Hvor raskt tørker ved?

Du har sagd og du har hogd. Du har kløyvd og du har stablet. Men hvor og hvordan tørker du veden raskest? Og når er veden tørr nok? Er det egentlig noen forskjell mellom de ulike treslagene når det gjelder tørketid?

Spørsmålene er mange når det gjelder klargjøring av ved til neste vinters fyringssesong. Heldigvis har NIBIOs vedeksperter Simen Gjølsjø og Eirik Nordhagen svarene. Med litt kjennskap til de ulike treslagene, og med godt kløyvd ved, vil du få god tørk av veden du skal fyre med til vinteren.

Men først, litt fakta om ved. Økte strømpriser har bidratt til høyere forbruk av ved. I 2022 steg bruken av ved og pellets til 6,7 TWh – det høyeste nivået siden 2012. Rundt 20 prosent av vedfyringen skjer på hytta. Ifølge SSB bruker vi i Norge om lag 2,5 millioner kubikkmeter ved hvert år. Mesteparten av denne veden tørkes ute – om våren og på forsommeren.

Tørr ved er viktig

– For å utnytte energien i veden er det viktig at den er tørr, forklarer senioringeniør Eirik Nordhagen.

– Veden bør ha under 20 prosent fuktighet. Er veden for våt gir det ufullstendig forbrenning, og utslipp av sotpartikler.

Nordhagen forklarer at veden tørker lite gjennom vintermånedene. Det er om våren, og i de tidlige sommermånedene, at veden tørker mest effektivt utendørs.

Men er det noen forskjell på hvordan de ulike treslagene tørker i denne perioden? Mange sier for eksempel at noen treslag trenger to sesonger for å tørke – slik som osp – men stemmer egentlig dette?

Veier ved

For å finne ut av dette satte vedekspertene Gjølsjø og Nordhagen opp et eget tørkeforsøk for de sju vanligste treslagene i Norge. Kubber i ulik størrelse av gran, furu, bjørk, osp, gråor, svartor og selje ble lagt til tørk utenfor laboratoriene til NIBIO på Ås. Målet med forsøket var å få svar på spørsmålene: Hvor lang tid trengs for å oppnå tørr ved? Hvordan tørker de ulike treslagene? Og, hvilken rolle spiller selve størrelsen på vedkubben?

Ved fra hver av de sju treslagene ble kløyvd i fire ulike størrelser: hele stammer; samt halve, kvarte og åttendedels kubber. Alle kubbene var 30 centimeter lange og 3-15 centimeter brede. Deretter var forsøket i gang.

Resultatene fra tørkeforsøket viste at de ulike treslagene hadde ulik startfuktighet i veden. De ulike treslagene har i utgangspunktet et ulikt vanninnhold. Dessuten er det mer fuktighet i trærne om vinteren enn det er om våren, sommeren og høsten – når trærne er i aktiv vekst. Da puster trærne gjennom bladene, de transpirerer vann fra bakken og tar opp karbondioksid fra lufta til fotosyntesen.

– Vi vet fra før at bjørka om vinteren har noe lavere fuktighet sammenlignet med de andre treslagene. Det viste også våre målinger, sier Nordhagen.

Vedekspertene fulgte tørkingen uke for uke. Veiingene viste at veden er tørr nok til å fyre med først i starten av juni. Men, ospa hang litt etter. Det er kjent at osp tørker langsomt, uten at forskerne helt kjenner årsaken til dette.

– Kan det ha noe med oppbyggingen av veden til ospa å gjøre, det vil si selve cellestrukturen, spør Nordhagen.

Tabell 2 og Figur 3 viser hvordan de ulike kabbestørrelsene av bjørk tørket. De minste vedkubbene (1/8 vedskier) tørket raskest; dette fordi de minste kubbene har en større overflate i forhold til volum. En annen faktor som påvirker tørkingen, er barken på treet. Bjørkenever er nokså tett, noe som gjør at de hele bjørkekubbene kun tørker opp i enden.

Tabell 3 og Figur 3 viser tørkingen av de ulike kubbestørrelse av osp. Målingene viste at det kun er de minste vedkubbene av osp som er tørre nok i begynnelsen av juni.

Veden tørker best i mars, april og mai

Samlet viser resultatene fra tørkeforsøket at veden tørker jevnt og trutt gjennom de tre vårmånedene mars, april og mai. De største vedkubbene, hele og halve kabber, tørker langsommere, og regnværsdager påvirker selvfølgelig tørkingen. Særlig de minste kubbene er utsatt for vann fra nedbør.

– Årsaken til forskjellene på små og store vedskier er at andelen treverk eksponert for fuktighet er større hos de små kubbene. Men, så snart regnperioden er over forsetter tørkingen, forteller Nordhagen.

Mye av årsaken til at det er best å tørke ved om våren er at fuktigheten i veden stiger utover sommeren, og særlig mot høsten.

– Fra oktober mot november blir veden fuktig. Og da er den absolutt ikke godkjent som fyringsved etter Norsk Standard, forklarer Nordhagen.

Målingene viste dessuten at de sju treslagene tørker forskjellig. Gran er det treslaget som blir absolutt tørrest, mens osp tørker seint. Furuveden tørker også godt, men tar til seg fuktighet, og blir våtere utover høsten.

– Dette skyldes at yteveden til furua har en åpen cellestruktur, hvor vannet vandrer fra celle til celle i veden.

– Ospa tørker seint. Skal man få tørr osp på en sesong må den være finkløyvd, i små kubber, avslutter Nordhagen.