Treveileder - Klimamål

Klimamål kan settes på mange ulike nivå, fra Parisavtalens mål om å redusere klimaendringer til en bedrift sitt mål om å redusere et produkt sitt klimagassutslipp ved å redusere energiforbruk i produksjonen.

Alle bidrag er viktige for at Norge skal oppfylle sine forpliktelser, og miljømål 5.2 for Norge er:

  • Norge har under Parisavtalen tatt på seg en forpliktelse til å redusere utslippene av klimagasser med minst 50 prosent og opp mot 55 prosent i 2030 sammenlignet med nivået i 1990

For å nå det totale klimamålet på nasjonalt og internasjonalt nivå, er det avgjørende at alle aktører bidrar ut fra de muligheter og forutsetninger som foreligger. For kommunene ligger mulighetsrommet mye i arealplanlegging og egne investeringer i bygg og anlegg. Byggsektoren, inkludert produksjon av materialer, transport, byggefasen og driftsfasen, står for en betydelig andel av energiforbruket i Norge, men har ikke så sore direkte klimagassutslipp siden det i stor grad brukes elektrisitet og annen fornybar energi. Byggsektoren har dog store muligheter til å redusere klimagassutslipp gjennom indirekte utslipp, og at energieffektivisering frigjør elektrisitet til utslippsreduksjon i transport- og industrisektoren (Se lenke i venstre kolonne for definisjon direkte og indirekte utslipp).

Andelen klimagassutslipp fra bygg- og anleggsektoren er kun rundt 1 % av Norges årlige klimagassutslipp når man vurderer de direkte utslippene, mens når man også tar hensyn til indirekte utslipp fra andre sektorer og land, så utgjør det totalt cirka 15 % av Norges klimagassutslipp, og en betydelig andel av disse er knyttet til produksjon av byggevarer (se lenke "1. Asplan Viak..."). Når det gjelder bruk av tre som materiale, har det betydning både med hensyn til klimagassutslipp og gjennom karbonlagring. Norge må rapportere langsiktige planer til EU og fremskrivningene viser en betydelig karbonlagring i norske skoger de neste 100 årene (se lenke 2. KLD 2019...") .

Det er lovfestede planer om å redusere klimagassutslipp fra ikke-kvotepliktig sektor i Norge frem mot 2030 og 2050, men utfra betydningen skogen har vil det også være viktig med enda lengre perspektiv. Norsk skog har et årlig netto opptak av CO2 tilsvarende over halvparten av de nasjonale menneskeskapte utslippene (se rapport nederst på siden). Selv om skogen vil ta opp mindre over tid, så vil også Norges klimagassutslipp reduseres betydelig og skogen vil derfor få en enda viktigere rolle fremover.

For at kommuner skal lykkes i at deres klimamål bidrar til helhetlige utslippsreduksjoner fra byggesektoren, må det tas hensyn til både direkte og indirekte utslippsreduksjoner samt inkludere betydningen av skog og karbonlagring. Det har blitt utviklet regneverktøy for å beregne karbonlagring i bygninger på kommunalt nivå og dette er tilgjengelig fra Miljødirektoratet(se lenke i venstre kolonne og rapport nederst på siden).

For enkeltkommuner finnes det mange eksempel på mål og strategier for å redusere de direkte klimagassutslippene, mens indirekte utslipp er i mindre grad implementerte. Trondheim kommune har med god hjelp av forskningsmiljøer vært tidlig ute med å gjøre estimater og vist at de indirekte utslippene er betydelig større enn direkte for kommunens virksomhet for 2005 (les mer om dette her: Larsen, H. N. & Hertwich, E. (2007). ENERGIBRUK OG KLIMAGASSUTSLIPP I TRONDHEIM. En kartlegging av energibruk og klimagassutslipp i Trondheim, med fokus på kommunens egen aktivitet gjennom direkte og indirekte klimagassutslipp. Rapport no: 2/2007 fra Program for industriell økologi, NTNU, Trondheim). I de indirekte beregningene er det dog forbundet med en del usikkerhet. Det er i klimaplanen for Trondheim for 2020-2030 ikke direkte mål knyttet til utslippsreduksjoner, men mål om å satse på:

  • Lokal fornybar energiproduksjon og energieffektivisering
  • Klimavennlige bygg og områder
  • Forbruk

Viktige barrierer for bruk av lavutslippsmaterialer i bygg, samt mulige tiltak og/eller virkemidler for økt bruk av lavutslippsmaterialer i offentlige og private byggeprosjekter er beskrevet i rapport utarbeidet på oppdrag for Klima- og miljødepertamentet(Se rapport nederst på siden). Et av avsnittene omhandlet strategier i offentlig og privat sektor. Rapporten har en oppsummering av foreslåtte tiltak fra Stortingsmeldinger, strategier og rapporter relatert til å kutte i norske utslipp knyttet til materialbruk i byggsektoren (se lenker til venstre). Disse utredningene med anbefalinger om tiltak og virkemidler utgjør en viktig del av grunnlaget for videre arbeid med å redusere barrierene og øke bruken av løsninger og materialer som gir lave klimagassutslipp og lave miljøbelastninger generelt. Her er det gitt et utdrag fra det som er beskrevet i den nevnte rapporten som utarbeidet på oppdrag for Klima- og miljødepertamentet.

Verdikjedesamarbeid 2016 (se lenke til venstre) har foreslått følgende tiltak som er relevante for alle typer lavutslippsmaterialer:

  • Offentlige innkjøpere må stille krav til fornybare løsninger ved alle relevante prosjekter, både nye og renoveringsprosjekter.
  • Byggeregelverket må være konkret og tydelig på prinsippene i sirkulær økonomi.
  • Lavutslippsløsninger skal prioriteres gjennom hele virkemiddelapparatet.
  • Virkemiddelaktørene må samarbeide bedre og strekke seg langt for å støtte opp under felles mål.
  • Ved offentlige innkjøp skal levetid og resirkulerbarhet vektlegges.

Rapporten Grønn Byggallianse og Norsk Eiendom 2016 (se lenke til venstre) er ment som en anbefaling til eiere og forvaltere av yrkesbygg i Norge om hvilke valg de bør gjøre på kort og lang sikt. Målet er at eiendomssektoren skal bidra til et bærekraftig samfunn i 2050. Rapporten fungerer også som et innspill til Regjeringens utvalg for Grønn Konkurransekraft. Følgende anbefalinger gis i rapporten:

Ti anbefalte strakstiltak for små og store byggeiere:

  • Miljøfyrtårnsertifisere organisasjonen (ISO 14001 eller miljøfyrtårn for mindre bedrifter).
  • Fjerne fossil oppvarming (olje og gass), også til topplast.
  • Kun kjøpe bygningsprodukter uten innhold av helse- og miljøfarlige stoffer.
  • Innføre miljøledelsessystem, for eksempel en BREEM-In-Use gjennomgang, på hele porteføljen og sette opp plan for kontinuerlig forbedring av byggene.
  • Gjennomføre en utredning om hva takflatene kan og bør brukes til, som for eksempel overvannshåndtering, energiproduksjon, rekreasjonsareal eller birøkt.

Spesifikt for nybygg og rehabiliteringer:

  • Premiere innovative løsninger og diskutere risikohåndtering, for eksempel gjennom å sette av en egen post i budsjettet for risiko ved utprøving av nye løsninger.
  • Kreve at arkitekten utarbeider plan for hvordan materialene kan demonteres og gjenbrukes ved ombygging eller riving og tilstrebe å finne løsninger og materialer som gir minst mulig avfall.
  • Bestille energibudsjett for beregnet reelt energibruk (i tillegg til beregningskrav i TEK) og dokumentasjon av hvilke tiltak som er gjort for å få ned forventet reelt energiforbruk i drift av bygget.
  • Etterspørre og prioritere bygningsprodukter som har lave klimagassutslipp (dokumentert gjennom EPD (Envrionmental Product Declaration).
  • Etterspørre fossilfri byggeplass.

Ti anbefalte strakstiltak til myndighetene:

Incentiver. Grønne bygg, det vil si bygg som tilfredsstiller gitte miljøkrav, bør premieres gjennom incentivordninger som:

  • Egen byggesaksbehandler som bidrar til prioritert og løsningsorientert saksbehandling.
  • Reduserte byggesaksgebyrer.
  • Handlefrihet til økt utnyttelsesgrad i reguleringsplaner.
  • Lavere eiendomsskatt.

Økonomiske støtteordninger

  • Videreutvikle Enova-støtte til ambisiøse forbildeprosjekter og eksisterende bygningsmasse, med krav om måloppnåelse i reell drift.
  • Innføre ENOVA-støtte til energiledelse i bygg.

Reguleringer

  • Etablere en rehab-TEK med funksjonskrav tilpasset eksisterende bygg.
  • Etablere dokumentasjonskrav til eksisterende miljøkrav til materialer i TEK.
  • Innføre komponentkrav i tråd med Klimaforliket.
  • Innføre krav om å dokumentere klimagassutslipp fra bygg i TEK, inklusive utslipp fra energibruk og materialer.

I rapporten er det nevnt ulike barrierer og de som anses å ha relevans for bygningsmaterialer er følgende:

  • Våre bebyggelsesmønster som er spredt og ikke samordnet med kollektiv infrastruktur.
  • Våre materialvalg, der vi i veldig liten grad stiller krav til produktenes miljøegenskaper, selv om noe av dette er lovkrav allerede.
  • Vår holdning til avfallsreduksjon og til avfall som ressurs.
  • Energibruk i eksisterende bygningsmasse som i snitt er ca. 2,5 ganger så høy per kvm som nye bygg forventes å bruke.

Andre poeng fra rapporten relatert til bygningsmaterialer:

  • Velg material med lave utslipp, og planlegg for å bruke minimalt med materialer.
  • Velg riktig levetid og kortreiste materialer.
  • Still funksjonskrav og dokumentasjonskrav til produktene.
  • Lag et klimagassregnskap for bygget.
  • Samfunnstrender som kan være til hjelp: urbanisering, digitalisering, industrialisering, forenkling av regulering, forenkling av bygg, fleksibilitet og individualisering.
  • Ingen virkelig store samfunnsendringer har kommet som følge av lovendringer alene. Det har alltid vært et samvirke mellom næringsliv, myndigheter og samfunn, men som regel er det næringslivet som har ledet an. Kreativitet har alltid vært en drivkraft for produktutvikling. De næringslivsaktørene som har hatt suksess, har vært de som har vært åpen for nye ideer og trender, kombinert med en evne til å tenke langsiktig og visjonært.
  • Det vil imidlertid kreve sterke ledere som har kunnskap og forståelse for hvilke endringer som kreves i tiden framover. De må kunne stå imot sterke lobbykrefter, for det vil alltid være tapere ved store samfunnsendringer.
  • I Norge forventes en befolkningsvekst på ca. 30 % fram til 2050. Også i Norge forventes befolkningsveksten å komme i og nær de største byene.

Utgangspunktet for rapporten (se lenke til venstre) var hvordan Norge kan skape grønn konkurransekraft. Det nevnte ekspertutvalget ga anbefalinger om hvordan Norge kan omstilles til et lavutslippssamfunn og samtidig skape verdier og nye arbeidsplasser. De anbefalingene fra ekspertutvalget som anses å være mest relevante for byggematerialer er:

  • Lavutslippsløsninger skal prioriteres gjennom hele virkemiddelapparatet.
  • Virkemiddelaktørene må samarbeide bedre og strekke seg langt for å støtte opp under felles mål.
  • Sivas aktiviteter bør integreres i Innovasjon Norge slik at innovasjonsaktiviteten samles på ett sted.
  • Offentlig sektors innkjøpsmakt må benyttes for å akselerere det grønne skiftet og stimulere til innovasjon og teknologiadopsjon.
  • Ambisiøse funksjonskrav bør legges til grunn for offentlige anskaffelser med potensiell klimagevinst.
  • Det må gjøres livssyklusanalyser, med beregninger av de samlede omkostning av anskaffelsen i løpet av dens forventede levetid.
  • Det bør opprettes et nasjonalt senter for innkjøpskompetanse.
  • Det må settes klare målsettinger for avfallsreduksjon og økt materialgjenvinning i Stortingsmeldingen om avfall og sirkulær økonomi (publisert 2017).
  • Ved offentlige innkjøp skal levetid og resirkulerbarhet vektlegges spesielt.
  • Myndighetene kan og bør premiere byggeiere som går foran.
  • Det må utvikles treffsikre virkemidler for å nå Stortingets målsetning om 10 TWh redusert energibruk i eksisterende bygningsmasse.
  • Det må utvikles enklere og mer egnede omforente metoder for livsløpsbetraktninger som fremmer gode forbrukervalg.
  • Norge bør øke bruken av tre i bygg, blant annet ved å videreutvikle standarder og styrke samarbeidet mellom treindustrien og FoU-miljøene om forskning, innovasjon og kompetanseutvikling.
test

Planverk i kommuner

I plan- og bygningslovens § 1-1 Lovens formål heter det at «Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner».

Kommunene har et handlingsrom når det gjelder å sette krav til miljø- og klimatiltak, blant annet gjennom planlegging etter plan- og bygningsloven – areal- og samfunnsdel og delplaner.

Reguleringsplan kan utarbeides som områderegulering eller detaljregulering, eller den kan utarbeides i sammenheng med kommuneplanens arealdel eller som egen planprosess.

Reguleringsplanen skal følge opp føringer lagt i kommuneplanen. Det er krav om reguleringsplan direkte i loven for store tiltak. I tillegg kan det fastsettes krav om reguleringsplan i kommuneplanens arealdel. Det lovbestemte kravet om reguleringsplan gjelder for gjennomføring av større bygge- og anleggstiltak og andre tiltak som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, jf. plan- og bygningsloven.

Det er oppsummert følgende i rapport utarbeidet i oppdrag for Klima- og miljødepartementet (se rapport nederst på siden) når det gjelder bestemmelsene i plan- og bygningsloven med hensyn til materialvalg:

Plan og bygningsloven kan anvendes til å stille krav til klimagassvurderinger, beregninger samlet for en bygning, men også for materialbruk spesielt. Det er få erfaringer om hvordan dette fungere. Bergen kommune er en av de første som anvender loven på denne måten (Bergen kommune, 2018 og 2019). Kommunen vedtok i 2018 ny kommuneplan og har i bestemmelsenes § 18 Energi og Klima (pbl § 11-9 nr 3 og 6) gitt følgende krav:

18.1   Innenfor konsesjonsområdet for fjernvarme skal nye bygg og hovedombygging større enn 500 m2 BRA tilknyttes fjernvarmeanlegget. For fritak: se § 34.1

18.2   Nullutslipssløsninger skal vurderes utenfor konsesjonsområde for fjernvarme, og i prosjekter som fritas for tilknytningsplikt.

18.3   I reguleringsplaner for bebyggelse skal det, tilpasset tiltakets omfang, redegjøres for:

  • tiltak for å minimere energibruk
  • tiltak for å minimere klimagassutslipp
  • valg av energiløsninger og byggematerialer

18.4   Klimagassregnskap kreves ved:

  • vesentlige naturinngrep
  • nybygg større enn 1000 m2 BRA
  • valg mellom riving eller bevaring av eksisterende bygg

Det er gitt følgende retningslinjer til denne bestemmelsen:

  • Bergen kommune skal utvikles som et klimasmart og klimanøytralt samfunn. Utslippsreduksjoner skal tilstrebes innenfor alle sektorer.
  • Nye tiltak skal ha lavt energibehov.
  • Det bør brukes energikilder som gir lavest mulig utslipp, og på lengre sikt utfasing av utslipp fra fossile kilder.
  • Byggematerialer bør være fornybare og ha lavest mulig CO2-fotavtrykk.
  • Det bør tilrettelegges for bruk av tre.

På forespørsel fra Kristiansand kommune om det er anledning til å gi reguleringsbestemmelser om bruk av tre i bygningskonstruksjoner, svarer Kommunal- og moderniseringsdepartementet at det PBLs §12-7 nr. 1, 2 og 4 gir hjemmel til å gi reguleringsbestemmelser som stiller krav om materialbruk (KMD, 2019 - Departementet besvarer spørsmål om pbl. § 12-7 gir hjemmel til å gi reguleringsbestemmelse om bruk av tre i bygningskonstruksjon. Brev av 31.mai 2019. Ref. 18/5168-2.). Etter departementets mening er hjemmelen til å gi reguleringsbestemmelser ikke begrenset til å kun å gjelde utforming som knyttes til estetikk og byggverkets ytre. Etter departementets oppfatning kan reguleringsbestemmelser om krav til kvalitet og utforming etter § 12-7 nr. 4 blant annet gjelde bruk av tre for å sikre hensyn som miljø, helhetlig materialbruk og helhetlig utforming. Departementet kan ikke se at loven utelukker at slike bestemmelser også gjelder bruk av tre i bygningskonstruksjonen. Det må foretas en konkret vurdering i den enkelte reguleringsplan av behov for å gi slike bestemmelser.

Krav kan stilles til direkte mål for klimagassreduksjoner, men dette kan være mer komplisert å måle og følge opp, så derfor stilles gjerne mål til løsninger, for eksempel materialgjenvinning av avfall, elektriske kjøretøy og bygging med et bestemt materiale. Nedenfor er det vist et eksempel for Ydalir i Elverum.

 

Eksempel krav til trematerialer og klimagassreduksjoner i reguleringsplan - Reguleringsforhold Ydalir Muspelheim B7

«Boliger i Ydalir skal bygges slik at det oppnås en reduksjon av klimagassutslipp på 50% sammenlignet med referanseprosjekter. Dette oppnås ved å følge de overordnede kravene:

  • boligen skal ha passivhusstandard (iht. NS 3700) eller bedre
  • miljøvennelig materialer skal prioriteres ved innkjøp. Bygget skal ha et bæresystem i tre, og utstrakt bruk av tre i fasader. Lavkarbonbetong kreves for fundamenter og vegger under terreng.

Dette punktet dokumenteres med EPD`er.

  • bygget skal tilkobles fjernvarme og bruke dette til oppvarming, varmt tappevann og til oppvaskmaskin/vaskemaskin.
  • boligen skal ha solceller (min. 10-15 kwh/år/ m² BRA i gjennomsnitt pr. delområde)

Under prosjektering og innkjøp: det skal anvendes materialer med gode miljøegenskaper og lavt klimagassutslipp. EPD-dokumentasjon skal ligge til grunn for vurderingene. Fasader og bærende konstruksjoner skal som hovedregel baseres på bruk av tre. Avvik fra hovedregelen må begrunnes til Elverum Tomteselskap. Arealeffektivitet skal vektlegges med gode planløsninger og lav brutto/nettofaktor.

Ved ferdigattest skal det til selger leveres inn klimaregnskap ith. NS 3720 hvor følgende moduler skal beregnes:

  • Produktstadiet: A1 råvarer, A2 transport og A3 produksjon
  • Gjennomføringsstadiet (valgfritt): A4 transport
  • Bruksstadiet: B4 (uten transport) B6 energiforbruk i drift.

All bebyggelse skal planlegges som miljøvennlige bygg enten som Passivhusstandard, med Energimerke grønn A, eller med reduksjon i klimagassutslipp på min. 50% i forhold til referansebygg (jf. gjeldende byggteknisk forskrift). Ved å oppfylle Masterplan del 2s krav - tilknytning til fjernvarme, etablering av solceller og bruk av materialer med gode miljøprestasjon (EPD), vil denne reduksjonen oppnås.»

Sitat fra finn-annonse

Publikasjoner

Til dokument

Sammendrag

Foreliggende rapport er utarbeidet av NIBIO og Civitas på oppdrag for Klima- og miljødepartementet. Oppdraget har vært å beskrive status og barrierer for bruk av lavutslippsmaterialer i byggebransjen i dag, samt mulige tiltak og virkemidler for å øke bruken av slike materialer. Med lavutslippsmaterialer forstås her materialer som gir lave klimagassutslipp. Hva menes med lavutslippsmaterialer og hvordan beregne utslippene? Innledningsvis gjennomgås tilgjengelige beregningsverktøy, standardiserte beregningsmetoder og aktuelle innfallsvinkler for beregning av livsløpsbaserte klimagassutslipp fra materialer, fra henholdsvis sammensatte produkter, bygningsdeler og fra hele bygninger....

Til dokument

Sammendrag

Råstoff fra skog er en viktig brikke for det grønne skiftet i Norge. Trebaserte bygningsmaterialer edfører som hovedregel lave utslipp i produksjonen og bidrar dessuten til lagring av karbon i et byggs levetid. Hvis materialene ombrukes som de er eller materialgjenvinnes, vil treprodukter kunne bindekarbon langt utover en bygnings standardiserte levetid på 60 år. Trematerialer kan anvendes i alle typer bygninger og bygningsdeler, og det er et stort potensial for å øke andelen trematerialer i bygninger. Internasjonale og norske studier viser at potensialet er størst ved å bruke trevirke i langlevde produkter slik som bygningers bærekonstruksjoner. Norge har lang tradisjon for å bygge med tre, og er også et foregangsland når det gjelder innovativ bruk av tre i bygg. Kommunal sektor spiller en viktig rolle i arbeidet med å utvikle metoder og eksempler på bygninger med lavt klimagassfotavtrykk gjennom sin livssyklus, der utslipp knyttet til materialer, bygge- og anleggsfasen, tomteoppbearbeidelse, energibruk i drift, transport i drift og demontering/avhending inngår i vurderingene. Bruk av materialer som har lavt utslipp i produksjon og samtidig lagrer karbon, er viktige tiltak for raskt å begrense menneskeskapt klimagassutslipp....

Sammendrag

Skogen har vært, er og vil være en viktig ressurs i Norge. Skogen leverer biomasse til produksjon av en mengde forskjellige varer: bioenergi i mange former, treprodukter til bygningsindustri, papir og papp, og avanserte produkter fra bioraffineringsprosesser. I fremtiden vil trolig trebaserte produkter dekke et enda bredere produktspekter. Tilgangen på biomasse er imidlertid begrenset, selv om bevisst forvaltning kan øke tilgangen utover dagens nivå. Skogen leverer også andre økosystemtjenester, som biodiversitet og friluftsliv, og kan ikke minst spille en rolle i det grønne skiftet. Men optimal forvaltning for klima og næring kan stå i motsetning til optimal forvaltning for andre økosystemtjenester.