der vi skriver vitenskapelige artikler om hva vi har funnet ut. Fasene er ikke helt separerte, da jeg ofte arbeider på flere prosjekter som er på forskjellige stadier.

 

Hva slags utdanning har du?

Jeg har Landbruks-/skogsbruksskole med studiekompetanse (4 år), deretter naturvitenskapelig linje på Norges Landbrukshøgskole (NLH) med fokus på mikrobiell økologi (5 år). Den gang var dette en ny linje som lignet mer på utdannelsen man får i biologi ved universitetene, annerledes enn de tradisjonelle landbruksfagene som ble undervist ved NLH. Etter master ble det en doktorgrad ved Bioforsk/NLH (4 år).

 

Hva er det beste med jobben?

Det beste ved jobben er den store friheten man har til å tilrettelegge arbeidsdagen slik man vil, samt veldig trivelige kollegaer. Det er også fint å kunne arbeide med spennende biologiske problemsstillinger.

 

Har du noen gode råd/ord på veien til de som kunne tenke seg å drive med forskning?

Følg magefølelsen for hva du har lyst å arbeide med, istedenfor bare å være strategisk og fornuftig. Finn deg en nisje som du tror andre forskere trenger, og ikke bare dilt etter alle andre. Det hjelper ikke at all frukten i kurven er eple, når du har lyst på en pære. Da er det mye lettere å finne samarbeidspartnere. Vær forberedt på hard konkurranse om pengene, de kommer ikke enkelt. Vær åpen i sinnet, og ikke overtolk resultatene dine. Tål kritikk, det er bare bra og vil drive forskningen fremover. Fokuser på å bygge nasjonale og internasjonale nettverk, også med fagområder langt unna ditt eget. Vær sosial på konferanser, de beste kontaktene kan du få om kvelden på pub’en når du  slapper av og hygger deg.

Ingeborg Klingen, avdelingsleder for skadedyr og ugras

Hvorfor valgte du å bli forsker?

Før jeg ble forsker hadde jeg hatt tre jobber: Den første var som rørlegger etter endt svennebrev, den andre i Naturvernforbundet etter avlagt Sivilagronomeksamen ved NLH (nå NMBU) og den tredje i Mattilsynet. Med andre ord var jeg ingen typisk forskerkandidat, men jeg så at grunnleggende kunnskap innen biologi var viktig for at samfunnet og landbruket skulle kunne ta gode og kvalifiserte beslutninger. Denne kunnskapen fikk jeg lyst til å være med på å utvikle. Jeg bestemte meg derfor for å søke på en PhD-stilling, som jeg ble oppfordret til å søke på. Videre tenkte jeg at man som forsker var sin egen sjef og kunne drive sin egen lille bedrift framover - dersom man hadde gode forskningsideer og evne til å skaffe prosjektmidler. Jeg tenkte også at praktisk kompetanse var en forutsetning for å kunne gjøre gode forsøk og ikke la seg stoppe av praktiske forskningsfaglige utfordringer.

  

Fortell om en typisk arbeidsdag ved NIBIO?

Mitt forskningsfaglige fokus er mikrobiologisk bekjempelse av skadedyr. Fram til jeg ble avdelingsleder, gikk det meste av tiden min med til å holde meg faglig oppdatert på mine områder, planlegge og gjennomføre forsøk, skrive artikler og holde foredrag  for andre forskere, forvaltningen, veiledningstjenesten og andre som måtte være interessert. I dag er jeg avdelingsleder, så mye av tiden min går med til å skaffe og lede store forskningsprosjekter, lede avdelingen min både fagstrategisk, administrativt og personalmessig.

 

Hva slags utdanning har du?

Jeg har svennebrev i rørleggerfaget, er Sivilagronom innen Jord og Plantefag fra NLH (nå NMBU) og har en Doktorgrad innen landbruksentomologi fra NLH.

 

Hva er det beste med jobben?

Det beste med jobben er å få lov til å forske på fascinerende biologiske samspill som kan brukes til å bekjempe skadedyr på nye, presise og effektive måter. Samarbeid med flotte folk fra inn- og utland er også finfint.

 

Har du noen gode råd/ord på veien til de som kunne tenke seg å drive med forskning?

Dersom du tenker på en karriere innen forskning bør du se deg ut et fagområde som du har genuin interesse for. Tenk at du skal bruke hele deg i din forskergjerning. Intellekt, analytiske evner, kreativitet, praktisk sans og utholdenhet er gode egenskaper å ha med seg. Å være forsker er ikke en ni til fire jobb, men en livsstil.

Mari Mette Tollefsrud, forsker, skogteknikk og biomangfold

Hvorfor valgte du å bli forsker?

Det var litt tilfeldig at jeg ble forsker. Jeg startet som avdelingsingeniør og syntes det var gøy å kunne være med å utforme prosjektene og analysere resultatene jeg hadde produsert selv. Jeg syntes det var kjedelig å skulle produsere resultater som andre skulle ta videre. Derfor startet jeg på en doktorgrad og etter  hvert fikk jeg fast stilling som forsker.

 

Fortell om en typisk arbeidsdag ved NIBIO?

Tidvis er dagene svært oppdelte. Utfordringen er å få til flere timer i strekk der man kan fordype seg i prosjektene og faktisk få skrevet noe, eller få sammenhengende timer til å analysere resultater. Det er til tider mange henvendelser på epost, en del møter som deler opp dagen og administrative rutiner som tar tid. Jeg har også en del forvaltningsoppgaver. De beste arbeidsdagene er når jeg er i felt hele dagen, tilbringer hele dagen på labben, eller når jeg får gjort ferdig en dataanalyse eller få skrevet ferdig en ting. Da føler jeg at jeg er produktiv. Det er deilig.

 

Hva slags utdanning har du?

Jeg har hovedfag i botanikk, praktisk pedagogisk utdanning og doktorgrad i molekylær økologi – alt fra Universitetet i Oslo (UiO). Jeg jobbet på NIBIO med doktorgraden, men var oppmeldt som doktorgradsstudent ved UiO.

 

Hva er det beste med jobben?

Det beste med jobben er friheten. Gitt at du klarer å få finansiering, kan du jobbe med det du synes er mest interessant. Det er stor frihet i å kunne utforme prosjekter selv og velge hvordan du vil løse forskningsoppgavene. Du har muligheter til å jobbe med folk over hele verden. Selv om fagmiljøene i Norge innenfor noen områder er små, blir fagmiljøene store når du samarbeider med forskere i andre land. Du har også mulighet for å reise ut og jobbe på andre institusjoner, f.eks. når du er Phd-student. Du lærer utrolig mye, ikke bare faglig, men også hvordan folk i andre land jobber, tenker og organiserer ting. Det er morsomt å bli kjent med andre. Vi jobber både med grunnforskning og med anvendt forskning. Hvis man får til en balanse der er det også svært motiverende å se at det du driver med kan brukes til noe samtidig som du kan fordype deg i problemstillinger. I prinsippet kan du f.eks. bruke en hel dag på å surfe på internettet, lese og lete etter relevant litteratur.

 

Har du noen gode råd/ord på veien til de som kunne tenke seg å drive med forskning?

Det verste med jobben er det stadige jaget etter penger til prosjekter. Det kan være veldig slitsomt og demotiverende å måtte skrive mange prosjektsøknader hvert år uten å få tilslag. Det kan gå hardt utover motivasjonen. Det viktigste kriteriet for å bli forsker er at du har indre motivasjon og utholdenhet. Også må du være god på å knytte kontakter og få til samarbeid. Så når du søker deg til forskningen, se etter gode velfungerende forskningsgrupper som er gode på å dra inn prosjektpenger. Hvis du er i en god gruppe er det store sjanser for at du vil lykkes med Phd-studiet.

Stefano Puliti, forsker, Divisjon for skog og utmark

Hvorfor valgte du å bli forsker?

Jeg har alltid vært fascinert av kreativ og nyskapende forskning. Som italiener elsker jeg den kreative delen av livet. Jeg startet her ved NIBIO i mai 2017 og tok en doktorgrad. Men jeg ante egentlig ikke hva jeg gikk inn i. Tidligere hadde jeg gjort mye rådgivningsarbeid og mer kommersielt arbeid, men så kom denne muligheten opp og jeg bestemte meg for å hoppe i det.

 

Fortell om en typisk arbeidsdag ved NIBIO?

Jeg kommer vanligvis på kontoret tidlig slik at jeg faktisk får skrevet på doktorgraden i noen timer. Så gjør jeg litt forskjellig arbeid – som å skrive søknader, administrativt arbeid, databehandling o.l. Mye av arbeidet jeg er involvert i innebærer imidlertid feltarbeid. Da er vi ute i skogen og gjør fjernmålinger av skogen. Vi bruker både droner, flyfotografier og til og med satellitter til å samle inn data. Ved hjelp av denne dataen utvikler vi 3D-modeller til kart og estimerer skogressurser. Dette er et ganske nytt felt, og jeg synes det er interessant å være med å utvikle noe nytt. Dessuten ble den første prosjektsøknaden min akseptert og jeg fikk prosjektet. Det er veldig gøy å kunne jobbe med dette og utvikle forskningen selv.

 

Hva slags utdanning har du?

Jeg har en Bachelorgrad fra Italia innen skogbruk, men jeg fant fort ut at det ikke var så mye å gjøre i Italia, så jeg emigrerte og tok en mastergrad i Finland. Da åpnet skogsverdenen seg opp. Dette førte meg videre til Ås. Det var en professor som tipset meg om denne stillingen.
 

Hva er det beste med jobben?

Jobben er fleksibel. I tillegg er det mulig å være kreativ og komme opp med nye ideer. Dessuten får jeg utvikle meg selv som en uavhengig forsker. Det er også spennende å samarbeide innad i NIBIO og internasjonalt med folk fra hele verden.
 

Har du noen gode råd/ord på veien til de som kunne tenke seg å drive med forskning?

Dette er et yrke der du drives av lidenskap, så dersom du ikke har den bør du velge å gjøre noe annet. Du investerer mye tid i dette. Men prøv det! Noen ganger kan forskningen virke som den er distansert fra det som skjer ute i verden. Men det jeg liker er gjøre forskning og utvikle metodikk som nettopp er nyttig ute i verden. Dette har også ført til at jeg har startet mitt eget selskap, fordi jeg så at mange ønsket å kunne å forvalte sin egen skog.

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.