Tremodifisering
Strandhytte i badebyen Bexhill i Sør-England bygget med modifisert tre
Foto: Kebony
Teknologi for å produsere modifisert tre har vært kjent lenge, men markedsandelene for disse produktene økte først når forbrukerne ble mer bevist på bruken av miljøfarlige trebeskyttelse og ulovlig hogst av tropiske treslag. Manglende tilgang på mange tropiske treslag og høyere pris for tropiske treslag banet vei for salg av modifisert tre. Tre kan enten modifiseres med varmebehandling eller kjemisk ved bruk av eddiksyreanhydrid (acetylering) eller furfurylalkohol (furfurylering). Alle modifiseringsmetodene endrer viktige treegenskaper slik som fuktighetsinnhold, dimensjonsstabilitet, holdbarhet mot råte, mekaniske egenskaper og farge. Målet med tremodifisering er å forbedre egenskapene, spesielt holdbarhet og dimensjonsstabilitet, til ubehandlet tre. Produksjonsvolumene for modifisert tre er stadig økende, per i dag kommer de største volumene fra varmebehandlet tre.
Tremodifisering - Acetylering
Acetylering betyr at trevirket blir trykkimpregnert med eddiksyre-anhydrid. Hydroksylgruppene i trestrukturen blir byttet ut med acetylgrupper og eddiksyre spaltes av. Dette gjør at celleveggene sveller permanent og det reduserer muligheten for at vann binder seg til celleveggen i tre.
Tremodifisering - Furfurylering
Furfurylering er en todelt prosess der trevirket først blir impregnert med furfurylalkohol, et restprodukt fra sukkerproduksjon, og deretter tørket og herdet ved oppvarming til over 100 grader. Resultatet av herdingsprosessen er en polymer, det vil si lange kjeder av furfurylalkohol, som kryssbindes til treets cellevegg. Dette gir økt holdbarhet og levetid, mindre krymping og svelling og den karakteristiske mørkebrune fargen.
Tremodifisering - Varmebehandling
Varmebehandlingen fører til en gjennomfarging av treet, fra lyst brunt for trevirke behandlet ved 160 °C til mørkebrunt ved behandling opp mot 250 °C. Varmebehandlingen reduserer vannets muligheter til å binde seg til treets cellevegger. Redusert likevektsfuktighet gir bedre dimesjonstabilitet, og dermed mindre krymping og svelling.
KONTAKTPERSON
Erik Larnøy
Forsker
-
Divisjon for skog og utmark
(+47) 922 62 657 erik.larnoy@nibio.no Kontorsted: Ås - Bygg H8
Gry Alfredsen
Seniorforsker
-
Divisjon for skog og utmark
(+47) 918 76 568 gry.alfredsen@nibio.no Kontorsted: Ås - Bygg H8
Lone Ross
Avdelingsleder/forskningssjef
-
Divisjon for skog og utmark
(+47) 911 97 268 lone.ross@nibio.no Kontorsted: Ås - Bygg H8
Andreas Treu
Forsker
-
Divisjon for skog og utmark
(+47) 456 71 343 andreas.treu@nibio.no Kontorsted: Ås - Bygg H8
KONTAKTPERSON
Erik Larnøy
Forsker
-
Divisjon for skog og utmark
(+47) 922 62 657 erik.larnoy@nibio.no Kontorsted: Ås - Bygg H8
Gry Alfredsen
Seniorforsker
-
Divisjon for skog og utmark
(+47) 918 76 568 gry.alfredsen@nibio.no Kontorsted: Ås - Bygg H8
Lone Ross
Avdelingsleder/forskningssjef
-
Divisjon for skog og utmark
(+47) 911 97 268 lone.ross@nibio.no Kontorsted: Ås - Bygg H8
Andreas Treu
Forsker
-
Divisjon for skog og utmark
(+47) 456 71 343 andreas.treu@nibio.no Kontorsted: Ås - Bygg H8
Publikasjoner
Abstract
Det er ikke registrert sammendrag
Abstract
Traditional wood preservatives based on biocides are effective against wood-deteriorating organisms because of their toxicity. By contrast, modified woods are non-toxic by definition. To investigate the efficiency of various wood modifications, quantitative real-time polymerase chain reaction (qPCR) was used to profile the DNA amounts of the white-rot fungus Trametes versicolor (L.) [Lloyd strain CTB 863 A] during an 8-week-long growth period in treated Pinus sylvestris (L.) sapwood. The studied wood was modified by acetylation, furfurylation, and thermal treatment. The traditional wood preservatives bis-(N-cyclohexyldiazeniumdioxy)-copper (Cu-HDO) and chromated copper arsenate (CCA) were used as references, whereas untreated P. sylvestris (L.) sapwood served as a control. The maximum levels of fungal DNA in native wood occurred at the end of the experiment. For all wood treatments, the maximum fungal DNA level was recorded after an incubation period of 2 weeks, followed by a decline until the end of the trial. For the preservative-treated woods, Cu-HDO showed the lowest level of fungal DNA throughout the experiment, indicating that exploratory hyphal growth is limited owing to the phytotoxicity of the treatment. The other treatments did not inhibit the exploratory hyphal growth phase. We conclude that qPCR studies of hyphal growth patterns within wood should provide a powerful tool for evaluating and further optimizing new wood protection systems.