Bergasal

Kjennetegn

Bergasal har blad som er om lag halvannen til to ganger så lange som brede (7-12,5 × 4-8 cm) og smalt omvendt eggformete til omvendt lansettformete, det vil si bredest ovenfor midten (lengde-breddeforhold 1,6-1,9). Bladene er avrundete i spissen og har smalt kileformet basis. Bladstilken er noe lengre enn hos norsk asal (ca. 15-22 mm versus ca. 11-15 mm). Bladranden er grovt og ujevnt sagtannet, men tenner mangler langs nedre tredel. Bladene er hvitt filthårete under, de er myke og konkave (på friskt materiale virker bladplata for stor til bladranden) med (6-)7-9(-10) par godt adskilte nerver.

Blomstene er 15-20 mm brede. Pollenknappene er kremfargete eller svakt rosa. Fruktene er runde, 12-15 mm lange og (brun-)røde til tofargete mørkerøde/grønne, og de blir relativt seint modne. De er tett til spredt besatt med tydelige korkporer. Bergasal blir oftest et lite, vanligvis énstammet, tre på 3-5(-8) m med skjev og lite velformet krone ("slengete") og tykke, seige eller sprø kvister. Vinterknoppene er mer eller mindre klisne (oftere tørre hos norsk asal). Arten vokser oftest i brattlende på skrinn jord, i berg og ur, i krattskog og skogkanter, hovedsakelig på baserik grunn.

Kulturhistorie og prydpotensiale

Bergasal er en sjelden gang blitt innført og plantet i parker og større hager i eldre tid. Prydverdien er begrenset, og arten er lite brukt i grøntanlegg i dag.

Utbredelse

Bergasal finnes spredt og fåtallig i kyst- og fjordstrøk fra Halden i Østfold til Vega i Nordland. Arten er også utbredt ellers i Nordvest-Europa.

Verneinteresser

Bergasal finnes vidt utbredt, men opptrer oftest i individfattige populasjoner på utilgjengelige steder. Fruktsetting og rekruttering i populasjonene er ofte dårlig. Forekomstene vil dermed være sårbare for endringer i arealbruk, spesielt utbygging i brattlende (blant annet veianlegg og boligbygging), og arten bør derfor tas hensyn til i kommunenes arealplaner. 

Artikkelen er skrevet av Hanne Hegre Grundt og Per Harald Salvesen.