Hopp til hovedinnholdet

Når du planter skog, skal du vite hva du planter og hvor du planter det

20190529_135902

Foto: Øyvind Meland Edvardsen, Skogfrøverket

Etterspør du som skogeier informasjon om plantemateriale som plantes i skogen din? Tar du vare på informasjonen? For å møte klimaendringene er vi avhengig av å bruke plantemateriale tilpasset et klima i endring, samtidig må vi kunne gå tilbake for å kunne følge med på utviklingen i plantefeltene. Derfor er sporbarhet av frø- og plantematerialer i skogen viktigere enn noensinne.

For å sikre en klimatilpasset og produktiv skog løftes bruk av foredlet frø – og plantematerialer sammen med forflytninger fram som to viktige tiltak. Det er nasjonale anbefalinger for bruk av alt formeringsmateriale til skogen. Men, per i dag stilles det ingen krav om at det skal registreres hva som brukes hvor. Det er skogeiers ansvar å vite hva som plantes i skogen og ta vare på dokumentasjonen. Vi oppfordrer til at plantemateriale som brukes registreres i den digitale løsningen med Skogfond på nett slik at vi kan følge med på utviklingen og ha kontroll på skogforyngelsen. Samtidig oppfordrer vi til at regelverk og forvaltningsapparat oppdateres slik at vi har kontroll på sporbarheten. Sporbarhet kan ikke alene være skogeiers ansvar.

Foredling og forflytning

For nordiske skogforhold er det nå økt utvalg av frø og planter tilgjengelig både fra Sverige, Finland og Baltikum som følge av økt foredling og frøproduksjon. Et økt utvalg og bruk av materialer på tvers av landegrenser er helt i tråd med både EUs nye skogstrategi og EUFORGENs strategi for genetiske ressurser i Europa. Anbefalinger bygger på flere tiår med forskningssamarbeid på tvers i Europa.

Lokalt er sjelden best

Forskningen viser at lokalt materiale sanket i naturlige bestand sjelden er det beste for skogproduksjonen. Bruk av foredlet materiale sanket fra frøplantasjer med en bred genetisk sammensetning, gjerne koblet med en forflytning av materialer typisk fra sør til nord viser seg ofte å være fordelaktig. Forskningssamarbeid i Europa og særlig i samarbeid på tvers i Norden frembringer kunnskap om hvordan materialer tenkt til skogproduksjon er tilpasset klima og over hvor store avstander materialene kan flyttes. Samtidig vet man at forskning ikke klarer å fange opp alle forhold. Trær har også en lang generasjonstid og resultater fra tidlig testing er ikke alltid korrelert med resultatene man får etter 30 års testing. Det er derfor svært viktig at vi har kontroll på hva som brukes hvor, slik at tilstanden i skogen enkelt kan kobles mot plantematerialets opprinnelse.

Kan vi lære noe av historien?

Da vi på 60-tallet importerte store mengder mellomeuropeisk plantemateriale, skyldtes det en kombinasjon av svakt kunnskapsgrunnlag og manglende kontroll på organiseringen av frøforsyningen. Bruken av kontinentale granprovenienser som for eksempel Harz, var svært uheldig og fikk store negative økonomiske konsekvenser for skogbruket særlig på Østlandet. Selv i dag etter 70 år opplever skogeiere negative økonomiske effekter av dette. I Europa hvor markedet for plantematerialer til skogbruket og proveniensbruken er mindre regulert enn i Norge, ser vi nå at effekten av ekstremværhendelser og barkebilleangrep forsterkes gjennom uheldig proveniens- og treslagsbruk.

Kjersti Bakkebø Fjellstad, tidligere medarbeider ved Norsk genressurssenter i NIBIO, er en av de som har engasjert seg i diskusjonen angående sporbarhet og kunnskap om hva som vokser i skogen. – Det er viktig å ha en god oversikt over hvilket materiale som er plantet hvor, både for å kunne følge med på utviklingen av materialet over tid, for innhenting av kunnskap om materialets tilpasning og eventuelle skader, samt som kunnskapsgrunnlag for videre forskning og foredling.

Sporbarhet og klare retningslinjer

For skogbruket er god skogetablering og skogkultur essensielt. Gjør vi dårlige valg kan det få katastrofale følger for både økonomi og økologi. Et forvaltningssystem som legger til rette for sporbarhet med hensyn til hva som er plantet hvor, er viktig for å kunne høste erfaringer og raskt sette inn tiltak hvis det er nødvendig. Klare reguleringer for bruk av frø- og plantematerialer er også svært viktig for å hente ut mest mulig av den genetiske gevinsten fra skogplanteforedlingen. Bruk av foredlet frø- og plantemateriale ut over anbefalte geografiske grenser gir liten eller ingen gevinst, kun økt risiko. Per i dag er reguleringene definert i forskrift for skogfrø og skogplanter. En oversikt over hvilke plantemateriale som skal brukes hvor er klart definert og ligger lett tilgjengelig på nettsidene til Skogfrøverket.  

Refnummer.jpg
Foto: Øyvind Meland Edvardsen, Skogfrøverket

Referansenummer

Hvilke muligheter har vi for å spore materialene i skogen? Alt av frø og planter som brukes til skogforyngelse skal være kontrollert og godkjent til skogplanting. Dette innebærer at innsamlingen og produksjonen av frø er gjort etter OECD-standarder og at materialene har blitt sertifisert etter disse standardene. Alt av materialer som er godkjent i Norge er registrert i et nasjonalt register som per i dag driftes av Skogfrøverket.

Alle partier av skogplanter som leveres fra en planteskole har et unikt referansenummer som er koblet til opplysninger om frøpartiet og behandlinger i planteskolen. Referansenummersystemet er spesielt for Norge og er en kvalitetssikring av både frø- og planteforsyningen. Systemet er også til nytte for skogeieren ved en eventuell reklamasjon. Referansenummeret finnes også på plantekassen.

Skogeier er pliktig å oppbevare informasjon om referansenummer og skal i prinsippet ha oversikt over hvilke frø- og plantematerialer som er brukt i skogen. I praksis har det imidlertid vært svært vanskelig å finne tilbake til hvilke materialer som er brukt i skogen, bl.a. fordi det ikke har vært noe krav om registering av referansenummeret eller kartfesting av dette for å få refusjon av skogfond for planting.

Skogfond på nett

Det er lagt til rette for å legge inn referansenummer i den digitale portalen for Skogfond på nett (via Altinn). Ved å legge inn referansenummeret under rubrikken «Frøparti-ID» direkte i den digitale skogfondsløsningen på nett blir det også søkbart. Kontrollutvalget mener dette er en vesentlig opplysning for sporbarhet av plantemateriale. Det er også muligheter for å koble dette nummeret opp til kartfesting da det også er en tilhørende kartløsning for plantetiltaket i den digitale løsningen for Skogfond på nett.

Sporbarhet og bærekraftig bruk av genetiske ressurser i møte med klimaendringer må sikres gjennom et oppdatert regelverk og forvaltningsapparat. Det er grunnleggende at forvaltningen har en god regulering og kontroll på bruken av foryngelsesmaterialene. Har vi kontroll i forkant, er dette etter Kontrollutvalget sitt syn, en mye bedre forvaltning enn kontroll i etterkant når skaden er skjedd og de økonomiske og økologiske konsekvenser allerede har slått inn. Det er helt essensielt å ha en ryddig og tydelig forvaltning når det gjelder bruk av skogfrø og skogplanter for å kunne drive et bærekraftig skogbruk i framtida.  

Forskrift for skogfrø og skogplanter er fra 1996. Forskriften må oppdateres og tilpasses dagens behov for skogplanting. I påvente av oppdatert regelverk og forvaltningspraksis oppfordrer vi alle skogeierforeninger og skogeiere til å benytte muligheten Landbruksdirektoratet har lagt til rette for å innrapportere referansenummeret på materialene i den digitale løsningen med Skogfond på nett allerede i dag.

Teksten er skrevet av Kontrollutvalget for frøforsyningen i skogbruket ved: Mari Mette Tollefsrud (NIBIO), Per Olav Granheim (Statsforvalteren i Viken), Torfinn Kringlebotn (Skogkurs) og Øyvind Meland Edvardsen (Skogfrøverket) og Kjersti Bakkebø Fjellstad (tidligere Genressurssenteret, NIBIO).