Fem ting du kanskje ikke visste om vedfyring

Atj-104737

Tørr ved og regulert tilførsel av luft alltid er en forutsetning for å få skikkelig fyr. Følg bruksanvisningen hvis du fyrer i moderne vedovner. Foto: Anette Tjomsland.

Det er høysesong for vedfyring. Dermed går diskusjonen om hvordan man mest mulig effektivt skal fyre opp i ovnen og peisen.

Visste du at:

  • Du skal tenne på fra toppen og ned?
  • Det er best å brenne opp granveden først fordi den ikke egner seg så godt for flerårig lagring?
  • Du må brenne mye mer volum av gran enn f.eks eik og bjørk for å oppnå samme varmeeffekt?
  • Du kan teste om veden er tørr ved å slå på veden og lytte, eller bruke Zalo til å blåse såpebobler gjennom veden?
  • Du skal se etter lys ved uten sorte prikker når du handler?

Dette er blant opplysningene vi sitter igjen med etter en kjapp prat med seniorrådgiver Simen Gjølsjø og overingeniør Eirik Nordhagen på avdeling treteknologi i NIBIO.

tørkesprekker Eirik Nordhagen
Bjørk er det vanligste treslaget vi fyrer med. Her med fine tørkesprekker. Foto: Eirik Nordhagen.

Hvordan får jeg fortest fyr i ovnen?

- Det er veldig viktig å følge instruksene på de nye moderne vedovnene, for de fungerer faktisk, for eksempel må man la døra stå litt på gløtt, sier Nordhagen, og understreker at tørr ved og regulert tilførsel av luft alltid er en forutsetning for å få skikkelig fyr.

- Gran er fin opptenningsved. Den inneholder ikke så mye energi i hver kubbe. Vi anbefaler opptenningsbriketter.

Hva mener du med mindre energi?

Gjølsjø demonstrerer ved å trekke frem to planker. På den ene, som er nesten dobbelt så lang som den andre, står det gran. På den korteste står det eik.

- Her er kilowatt time med gran og en kilowatt time med eik. Bjørk ligger sånn midt mellom gran og eik, men her ser du at de har den samme vekta.

Han peker på noen håndskrevne notater med sprittusj på plankene. Det står 220 gram på begge to.

Atj-114125
Simen Gjølsjø viser frem en kilowatt time med gran og en kilowatt time med eik. Du må fyre opp større volum av gran enn av eik for å oppnå samme varme. Foto: Anette Tjomsland.

- Betyr der at du må brenne mye mer gran enn for eksempel eik, for å oppnå samme effekt?

- Ja ikke mer i kilo, men mer i volum, svarer Nordhagen, og legger til at på grunn av det lave energinivået egner gran seg godt når du har fått opp temperaturen og bare vil holde liv i ovnen.

- Da holder det å legge på en kubbe eller to om gangen. 

De er begge enige om at det er mye bra med gran, men understreker at den ikke egner seg i åpen peis. For grana spraker, og gnister slår alle veier. Da er bjørk best.

Atj-IMG_3671
Gran er fin både som opptenningsved og for å vedlikeholde varmen etter at du har fått god fyr. Foto: Anette Tjomsland.

Rent praktisk, hvordan går jeg frem når jeg skal tenne opp i ovnen?

- Jeg legger to kubber ved siden av hverandre. I mellom legger jeg en tennbrikett. Deretter legger jeg en mindre kubbe på tvers, sier Nordhagen.

- Du bør tenne på fra toppen og ned, fordi 70 prosent av veden brenner som gass, sier Gjølsjø.

- Oi, det visste jeg ikke, jeg tenner alltid på i bunnen. Hvorfor er det feil?

- Hvis du tenner på i bunnen så får du ikke bra nok forbrenning av alle gassene. Hvis du tenner på fra toppen så brenner det jevnere og du klarer å utnytte de brennbare gassene bedre, sier Gjølsjø.

Altså: Det betyr at når veden brenner omdannes store deler til brennbare gasser. Hvis det er nok varme og oksygen i ovnen omdannes gassene til flammer. Hvis ikke blir det mye uforbrente partikler som forsvinner ut i pipa.

For de som fortsatt lurer litt på hva «å tenne på fra toppen» egentlig betyr: Det er ikke å tenne på helt øverst. Flammene fra tennbrikettene må ha noe ved å jobbe med. Oppskriften er som Nordhagen sier, store kubber nederst, tennbrikett, og en mindre kubbe eller opptenningsved på toppen.

lager Eirik Nordhagen
Tørr lagring er utrolig viktig for å unngå sopp og fukt, og for å få god fyr i veden. Foto: Eirik Nordhagen.

- Hva slags treslag er best å fyre med?

- Bjørk er mest vanlig, men all ved brenner, og det er et poeng, det må ikke være bjørk. Har du ikke behov for veldig mye varme så kan du klare deg godt med gran, furu, osp eller or, sier Gjølsjø.

- Hva slags ved i vedboden bør jeg fyre opp først?

- Det er lurt å fyre opp grana før blåbukken kommer, sier Gjølsjø.

Vent litt, blåbukken hva er det? Her er det nødvendig med litt tilleggsinformasjon for de av oss som ikke omgir oss med ved i det daglige.

Nordhagen forklarer at blåbukken er et vakkert insekt som lever naturlig mellom barken og veden. Det ansees ikke som et skadedyr.

- Det blir mye støv i stua, eller det er egentlig ikke støv men fin sagflis. Hvis du har veden liggende inne et år eller to så vil den komme, sier Gjølsjø.

Insektene legger egg under barken om våren. Når larvene klekkes spiser de seg feite på det de finner mellom barken og veden. Når de er mette gnager de seg ut av barken og forpupper seg, og blir deretter til voksne blåbukker.

Nordhagen sier at det kan hjelpe å lagre veden ute den sesongen den ikke skal brukes dersom man må lagre granved over flere år.

Blåbukk_collage
Blåbukken lever naturlig mellom barken og veden i gran. Insektet legger egg under barken om våren. Når larvene klekkes spiser de seg feite på det de finner mellom barken og veden. Hvis du har veden inne et år eller to vil larvene begynne å gnage på basten, og da blir det mye trestøv i stua. Granved bør derfor ikke lagres over flere fyringssesonger. Foto: Lars Sandved Dalen/NIBIO.

- Men tilbake til opptenningsved, finnes det alternativer til gran som opptenningsved?

- Den aller beste opptenningsveden er jo tyrived, om man får tak i det. Skada furu med tyrisopp på lager kvae. Dette er treets naturlige olje. Tyrived antenner veldig lett og har høy brennverdi, sier Gjølsjø, og legger til at man kan sanke tyrived selv fra furustubber. Nordhagen husker at han gjorde dette i barndommen.

- Vi dro opp røtter av myra. De er lette å kløyve når de er gamle, det er bare å slå de fra hverandre. I Trøndelag kalles tyrived for gadd.

For de av oss som ikke er trøndere: I følge norsk akademisk ordbok betyr gadd - uttørket, harpiksholdig furu på rot; tyrived. Hvis du ikke orker å sanke tyrived kan de to treforskerne ellers anbefale never, altså den ytterste delen av bjørkebarken, tørr einer, eller tennbrikketter.

- Hvordan vet jeg om veden holder god kvalitet når jeg handler?

- Det er en forutsetning at du har tørr ved. Dette må man passe på uansett når du kjøper ved, enten det er på bensinstasjonen eller om du får ved direkte levert fra skogeier. Hvis ikke kan det bli for mye muggsopp. Du skal se etter lys ved uten sorte prikker, som er tegn på sopp, sier Gjølsjø.

- Tørr lagring er også utrolig viktig. Da unngår du muggsopp, sier Nordhagen.

- Kan sopp være skadelig?

- Ja, men da skal det store mengder soppsporer til. Men man bør være litt oppmerksom, svarer Gjølsjø.

torr og vat ved_Eirik Nordhagen
Slik ser tørr og våt ved ut. Se etter lys ved uten sorte prikker når du handler ved. Foto: Erik Nordhagen.

- Ok, skjønner, tørr ved er viktig, men hvordan vet jeg om veden er tørr nok?

- Det beste er å bruke fuktighetsmåler. Fuktighetsmåler får man kjøpt for noen hundrelapper og oppover. Det også mulig å slå to vedkabber mot hverandre. Ved tørr ved får man en skarp lyd. Eirik er ekspert på dette! Sier Gjølsjø.

Eksperten forteller at han har tatt opp lyden av tørr ved og laget figurer av lydfrekvensene. Dette kan folk teste selv ved å slå på tørr ved og ta opp lyden på mobiltelefonen.

Nordhagen kan ellers anbefale Zalo.

- Har du Zalo i huset kan du smøre litt vann og Zalo på den ene endeflaten og blåse kraftig fra den andre. Klarer du å lage såpeskum på den andre siden er veden tørr og uten vann. Dette gjelder i første rekke bjørkeved som har en åpen struktur, sier Nordhagen.

KONTAKTPERSON
Test om veden er tørr

Slå to vedkabber mot hverandre og ta opp lyden. Her kan du høre lyden av tørr og våt ved. Slik skal frekvenskurvene se ut.

Lyden av tørr ved

0.606 MB wav

Lyden av våt ved

0.91 MB wav

Frekvenskurve for lyden av tørr ved.
Frekvenskurve for lyden av våt ved.

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.