100-års jubileum for gjødslingsforsøk på Møystad

20160510_125400

Møystadfeltet etter at enkeltruter er gjødslet for hånd med flytende husdyrgjødsel fra vannkanner. Foto: Annbjørg Øverli Kristoffersen

Norges eldste forsøksfelt, Møystadfeltet, fylte 100 år i 2022. Da feltet ble opprettet var målet å finne ut om husdyrgjødsel og mineralgjødsel var likeverdige på lang sikt.

Jubilanten ble feiret på Prøysenhuset i Ringsaker den 9. november. «Festtalene» var fullpakket med forsøksresultater og selvsagt litt mimring, men også dagens globale utfordringer sto på dagsorden. Hundreårsjubilanten svarer nemlig ikke bare på spørsmål fra begynnelsen av forrige århundre. Forsøksfeltet bidrar stadig med aktuell kunnskap, både for nåtid og framtid.

 

Langvarige forsøk av uvurdelig verdi

– Jordøkosystemene og agroøkologien er preget av langsomme endringer og langsiktige prosesser, forklarer Nils Vagstad, administrerende direktør i NIBIO.

– Mange er opptatt av endringene som skjer i disse systemene, hvordan vi påvirker dem og hva konsekvensene blir, både for matproduksjon og miljø. Da er fakta helt avgjørende. Mange av problemstillingene kan ikke besvares uten dokumentasjon fra feltforsøk, der påliteligheten og verdien av målinger øker med varigheten av forsøket. Langvarige forsøk, slik som det vi har på Møystad, er derfor av nesten uvurderlig verdi og trengs å røktes om, nærmest som en nasjonal helligdom.

– For NIBIOs del er vi stolte av at vi med denne markeringen kan anse oss som medlem i en meget eksklusiv klubb internasjonalt - slike 100-åringer er det ikke så mange av i verden - og de er høyt verdsatte, sier Vagstad.

 

Er mineralgjødsel og husdyrgjødsel likeverdige på lang sikt?

Møystadfeltet ble anlagt av Ole Glærum i 1922 på Møystad forsøksgård nær Hamar. I dag er det seniorforsker Hugh Riley i NIBIO, som kjenner feltet best. Han har hatt ansvar for Møystadforsøket i over tjue år. Forskerkollega Annbjørg Øverli Kristoffersen har hatt hovedansvaret for feltet siden 2017.

– Da Møystadfeltet ble anlagt, var bruken av mineralgjødsel helt i oppstartsfasen her i Norge, forteller Kristoffersen.

– Både bønder, rådgivere og forskere lurte på om bruk av husdyrgjødsel og mineralgjødsel var likeverdige på lang sikt. Møystadfeltet ble planlagt for å svare på dette spørsmålet, forklarer hun.

Gjødslingsforsøket på Møystad utgjør bare 2,2 dekar. Arealet er inndelt i 72 ruter. Noen av rutene har ikke blitt gjødslet i det hele tatt. Andre har fått ulike mengder med mineralgjødsel eller husdyrgjødsel.

 

Hva har vi lært av Møystadforsøket?

Siden 1922 har avlingene på hver av de 72 forsøksrutene blitt målt årlig. Forskerne har også målt hvor mye nitrogen, kalium og fosfor som har blitt tatt opp i avlingene. Slik har de funnet ut hvor mye av næringsstoffene i gjødsla plantene har utnyttet. Tross store årsvariasjoner viser de lange tidsseriene tydelige trender. Trender som bare kan synliggjøres i langvarige forsøk.

graf.png
Figurene viser tydelige endringer i jordas fosforstatus målt som P-AL på grunn av ulik gjødsling med fosfor over mange år. I 1983 ble forsøksplanen noe endret og gjødslingsnivåene ble hevet på flere av leddene.

Annbjørg Kristoffersen gir oss noen smakebiter fra resultatene. Først og fremst viser forsøket hvor robust den gode morenejorda på feltet har vist seg å være.

– Dette er oppmuntrende med tanke på de utfordringene vi nå står overfor, sier hun.

– Vi ser at kontinuerlig bruk av mineralgjødsel ikke har resultert i noe synlig redusert avlingsnivå i disse hundre årene. Dette var jo noe av det man lurte mest på for 100 år siden.

Resultatene viser også at mineralgjødsel har gitt større avling enn tilsvarende mengde næringsstoffer gitt med husdyrgjødsel. Avlingene fra ruter gjødslet med husdyrgjødsel tilsvarte i gjennomsnitt 88 % av avlingene fra ruter gjødslet med mineralgjødsel.

Møystadfeltet har gitt flere viktige svar på Ole Glærums spørsmål om langtidsvirkninger av mineralsk gjødsel og husdyrgjødsel.

– Jordas moldinnhold er høyere på ruter der det er brukt husdyrgjødsel enn der det bare er brukt mineralgjødsel, fortsetter Kristoffersen.

- Mold inneholder mye karbon. Mer karbon i jorda betyr mindre karbon i atmosfæren. Det har betydning for klima. Møystadfeltet er med på å gi oss mer kunnskap om jordkarbon, og hvordan vi kan bidra til at mest mulig karbon kan lagres i jord.

 

Ettervirkninger av husdyrgjødsel

Mellom 2004 og 2007 kuttet forskerne ut tilførsel av gjødsel på rutene som hadde fått tilført ulike mengder husdyrgjødsel siden 1922. Noen av rutene som hadde fått mineralgjødsel ble heller ikke gjødslet i denne perioden. Forskerne fulgte spent med på resultatet. Hugh Riley forteller:

– Selv om «husdyrgjødsel-rutene» ikke fikk tilført noe gjødsel mellom 2004 og 2007, holdt avlingene seg på 80 – 90 % av avlingene på ruter som fikk tilført mineralgjødsel i samme periode.

– På ruter som bare hadde fått mineralgjødsel siden 1922 og deretter ingen gjødsel mellom 2004 og 2007, så man ingen slik ettervirkning. Uten tilført gjødsel var avlingene på «mineralgjødsel-rutene» like lave som der man aldri hadde gjødslet.

Etter 2007 ble alle rutene på ny gjødslet årlig, unntatt leddet med største mengde husdyrgjødsel. Dette leddet har forblitt ugjødslet siden. Ettervirkningen på dette leddet avtok noe etter 2007, men avlingsnivået er i dag, 18 år etter, fortsatt 54 % høyere sammenlignet med leddet som ikke har fått gjødsel i det hele tatt.

Resultatene er viktige i dagens situasjon, med stadig økende mineralgjødselpriser og mer usikker tilgang på mineralgjødsel i framtiden. De kaster også lys over dagens forskning på bruk av alternative gjødselkilder i landbruket. Dette er viktig kunnskap, kunnskap som kortvarige forsøk ikke kunne fått fram.

 

Gammelt felt, nye problemstillinger

I tillegg til målinger som er gjort over lange tidsperioder, har jorda på de ulike rutene blitt brukt til å finne svar på spørsmål som Ole Glærum neppe tenkte på i 1922:

Hvordan trives meitemarken under ulike gjødslingsregimer? Hva skjer med innholdet av karbon i jorda når man gjødsler med mineralgjødsel over lang tid? Har kadmiuminnholdet i jorda økt? Hvordan påvirker ulike gjødslingsstrategier frigjøringen av nitrogen fra jord til planter?

Dette er bare et lite utvalg av spørsmål som har blitt belyst gjennom ulike forsøk med jord fra Møystadfeltet.  

 

Møystadfeltet har flere yngre «søsken»

Møystadfeltet er det eldste av flere langtidsforsøk som NIBIO forvalter. Langvarige engforsøk finnes på Særheim i Rogaland, Svanhovd i Finnmark og på Fureneset i Vestland. Forsøkene viser blant annet ulike avlingsnivå ved fornying av eng etter tre og seks år og for varig eng. På Øsaker i Sarpsborg gjennomfører NIBIO og Norsk landbruksrådgiving (NLR) et langtidsforsøk med ulike jordbearbeidingsstrategier. Ved NIBIO Apelsvoll har det så kalte Dyrkingssystemforsøket pågått i 32 år.

Alle feltene har noen ting til felles. For det første har forskerne klart å balansere behovet for kontinuitet med behovet for aktualitet. Kun noen få endringer er gjort for å holde feltene aktuelle etter hvert som bøndenes dyrkingsmetoder endret seg. For det andre har alle feltene overlevd økonomiske utfordringer. Og sist, men ikke minst, har langtidsforsøkene belyst noe som Ole Glærum, skrev allerede i 1929: «Man kan løpe den risiko etter en del år å arbeide med spørsmål som neppe har noen større interesse enn nok en gang å dokumentere en fastsatt regel». Langtidsforsøkene som NIBIO forvalter har bestått testen. De fortsetter å svare på spørsmål som er av stor interesse både for jordbruket og vår matsikkerhet.

KONTAKTPERSON
2-9-12.jpg
Fakta om Møystadforsøket

2,2 dekar ble avsatt til det langsiktige gjødselforsøket. Et sjuårig vekstskifte med tre år eng, tre år med korn og potet var basisen. Feltet ble delt opp i 72 ruter på 30 m2. Åtte ruter har vært ugjødslet hele tiden. 20 ruter har fått ulike mengder med husdyrgjødsel. 44 ruter får ulike kombinasjoner av nitrogen, fosfor og kaliumgjødsel i form av mineralgjødsel. NPK er de tre viktigste næringssstoffene som planter trenger for å gi en god avling.

Hver behandling har blitt gjentatt på fire til åtte ruter for å redusere sjansen for at tilfeldige forskjeller i jordforhold o.a. skulle påvirke resultatene.

20160510_103120.jpg
Hvis du har litt erfaring fra gardsdrift, skal det ikke så mye fantasi til for å forstå at driften av Møystadfeltet har krevd mye manuelt arbeid. Gjødsel har blitt spredt for hånd. Høsting, måling og veiing har også medført mye manuelt arbeid. Bildet viser Hugh Riley som sprer flytende husdyrgjødsel med vannkanne. Foto: Annbjørg Øverli Kristoffersen
1990 2.engår i mai.JPG
Finansiering har satt feltets framtid i fare mer enn en gang. Da Møystad forsøksgård ble nedlagt i 1975, ble feltet reddet av enda en sentral person for Møystadfeltet, Egil Ekeberg. Han ledet arbeidet ved forsøksfeltet fra 1968 til 1997, for det meste som en del av arbeidet ved Statens forsøksgård på Kise. Da også denne forsøksgården ble nedlagt i 2008, ble ansvaret for feltet overført til Bioforsk Apelsvoll (i dag NIBIO) med Hugh Riley som leder. Annbjørg Ø. Kristoffersen fra NIBIO tok over ansvaret i 2017. Bildet viser tydelige forskjeller i enga på grunn av ulik gjødsling. Foto: Egil Ekeberg
1990 møkkspr. april 2 Helge + 1 til.JPG
Egil Ekeberg tok en viktig avgjørelse i 1983. Gjødselmengdene som ble brukt da feltet ble anlagt var langt lavere enn det som etter hvert ble vanlig i jordbruket. I 1983 ble det avgjort å øke gjødselmengdene opp til aktuelle nivå. Bildet viser utgjøring av fast gjødsel våren 1990. Foto: Egil Ekeberg
hege.png
Jord fra Møystadfeltet har blitt brukt i en rekke ulike undersøkelser. Bildet viser uttak av jord fra ruter med ulik fosforstatus på grunn av ulik gjødsling over år. Jorda ble brukt i potteforsøk for å studere fosfordynamikk. Foto: Annbjørg Øverli Kristoffersen

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.

Publikasjoner

Sammendrag

Forsøket ble startet i 1922 ved den tidligere forsøksgården Møystad, på Hedemarken, for å finne ut om bruk av husdyrgjødsel og mineralgjødsel var likeverdige på lang sikt. Forsøksfeltet består av 72 forsøksruter à 30 kvm, hvorav 8 har vært uten gjødsel hele tiden, 20 får ulike mengder husdyr-gjødsel og 44 får ulike mengder og kombinasjoner av N, P og K i form av mineralgjødsel. Forsøks-behandlingene har enten fire eller åtte gjentak. Det følges et sjuårig vekstomløp med tre år eng og fire år åpenåker. I de første 60 årene ble det brukt relativt små mengder N-gjødsel, unntatt på ett forsøksledd. I 1983 ble N-mengdene oppjustert til datidens nivå, samtidig som mengdene med husdyrgjødsel ble økt på noen ledd. Avlingene er blitt målt rutevis i hele forsøksperioden, og deres innhold av N, P og K er blitt målt siden omkring 1960. Denne rapporten presenterer gjennomsnittlige avlinger og næringsopptak i periodene før og etter endringene i forsøksplanen. Det er drøftet ettervirkningene av husdyrgjødsel som er blitt studert de seinere årene. Det er også gjort rede for kjemiske jordanalyser utført de siste 60 årene, og for endringer i jordkarbon siden 1930. Rapporten omtaler dessuten en rekke undersøkelser innenfor jordkjemi, jordbiologi og jordfysikk, som er blitt utført de siste 30 årene med jord fra forsøket.