Eik

Eik er antageligvis det treet i Skandinavia som er levested for flest arter. Rundt 1500 arter av insekter, sopp, mose og lav er funnet på eik.

Både sommereik (Quercus robur) og vintereik (Quercus petraea) er nordlige utløpere av en større europeisk utbredelse. Det er vanlig at disse artene hybridiserer, det vil si at de krysser seg med hverandre. Det kan ofte være vanskelig å skille mellom de to eikeartene, særlig fordi mellomliggende former er vanlige. Bladene på vintereika har vanligvis lengre skaft enn de på sommereika.

Ved planting av eik, er det viktig å ha kunnskap om hvor eikenøttene kommer fra. Forsøk med trær fra forskjellige bestand i Norge og Danmark viser stor genetisk variasjon for viktige egenskaper, blant annet for overlevelse, vekst og stammeform.

Bruk av eik

Eik er et hardt treslag med lang naturlig holdbarhet og har derfor blitt mye brukt til skipsbygging helt fra vikingtida. Osebergskipet, funnet i en gravhaug i Vestfold, er en 22 meter lang eikeskute bygd rundt år 800 e.Kr.

Eik er et ettertraktet treslag innen nordisk møbeldesign og brukes gjerne til stoler og bordplater. I tillegg brukes eik til parkett og dører. Eik er motstandsdyktig mot råte, og er derfor et av få treslag i Norge som kan brukes utendørs uten beskyttelse.  Kjemiske stoffer i kjerneveden, så kalte ekstraktivstoffer, sørger for god holdbarhet. Eik av god kvalitet brukes også i tønner for lagring av vin og whisky. Tanniner og andre stoffer i eika påvirker smaksresultatet, og smaken kan variere etter hvor eiketrærne kommer fra.