Tremodifisering

Strandhytte i badebyen Bexhill i Sør-England bygget med modifisert tre
Foto: Kebony
Teknologi for å produsere modifisert tre har vært kjent lenge, men markedsandelene for disse produktene økte først når forbrukerne ble mer bevist på bruken av miljøfarlige trebeskyttelse og ulovlig hogst av tropiske treslag. Manglende tilgang på mange tropiske treslag og høyere pris for tropiske treslag banet vei for salg av modifisert tre. Tre kan enten modifiseres med varmebehandling eller kjemisk ved bruk av eddiksyreanhydrid (acetylering) eller furfurylalkohol (furfurylering). Alle modifiseringsmetodene endrer viktige treegenskaper slik som fuktighetsinnhold, dimensjonsstabilitet, holdbarhet mot råte, mekaniske egenskaper og farge. Målet med tremodifisering er å forbedre egenskapene, spesielt holdbarhet og dimensjonsstabilitet, til ubehandlet tre. Produksjonsvolumene for modifisert tre er stadig økende, per i dag kommer de største volumene fra varmebehandlet tre.
Tremodifisering - Acetylering
Acetylering betyr at trevirket blir trykkimpregnert med eddiksyre-anhydrid. Hydroksylgruppene i trestrukturen blir byttet ut med acetylgrupper og eddiksyre spaltes av. Dette gjør at celleveggene sveller permanent og det reduserer muligheten for at vann binder seg til celleveggen i tre.

Tremodifisering - Furfurylering
Furfurylering er en todelt prosess der trevirket først blir impregnert med furfurylalkohol, et restprodukt fra sukkerproduksjon, og deretter tørket og herdet ved oppvarming til over 100 grader. Resultatet av herdingsprosessen er en polymer, det vil si lange kjeder av furfurylalkohol, som kryssbindes til treets cellevegg. Dette gir økt holdbarhet og levetid, mindre krymping og svelling og den karakteristiske mørkebrune fargen.

Tremodifisering - Varmebehandling
Varmebehandlingen fører til en gjennomfarging av treet, fra lyst brunt for trevirke behandlet ved 160 °C til mørkebrunt ved behandling opp mot 250 °C. Varmebehandlingen reduserer vannets muligheter til å binde seg til treets cellevegger. Redusert likevektsfuktighet gir bedre dimesjonstabilitet, og dermed mindre krymping og svelling.

KONTAKTPERSON

Erik Larnøy
Seniorforsker
-
Divisjon for skog og utmark
(+47) 922 62 657 erik.larnoy@nibio.no Kontorsted: Ås - Bygg H8

Gry Alfredsen
Seniorforsker
-
Divisjon for skog og utmark
(+47) 918 76 568 gry.alfredsen@nibio.no Kontorsted: Ås - Bygg H8

Lone Ross
Avdelingsleder/forskningssjef
-
Divisjon for skog og utmark
(+47) 911 97 268 lone.ross@nibio.no Kontorsted: Ås - Bygg H8

Andreas Treu
Forsker
-
Divisjon for skog og utmark
(+47) 456 71 343 andreas.treu@nibio.no Kontorsted: Ås - Bygg H8

KONTAKTPERSON

Erik Larnøy
Seniorforsker
-
Divisjon for skog og utmark
(+47) 922 62 657 erik.larnoy@nibio.no Kontorsted: Ås - Bygg H8

Gry Alfredsen
Seniorforsker
-
Divisjon for skog og utmark
(+47) 918 76 568 gry.alfredsen@nibio.no Kontorsted: Ås - Bygg H8

Lone Ross
Avdelingsleder/forskningssjef
-
Divisjon for skog og utmark
(+47) 911 97 268 lone.ross@nibio.no Kontorsted: Ås - Bygg H8

Andreas Treu
Forsker
-
Divisjon for skog og utmark
(+47) 456 71 343 andreas.treu@nibio.no Kontorsted: Ås - Bygg H8
Publikasjoner
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag