Hopp til hovedinnholdet

Klimavinnerne blant soppene

SOH-20120420-171159b

Symptomer på rødbandsjuke som forårsakes av rødbandsoppen (Dothistroma septosporum).
Foto: Halvor Solheim

Mange sopper har sporer som kan spres over lange avstander og dermed være blant organismene som raskt kan etablere seg på nye steder om klimaet tillater det. Det er derfor mange sopparter blant klimavinnerne. De kan plasseres i forskjellige kategorier alt etter deres levested i dag og hvilken skade de gjør.

«Verstingene»

Verstingene er arter som gjør betydelig skade i Norge i dag, og som kan gi enda verre skader i fremtiden. Dette kan skje ved at de får endrede og bedre betingelser for sin «virksomhet» eller ved at de kan nå nye områder. Et eksempel er rotkjuke (Heterobasidion).

Det er flere forhold som kan føre til økt råtefrekvens grunnet klimaendringer. Kortere vintersesong vil gi en lengre sesong for sporespredning med gode infeksjonsbetingelser. Flere og sterkere stormer øker hyppigheten av rotrykking som letter muligheten for spredning via rotkontakter. Og fururotkjuka (H. annosum) kan nå lenger mot nord enn den gjør i dag.

«Ulv i fåreklær»

Dette er arter som fins i Norge i dag, men som gjør ubetydelig skade her foreløpig. Artene er gjerne alvorlige skadegjørere lenger sør i Europa. To eksempler som er knyttet til furu er furuskytte (Lophodermium seditiosum) og rødbandsopp (Dothistroma septosporum).

Furuskytte er regnet som en betydelig skadegjører på yngre furu lengre sør i Europa. I Norge har den tidligere gjort en del skade i planteskoler, men ved endret planteskoledrift gjør den i dag ubetydelig skade. Den opptrer imidlertid også ute i skogen og kan gi problemer for gjenveksten i fremtiden.

Rødbandsoppen ble oppdaget i 2009 her til lands. Den har trolig vært her i lang tid, men gjør foreløpig lite skade. Den er imidlertid en av klimavinnerne som det er mest fokus på både i Europa og Nord-Amerika.

«De tålmodige»

Dette er arter som er vel etablert lengre sør i Europa og som kan gjøre stor skade der. Disse artene betegnes gjerne som dørstokkarter, de venter på å kunne etablere seg lenger nord i Europa i takt med klimaendringene.

Flere av disse artene har de siste 5-6 årene blitt registrert i Nord-Europa. Ett eksempel er Sphaeropsis sapinea (Diplodia pinea) som de senere årene har etablert seg i flere land i Nord-Europa og gjør mye skade på furuarter. I Norge gjør den foreløpig lite skade, men på sikt, med økende klimaendringer har den potensialet til å bli et problem også her.

«Jokerne»

Jokerne er arter som ikke fins i Norge i dag, men som har potensialet til å etablere seg her i et mildere klima. Dette kan være arter som er skadegjørere på andre kontinenter, og som står på Mattilsynets liste over arter det er forbudt å introdusere i Norge. Disse er en oppmerksom på og det er et regelverk en må forholde seg til ved import av planter og plantemateriale, se Lovdata - Forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere.

Den største trusselen er imidlertid arter som ikke gjør skade eller bare ubetydelig skade i sine respektive hjemmeområder, men som kan endre karakter i møte med nærstående europeiske arter, eller de blir mer patogene når de møter treslag som ikke har den nødvendige resistensen mot angrep. Et av de mest kjente eksemplene er almesjuke som forårsakes av almesjukesoppen (Ophiostoma novo-ulmi). Denne sjukdommen har herjet mye med europeiske og amerikanske almearter etter at den begynte sine angrep for omtrent hundre år siden. Dens skadevirkninger i Norge har vært forholdsvis beskjedne, men sjukdommen er utbredt rundt Oslofjorden. Hvor almesjukesoppene kommer fra er usikkert, men Japan eller områder på det asiatiske kontinentet har de siste årene blitt nevnt som opprinnelse.

SOH-20040502-152316b.jpg
Symptomer på furuskytte. Foto: Halvor Solheim
SOH-20120427-095323-2.jpg
Angrep av rødbandsjuke. Foto: Halvor Solheim

Publikasjoner

Abstract

”Klimavinnerne” var tittelen på en artikkelserie i Norsk Skogbruk i 2012 der det ble gitt eksempler på sopper som ville kunne dra nytte av et varmere og våtere klima i Norge. Artiklene fokuserte på arter som opptrer som skadegjørere i skog. Problemene som disse soppene kan gi for det profesjonelle skogbruket, for hageeiere og den alminnelige turgåer, ble belyst. Forfatterne er alle forskere ved Norsk institutt for skog og landskap og har i en årrekke arbeidet med disse problemstillingene. De er Norges ledende innenfor dette fagfeltet. Seniorforsker Halvor Solheim tok initiativet til serien, og er seriens faglige redaktør. Vi er takknemlige for at Norsk Skogbruk trykket disse artiklene, og vi er også glad for at redaksjonen tillot oss å lage dette opptrykket som vi håper at mange vil ha nytte av.