Hopp til hovedinnholdet

Slik får du mest varme ut av veden

Vedfyring gir en god og lun varme - 2 -  - Foto Eirik Nordhagen - NIBIO_cropped

Treslag som furu og gran er lettere, og gir noe mindre varme. Og selv om gråor er det letteste treslaget, så egner det seg utmerket til fyring. Foto: Eirik Nordhagen, NIBIO

Tørr ved gir bedre varmeutbytte og mindre røyk enn fuktig ved. Men også treslag, vedens vekt og hvordan den lagres, har betydning for hvor mye energi du får ut av vedovnen. NIBIOs vedekspert forklarer hvordan du velger og oppbevarer veden for best mulig fyringsresultat.

– Når vedkubber fra ulike treslag er like store, så varierer energiinnholdet mer enn mange tror, sier NIBIOs vedekspert Eirik Nordhagen. Han er senioringeniør og arbeider til daglig ved NIBIOs avdeling for treteknologi på Ås.

– Tunge og tette treslag gir som regel mer energi og mer varme enn lette treslag, sier han.

Bjørka er populær fordi den er lett å tenne, brenner jevnt og gir god varme.

Nordhagen forklarer at bjørk, som kanskje er det mest populære treslaget til vedfyring, er et middels lett treslag. Andre treslag som bøk, eik og ask er såkalte tunge treslag, med høy egenvekt. Høy egenvekt betyr høyt energiinnhold.

– Treslag som furu og gran er lettere, og gir noe mindre varme. Og selv om gråor er det letteste treslaget, så egner det seg utmerket til fyring, sier Nordhagen.

Likevel er treslaget bare én del av bildet. Fuktigheten har også betydning for avgitt energimengde og dermed varmen i rommet.

– Om du fyrer med en fuktig kubbe går mye av energiinnholdet i kubben med til å fordampe vannet, sier NIBIOs vedekspert Eirik Nordhagen. Foto: Eirik Nordhagen, NIBIO
– Om du fyrer med en fuktig kubbe går mye av energiinnholdet i kubben med til å fordampe vannet, sier NIBIOs vedekspert Eirik Nordhagen. Foto: Eirik Nordhagen, NIBIO

 

Vann i veden gir dårlig varme

Utfordringen med rå eller fuktig ved er at en stor del av energien går med til å fordampe vannet i veden.

– Ja, fuktig ved gir dårlig varme. Du får mer røyk. Og det blir større risiko for sot i skorsteinen, sier Nordhagen.

Og han peker på en viktig faktor: Du øker mengden varmeenergi om veden du brenner er tørr.

– Om du fyrer med en fuktig kubbe går mye av energiinnholdet i kubben med til å fordampe vannet.

– Å fyre med fuktig ved er litt som å prøve å holde varmen i våte klær.  Du forbrenner mye energi for å varme opp kroppen, og mye av energien går tapt.

Nordhagen forteller at vanninnholdet i god fyringsved bør ligge under 20 prosent.

– Mange fyringseksperter anbefaler at fuktigheten i veden ligger rundt 15–18 prosent for best mulig fyringsresultat. Da får du maksimal varmeutnyttelse og mindre utslipp av sot og partikler.

 

Bruk ørene til å sjekke om veden er tørr

Så, hvordan går man frem for å ta best mulig vare på veden – slik at den blir tørr nok?

– Har du tørket veden på våren og forsommeren er den som regel tørr nok når høsten kommer, sier Nordhagen.

– Deretter er det er det viktig at veden lagres tørt, luftig og godt ventilert under tak.

Men hvordan vet man at veden er tørr nok? 

– Ved som kløyves tidlig og stables luftig under tak, kan tørke raskt. Om veden er tørr nok tidlig på sommeren, avhenger likevel av værforhold, treslag og hvor store kubbene er, forklarer Nordhagen.

– Slå vedkubbene mot hverandre. Hører du en skarp lyd er veden tørr, er tipset.

For å sjekke om veden er tørr nok kan du tørke et stykke av veden i en ovn i ett døgn. Hundre grader er greit, ikke mer! Differansen i vekt før og etter gir deg vannet som har fordampet ovnen. Bildet viser et fint oppsett for luftig tørking av ved under et enkelt tak i vårmånedene mars, april og mai. Foto: Eirik Nordhagen, NIBIO
For å sjekke om veden er tørr nok kan du tørke et stykke av veden i en ovn i ett døgn. Hundre grader er greit, ikke mer! Differansen i vekt før og etter gir deg vannet som har fordampet ovnen. Bildet viser et fint oppsett for luftig tørking av ved under et enkelt tak i vårmånedene mars, april og mai. Foto: Eirik Nordhagen, NIBIO

 

Ekte folkeforskning: Sjekk selv om veden er tørr nok

Nordhagen forklarer at det finnes en vitenskapelig måte å sjekke om veden er tørr nok. Legg et stykke av veden i en stekeovn i ett døgn. Hundre grader er greit, ikke mer! Forskjellen i vekt før og etter tørking forteller deg hvor mye av vannet som har fordampet. Så beregner du fuktigheten i veden i prosent av vekten av kubben etter tørking i ovnen (se faktaboks).

En enkel tommelfingerregel er at ved på under 15 prosent fuktighet regnes som svært tørr. En fuktighet på 15–20 prosent er gunstig, mens vedkubber med 20–25 prosent fuktighet også kan benyttes. Dersom fuktinnholdet er over 25 prosent, bør veden tørkes mer.

Kort sagt, Nordhagens råd er: Velg tørr ved, lagre den under tak, og husk at både vekt og fuktighet avgjør hvor mye energi du får ut av veden. Tørr ved gir mer varme og mindre røyk.

KONTAKTPERSON
Fyringsved
Energiinnholdet i norske treslag

Utregning av vedens fuktighet

Vekt etter sommerens tørking (nesten tørr ved): 240 gram. 
Etter tørking i ovn (tørr ved): 205 gram

Fuktighet i prosent (u) beregnes i forhold til tørrvekten:

I alt har 35 gram vann fordampet i ovnen. Fuktigheten etter tørking i vårmånedene mars april, mai og halve juni var da 17 prosent. Det er under 20 prosent, og tørt nok. Deretter bør veden lagres tørt under tak.

Bjørk er en populær fordi den er lett å tenne, brenner jevnt og gir god varme. Foto: Eirik Nordhagen, NIBIO
Bjørk er en populær fordi den er lett å tenne, brenner jevnt og gir god varme. Foto: Eirik Nordhagen, NIBIO

 

KONTAKTPERSON

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.

Publikasjoner

Sammendrag

Når nå høstmørket senker seg og gradestokken kryper nedover, blir vedovnen igjen en viktig varmekilde i mange norske hjem. Men visste du at treslag, fuktighet og lagring har stor betydning for hvor mye varme du faktisk får ut av veden?

Til dokument

Sammendrag

Fyringsved er en viktig energibærer i Norge. På landsbasis brukte hver innbygger i 2011 i gjennomsnitt om lag 245 kilo. Fyringsved omsettes i dag i hovedsak etter volum-, løst eller stablet og fortrinnsvis i sekker. Denne undersøkelsen har sett på et omsetningssystem basert på måling av vekt og fuktighet. Energimengden på en leveranse kan dermed beregnes og prisen kan oppgis i kroner eller øre per kilowattime. I denne undersøkelsen ble volum, vekt, fuktighet og energimengde målt og beregnet på vedsekker pakket i Østfold (Våler, Hobøl), Buskerud (Flå), Sogn- og Fjordane (Jølster), Nord- Trøndelag (Hegra) og Troms (Øverbygd). Mengden av ved i småsekkene var 60–70 % av oppgitt volum på sekken. For ved stablet i storsekk var andelen ved i sekkene opp mot 70 %, mens det for ustablet ved i storsekk var andelen redusert til 50 % i forhold til oppgitt volum på sekkene. Sommeren 2012 var relativt nedbørsrik og undersøkelsen viste at ved som var riktig behandlet (lagret) hadde en lavere fuktighet. Småsekkene fra Buskerud, Sogn og Fjordane og Troms hadde som følge av god lagring en gjennomsnittlig fuktighet på 19,5 % av tørrvekt høsten 2012. Fuktigheten av tørrvekt i bjørkesekkene i Nord- Trøndelag og Østfold (Våler) varierte mer og gjennomsnittet var henholdsvis 26 og 27 % i 2012. Beste vedkvalitet (A1) skal ha en fuktighet ≤ 25 % av tørrvekt etter Norsk Standard. Fuktighet ble målt med en håndholdt fuktighetsmåler. Fuktighetsmåleren målte fuktighet av tørrvekt. Gran er et lettere treslag enn bjørk. Bjørk ble i forsøket målt til 512 kg tørrstoff (ts) per fastkubikkmeter, mens furu og gran veide henholdsvis 394 og 342 kg ts per fastkubikkmeter. Undersøkelsen viste at sekkene med gran (det letteste treslaget) veide mindre enn furu, mens sekkene med bjørk veide mest (det tyngste treslaget per volumenhet) ved samme fuktighet av tørrvekt. Veiing viste for eksempel at bjørk 60 sekk veide 23 kg, mens furu og gran veide henholdsvis 19 og 16 kg. Forsøket viste at stablet bjørkeved i storsekk veide om lag 30 % mer enn en ustablet sekk med ved. Veiing ble utført med en kranvekt for storsekkene og en platevekt for småsekkene. En rundballevekt ble også testet for veiing av storsekkene. Den ble montert på traktorens tippsylinder. På grunnlag av vedens fuktighet og vekt kan en beregne energimengden i en leveranse med ved. Sekkene med bjørk har mer energi enn furu og gran innen samme sekkestørrelse. Beregningen viste for eksempel at bjørk 60 sekk i gjennomsnitt inneholdt 97 kWh, mens furu og gran inneholdt henholdsvis 82 og 69 kWh. Undersøkelsen viste f.eks. at en stablet storsekk inneholder ca. 30 % mer energi enn en ustablet sekk. Et nytt omsetningssystem for fyringsved bør baseres på vekt og måling av fuktighet for å beregne energimengden i sekkene. Metoden er både kvalitetsstimulerende, nøytral mht. treslag og definitivt mer nøyaktig enn oppgitt volum. Når en beregner nyttbar energi etter fyringsovnens virkningsgrad kan prisen i øre/kWh oppgis. Den er direkte sammenlignbar med kostnaden for strøm ved bruk av f.eks. panelovner.