Billen som kan ødelegge plenen din

Hageoldenborre. Foto: Erling Fløistad.
De glupske larvene til hageoldenborren kan gjøre stor skade på norske plener fra sør til nord. Mange steder er billelarvene pleneiernes store skrekk.
Hageoldenborre ble første gang påvist i Norge i en eng på Vestlandet i 1896. I løpet av de siste 10-15 årene har problemet med biller økt i plen og grøntarealer i hele Sør-Norge og oppover i Nordland. Årsaken til denne økningen er ukjent.
De voksne billene gjør sjelden skade av betydning, men i enkelte herjingsår kan bladverket på trærne snaugnages fullstendig. I epletrær kan billene også gå til angrep på knopper og fruktanlegg slik at eplene skades eller uteblir.
Det er imidlertid hageoldenborrens larver som er verstingene. De lever nede i jorda og er ikke særlig kresne. Larvene angriper røtter og rothals på mange typer vekster, men er særlig glad i grasrøtter. De tar også for seg av grønnsaker (bl.a. bete, gulrot og kålvekster), potet, bærvekster og diverse prydplanter.
Siden røttene har som oppgave å skaffe planta vann og næring, vil larvegnagene føre til at veksten hos planta svekkes eller at hele planta dør.

Problem for flysikkerheten
På begynnelsen av 2000-tallet skapte et masseangrep av hageoldenborrer et stort problem for flysikkerheten på flyplassen i Rygge.
- Billene holdt til på plenene mellom rullebanene, og måker som kom for å spise biller, kom i veien for flyene. Måkene i området hadde oldenborrene som en av hovedmatkildene disse årene. Det ble faktisk funnet så mange som 281 biller i en av måkemagene, forteller insektforsker Nina Svae Johansen ved NIBIO.
Flyplassen fikk kontroll på problemet ved bruk av biologisk bekjempelse med nematoder.

Inviter stæren på middag
Voksne og larver av hageoldenborre er et populært snacks for mange fuglearter, bl.a. måker, kråkefugler og stær, samt også for grevlinger.
- Større fugler og grevling finner fort ut at det er godbiter under grastorva, og kan rote plenen skikkelig til når de leter etter larver og gjøre skaden enda større.
- Danske forsøk har vist at stæren kan være veldig aktive i jakten på biller som kryper opp av jorda om våren. Stæren ødelegger ikke plenen når den plukker biller, så det kan være en fordel å ha stærkasser i hagen, sier Svae Johansen.

Bli kvitt larvene
For å få bukt med larvene er det viktig å følge med plenen utover sommeren. Hvis du ser flekker med vissent plengras, fugler som hakker i plenen, eller at plenen er gravd opp, bør du se etter oldenborrelarver i jorda.
Insektforskeren råder hageeiere til å grave opp eller frese opp den ødelagte delen av plenen ved større angrep. Dette dreper en del larver.
- Plukk deretter opp de larvene du finner og la fuglene forsyne seg med resten.
- La gjerne jorda ligge brakk til etter svermingen året etter. Det nytter ikke å så nytt gras dersom det er oldenborrelarver i jorda. De voksne billene legger helst ikke egg i åpen jord, sier hun.
Kjemiske skadedyrmidler kan ikke brukes mot larvene fordi de ligger beskyttet nede i jorda. Hun forteller at i 1950 var anbefalt å bruke blyarsenat eller DDT mot hageoldenborre.
- Dette er heldigvis og selvsagt strengt forbudt i dag, sier hun.
KONTAKTPERSON

Nina Johansen
Forsker
-
Divisjon for bioteknologi og plantehelse
(+47) 922 56 004 nina.johansen@nibio.no Kontorsted: Ås - Bygg H7


Hageoldenborre
Latinsk navn: Phyllopertha horticola
Insektgruppe: Skarabider (familie Scarabaeidae), tilhører orden biller (Coleoptera).
Utseende/Kjennetegn: Rundt 1 centimeter lang, metallglinsende svart, blå eller grønn på hode, bryst og underside, mens dekkvingene er gulbrune. Det ytterste antenneleddet er bladformet og kan slås ut som en vifte.
Larvene er rundt 2 centimeter lange, har hvit, myk kropp med tre par bein rett bak det gulbrune hodet. Enden av bakkroppen er oppsvulmet og blåsvart. Kroppen er krummet som en c.
Økologisk rolle: Plantespiser
Betydning for hagen: Skadedyr
Hvor finner du den: Utbredt i hele Sør-Norge, og oppover i Nordland
Symptomer og skader på planter:De voksne billene gjør sjelden skade av betydning - det er larvene som gjør størst skade. De lever i jorda og gnager på røtter og rothals med kraftige kjever. I plen kan larvene spise grasrøttene helt opp på enkelte steder, noe som fører til at graset visner og det oppstår gule områder. Larvene kan også spise på rotvekster og potet, der de gnager store groper med takkete kanter.
Tiltak i hage:
- Ha stærkasser i hagen. Stæren kan være veldig aktive i jakten på biller.
- Vann plenen når du ser at oldenborrene svermer, for den liker ikke vann og fuktighet.
- Biller kan ristes eller bankes ned fra trær og busker og samles inn og drepes (knuses eller fryses).
- Dekk med agrylduk gjennom svermetiden for å hindre billene i å legge egg i jorda.
- Ved større angrep bør den ødelagte delen av plenen graves opp eller freses opp.
KONTAKTPERSON

Nina Johansen
Forsker
-
Divisjon for bioteknologi og plantehelse
(+47) 922 56 004 nina.johansen@nibio.no Kontorsted: Ås - Bygg H7
Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.