Trevirke i Norge

Egenskapene til trevirke er delt inn i mekaniske, biologiske og kjemiske. Egenskapene varierer både innenfor voksested og tredel. Tre er heterogent og anisotropt og har ulike celletyper.

Her informeres det om trevirke og relevante egenskaper.

Timber species_ Spruce
Foto:

Egenskaper

Tre er delt inn i mekaniske, biologiske og kjemiske egenskaper. Egenskapene til trevirke påvirkes av treslaget, struktur, oppbygning, miljøforhold og historie. Videre varierer egenskapene til trevirke mer enn produktene, som f. eks. sponplater.

Egenskapene varierer sterkt både innenfor en stamme og med det geografiske voksestedet. I tillegg er tre beskrevet som et heterogent og anisotropt materiale.

Tre består av  celler og oppfører seg forskjellig i radial, tangentiell eller aksial retning. I tillegg er varierer sammensetningen av hemicellulose, cellulose og lignin. 

Densitet

Trevirkets tetthet beskriver forholdet mellom masse og volum, det vil si egenvekt. Celleveggen hos alle treslag har samme densitet, om lag 1500 kg/m³ i absolutt tørr tilstand. Det er forholdet mellom cellevegg og cellehulrom i trevirket som bestemmer densiteten.

Trevirket absorberer fuktighet fra omgivelsen, og densiteten vil derfor variere. Densitet er dermed avhengig av fuktigheten i trevirket. Det finnes ulike begreper som brukes for å beskrive densitet.

 

ulike densitet.png
Ulik densitet i noen treslag pga. ulike forhold mellom cellevegg og cellehulrom

 

Kjemisk sammensetning.png

 

Kjemisk sammensetning av trevirke

Carbon, hydrogen, and oxygen combine to form the principal organic components of wood substance, namely cellulose, hemicellulose, and lignin. These organic components of wood are not chemical entities that can be easily identified. Separation and quantitative determination of each component is accomplished in the laboratory through the use of solvents or through thermo-gravimetric analysis.

Andelene av cellulose, hemicellulose og lignin er som følger (i prosent av tørrvekten av trevirket):

  • cellulose 40-45 % (omtrent det samme i bartrær og løvtrær)
  • lignin 25-35 % i bartrær og 17-25 % i løvtrær
  • hemicellulose 20 % i bartrær og 15-35 % i løvtrær.

 

Cellulose

Cellulose består av glukosemolekyler (C6H12O6), et monosakkarid som dannes gjennom fotosyntese fra atmosfærisk karbondioksid (CO2). Glukosemolekylene er bundet sammen for å danne lange cellulosekjedemolekyler.

 

Hemicellulose

Hemicellulose er kjemisk beslektet med cellulose ved at begge er karbohydrater. Karbohydrater er kjemiske stoffer som består av karbon, hydrogen og oksygen, hvor de to siste elementene er til stede i samme forhold som de er i vann.

 

Lignin

Lignin er celleveggskomponenten som skiller tre fra andre celluloseholdige materialer produsert av naturen. Lignifisering, det vil si avleiring av lignin, utgjør den siste fasen av celleveggens utvikling. Lignin produseres kun av levende celler. Det er interessant å merke seg at lignin alltid forekommer sammen med cellulose, mens cellulose kan finnes nesten ren i naturen (for eksempel bomull). Lignin er ikke et karbohydrat. Det er overveiende aromatisk i naturen. Sammensetningen av lignin varierer mellom bartrær ("guaiacyl" lignin) og løvtrær ("syringyl" lignin) og varierer også spesielt mellom ulike løvtrearter.

 

Tsoumis G. 1991. Science and technology of wood - structure, properties, utilization, 494 pp., Van Nostrand Reinhold, New York.