Biologisk bekjempelse

IPV_Aphidius colemani ý en bladlusnylteveps Foto Erling Flýistad
Aphidius colemani - en bladlusnylteveps. Foto: Erling Fløistad

Biologisk bekjempelse defineres som bruk av levende organismer, inkludert virus, til å bekjempe planteskadegjørere. Slike organismer kan være naturlig forekommende, og de kan oppformeres og selges som biologiske plantevernmidler mot skadedyr, plantesykdommer og evt. mot ugras. Plantevernmidler med nytteorganismer inneholder makroorganismer eller mikroorganismer. Makroorganismer er rovmidd, nytteinsekter og nyttenematoder, mens mikroorganismer omfatter sopp, bakterier og virus.

Ifølge EU og OECDs retningslinjer og Forskrift om plantevernmidler, er mikroorganismer «en mikrobiologisk enhet, cellulær eller ikke-cellulær, herunder laverestående sopper og virus, som kan formere seg eller overføre genetisk materiale». Makroorganismer defineres som "parasittoider, parasitter og predatorer innen insekter, edderkoppdyr og nematoder". 

Strategier

Det er tre ulike strategier for bruk av nytteorganismer i biologisk bekjempelse av planteskadegjørere:

  1. Introduksjonsmetoden (klassisk biologisk kontroll)
    Den klassiske metoden omfatter utslipp av fremmede nytteorganismer mot skadegjørere med samme geografiske opprinnelse. Her er det forventet permanent etablering av nytteorganismen. Denne metoden er foreløpig ikke brukt i Norge.
     
  2. Oversvømmelsesmetoden
    I denne tradisjonelle metoden blir masseoppformerte fremmede eller naturlig forekommende nytteorganismer satt ut gjentatte ganger og ofte i store mengder mot skadegjørere. Her er det ikke forventet permanent etablering.  Sesongintroduksjonsmetoden er en spesialisert utgave av oversvømmelsesmetoden. Dette er den vanligste metoden i norske og europeiske veksthus mot skadedyr som har mange og kortvarige generasjoner, som f.eks. spinnmidd, bladlus, mellus og trips. Nytteorganismene slippes ut for å gi en øyeblikkelig virkning, men også en virkning gjennom hele vekstperioden.
      
  3. Konserveringsmetoden
    Denne metoden omfatter økologiske og agronomiske strategier for å beskytte og fremme naturlig forekommende nytteorganismer. Her legges forholdene til rette i plantekulturen eller omgivelsene for å gi best mulig levevilkår for nytteorganismer som allerede er til stede i vegetasjonen.

I konserveringsmetoden kan miljø og dyrkningspraksis endres, f.eks. ved å kombinere bruk av luktstoffer, kantsoner og overvintringsplasser. Det er flere luktstoffer som kan tiltrekke nyttedyr, f.eks. gulløyer og marihøner til produksjonsarealer, men bruken av slike luktstoffer er på forskningsstadiet. Artsrik flora med kontinuerlig blomstring i kantvegetasjon vil fremme naturlige populasjoner med nyttedyr. Blomstrende kantvegetasjon gir gode leveområder for nyttige insekter med tilgang på mat, beskyttelse og overvintringsplasser. Dette kan øke populasjoner av ulike nyttedyr som f.eks. gulløyer, marihøner og blomsterfluer, som er effektive mot lus. Kunstige og naturlige overvintringsplasser i omgivelsene sikrer også overlevelse av nytteinsekter fra høst til vår. Slik manipulering av habitatet kan øke den biologiske bekjempelsen av skadedyr. Til konserveringsmetoden hører også det å begrense bruken av kjemiske plantevernmidler som skader de naturlig forekommende nytteorganismene.

Hovedmålet med biologisk og integrert bekjempelse er å minimere helse- og miljørisikoen ved ensidig bruk av kjemiske plantevernmidler, og begrense utvikling av plantevernmiddelresistens hos skadegjørere. Biologisk bekjempelse ved hjelp av nytteorganismer er et viktig alternativ eller supplement til kjemiske plantevernmidler.

Historikk

Den moderne historien til biologisk bekjempelse begynte i 1888 hvor de innførte en naturlig fiende fra Australia til California for å bekjempe skadedyr i sitrusdyrkingen. Den innførte fienden var en marihøne (Rodolia cardinalis) som angrep sitrusskjoldlus (Icerya purchasi). 

I Norge har NIBIO Bioteknologi og Plantehelse (tidligere Bioforsk Plantehelse, Planteforsk Plantevernet og Statens plantevern) forsket på biologisk og integrert bekjempelse siden 1966. Det var særlig i veksthuskulturer og i fruktdyrking vi kunne vise til de første vellykkete resultatene med biologisk bekjempelse. I 1968 publiseres for første gang praktiske resultater med rovmidd mot veksthusspinnmidd på agurk i norske veksthus. 

Introduksjon av kjemiske plantevernmidler etter 2. verdenskrig ga økte avlinger, men forårsaket etter hvert negative ringvirkninger for helse og miljø. Biologiske preparater ble sett på som nisjeprodukter med lite marked og liten økonomisk gevinst. Dette er i ferd med å endres, ettersom myndighetene i EU og Norge krever at integrert plantevern (IPV) skal benyttes for å redusere bruken og avhengigheten av kjemiske plantevernmidler (direktiv 2009/128/EC). 

I begynnelsen av 1970-årene ble det i flere europeiske land igangsatt masseproduksjon av naturlige fiender til utslipp i veksthus. Metoden ble tilpasset norske forhold, og i dag danner slike utslipp grunnlaget for biologisk og integrert bekjempelse av skadedyr. I norsk agurkproduksjon i 1985 benyttet 79 % av dyrkerne biologisk bekjempelse. Integrert bekjempelse i veksthus med et sterkt innslag av biologisk skadedyrbekjempelse var nok en vesentlig del av forklaringen på hvorfor norske tomater i 2009 var uten rester av kjemiske plantevernmidler. Undersøkelser om bruk av plantevernmidler i veksthus i 2015 viste at det ble benyttet nytteorganismer (biologiske midler) minst én gang på 31 prosent av arealene med prydplanter og på 90 prosent av arealene med spiselige vekster.

Godkjente nytteorganismer

Utvalget av godkjente preparater med nytteorganismer mot planteskadegjørere i Norge er begrenset. Slike preparater er per i dag kun godkjent mot skadedyr og plantesykdommer, og ikke mot ugras. Per i dag er det godkjent 26 arter av makroorganismer (Tabell 1) og 6 arter av mikroorganismer (Tabell 2). Oversikt over godkjente nytteorganismer (inkl. preparater og etiketter) til biologisk bekjempelse i økologisk og konvensjonelt landbruk finnes på Mattilsynets nettsider. I Norge er det i dag BASF, Bombus Natur, L.O.G, NORGRO og VekstMiljø som importerer godkjente preparater med makroorganismer. De importerer fra følgende leverandører i Europa: Agrobio (ES), BASF (UK), BioBest (BE), BioProduction (DK), Borregaard BioPlant (DK), Koppert (NL) og Bioline AgroSciences (UK).

Godkjente mikrobiologiske preparater importeres av Bayer, Felleskjøpet Agri, NORGRO, Granli planteskole og Innlandet Trepleie. De importerer preparatene fra henholdsvis Bayer (DE), Biopreparáty (CZ), BioBest (BE), Verdera (FIN) og BTL Bomendienst (NL). Preparat med Beauveria bassiana fra Mycotech Europe (NL) er godkjent i 2021, hvor norsk importør og etikett vil bli publisert på Mattilsynets nettsider om godkjente plantevernmidler.

 Tabell 1. Makroorganismer som er godkjent mot planteskadegjørere i Norge (i alfabetisk rekkefølge).

 

Art

Type organisme

Virkeområde

1

Amblyseius (Neoseiulus) cucumeris

Rovmidd

Trips, dvergmidd (og spinnmidd)

2

Amblydromalus limonicus

Rovmidd Mellus, trips, dvergmidd og spinnmidd

3

Amblyseius montdorensis

Rovmidd

Trips, mellus (og midd)

4

Amblyseius swirskii

Rovmidd

Amerikansk blomstertrips, veksthusmellus og bomullsmellus

5

Aphidius colemani

Snylteveps

Foretrekker ferskenbladlus og agurkbladlus

6

Aphidius ervi

Snylteveps

Foretrekker potetbladlus, grønnflekket veksthusbladlus og rosebladlus

7

Aphidoletes aphidimyza

Rovgallmygg

Bladlus (kan også spise mellus, rovmidd eller andre små byttedyr)

8

Atheta coriaria

Rovbille Hærmygg, vannfluer og trips

9

Chrysoperla carnea

Gulløye

Bladlus (kan også spise mellus og andre små byttedyr)

10

Cryptolaemus montrouzieri

Marihøne

Ullus (Planococcus/Pseudococcus)

11

Dacnusa sibirica

Snylteveps

Minerfluer (Liriomyza og Chromatomyia) i 1. og 2. larvestadium

12

Diglyphus isaea

Snylteveps

Minerfluer (Liriomyza og Chromatomyia) i 2. og 3. larvestadium

13

Encarsia formosa

Snylteveps

Veksthusmellus (og bomullsmellus) i 3. og 4. larvestadium

14

Eretmocerus eremicus

Snylteveps

Bomullsmellus (og veksthusmellus) i 2. og 3. larvestadium

15

Feltiella acarisuga

Rovgallmygg

Spinnmidd

16

Heterorhabditis megidis

Insektpatogen nematode

Rotsnutebille- og oldenborrelarver

17

Heterorhabditis bacteriophora

Insektpatogen nematode

Rotsnutebille- og oldenborrelarver

18

Hypoaspis aculeifer

Rovmidd

Jordlevende sopp-/ hærmygg, vannfluer, trips-pupper og spretthaler

19

Hypoaspis miles

Rovmidd

Jordlevende sopp-/ hærmygg, vannfluer, trips-pupper og spretthaler

20

Macrolophus pygmaeus

Rovlevende bladtege

Veksthus- og bomullsmellus (spinnmidd, bladlus, trips, sommerfugl-egg og minerfluer)

21

Orius majusculus

Nebbtege

Trips

22

Phasmarhabditis hermaphrodita

Sneglepatogen nematode

Nettkjølsnegl (åkersnegl) og små brunskogsnegl

23

Phytoseiulus persimilis

Rovmidd

Spinnmidd

24

Steinernema carpocapsae

Insektpatogen nematode

Vannfluer, gransnutebiller og sommerfugler

25

Steinernema feltiae

Insektpatogen nematode

Hærmygglarver

26

Steinernema kraussei

Insektpatogen nematode

Rotsnutebillelarver

 

 
Tabell 2. Mikroorganismer som er godkjent mot planteskadegjørere i Norge (i alfabetisk rekkefølge).
  Art Type organisme Virkeområde
1

Bacillus amyloliquefaciens
QST 713

Bakterie Gråskimmel, mjøldogg, Alternaria, Sclerotinia
2 Beauveria bassiana GHA Sopp Mellus, trips
3

Isaria fumosorosea Apopka strain 97

Sopp Mellus
4

Phlebiopsis gigantea

Sopp Rotkjuke på gran- og furustubber
5 Pythium oligandrum M1 Sopp

Rotbrann, rothalsråte, svartskurv, tørråte, storknolla råtesopp og fusarium

6

Verticillium albo-atrum WCS850

Sopp Almesjuke

 

Det finnes 107 makroorganismer og 69 mikroorganismer til biologisk bekjempelse av planteskadegjørere på det europeiske markedet. Flere av disse er aktuelle i norsk plantedyrking. Informasjon om aktuelle makroorganismer finnes i EPPOs «positivliste» (standard PM 6/3) og godkjente mikroorganismer finnes på EUs nettsider. EPPOs «positivliste» gir en oversikt over makroorganismer som er brukt i minst fem EPPO-land i minst fem år uten at negative effekter er observert. I tillegg finnes en del informasjon om organismene på nettsidene til tilvirkere og importører. Se også NIBIOs oversiktstabell og «Lenker» til venstre på denne nettsiden.

Retningslinjer for godkjenning

Mikroorganismer til bruk som plantevernmidler er regulert på samme måte som kjemiske plantevernmidler, selv om egenskapene til mikroorganismer er forskjellig fra konvensjonelle kjemiske plantevernmidler. OECD, EU og EPPO har utarbeidet spesifikke forordninger og retningslinjer for utprøving og godkjenning av mikrobiologiske plantevernmidler. 

Det er ingen felles EU-retningslinjer for godkjenning av makroorganismer, slik det er for mikroorganismer. Norge har et eget regelverk om innførsel og utslipp av makroorganismer. Import av fremmede arter er regulert av Naturmangfoldloven, og makroorganismer til biologisk bekjempelse er regulert av Matloven. Ifølge Matloven (Forskrift om Plantevernmidler) skal biologiske preparater ha "tilfredsstillende agronomisk virkning", og de kan ikke ha «uakseptable skadevirkninger overfor menneskers og dyrs helse" eller "vesentlige uheldige følger for det biologiske mangfold".

For godkjenning av nytteorganismer mot skadegjørere i veksthuskulturer må det dokumenteres at arten ikke kan overvintre og etablere seg på friland. Det er hovedsakelig arter som er påvist naturlig forekommende i Norge som det er størst håp om å få godkjent på friland og i plasttunnel i Norge. I tillegg må det være minimale helseskadelige og økologiske konsekvenser ved bruk av organismene. Plantevernmidler kan bare importeres, markedsføres og brukes i Norge dersom de er vurdert og godkjent av Mattilsynet. Vitenskapskomiteen (VKM) involveres dersom det er behov for ytterligere helse-/ miljørisikovurderinger. Dette gjelder spesielt hvis preparatene inneholder nytteorganismer (arter) som er nye for Norge. NIBIO utfører agronomiske vurderinger av plantevernmidler på bestilling fra Mattilsynet. Dette omfatter vurderinger av effekten til preparatene i omsøkte kulturer og mot aktuelle planteskadegjørere. 

Følgende kriterier er vurdert som viktige for å få aktuelle preparater godkjent så raskt og enkelt som mulig i Norge:

  • Næringen skal ha behov for preparatet.
  • Organismen bør være godkjent i EU/EPPO (fortrinnsvis nordre sone) fordi dokumentasjon og vurderinger da allerede er tilgjengelig.
  • Organismen (arten) bør finnes naturlig i Norge (spesielt for friland/ plasttunnel). Dersom ikke, må det sannsynliggjøres at den ikke kan overvintre og etablere seg på friland.
  • Det bør finnes effektivitetsforsøk fra tilsvarende klimatiske forhold (område/ land), slik at krav om effektivitetsforsøk i Norge kan reduseres eller bortfalle helt.
  • Organismene må ikke være genmodifisert (i flg. Forskrift om økologisk produksjon)
  • Hvis det foreligger behov for å dokumentere at organismen finnes i Norge eller at organismen ikke kan overleve i Norge, så bør disse studiene være lite ressurskrevende.
NIBIO samarbeider med næringa for å fremme godkjenning og bruk av preparater med nytteorganismer til biologisk bekjempelse av planteskadegjørere i Norge. Hovedoppgaven er å stimulere importørene til å søke om godkjenning, og stille vår kompetanse til rådighet i søknads- og godkjenningsprosessen.

Prosjekter om nytteorganismer

NIBIO har flere prosjekter som involverer bruk av nytteorganismer i biologisk bekjempelse av planteskadegjørere. Et av disse er handlingsplanprosjektet NYTTEORG - Nytteorganismer mot planteskadegjørere i Norge som er finansiert av Landbruksdirektoratet. Hovedmålet er å øke tilgangen og bruken av godkjente nytteorganismer, for å redusere avhengigheten og helse- og miljørisikoen ved bruk av kjemiske plantevernmidler.

Delmål og forventede resultater i NYTTEORG-prosjektet:
1) Oppdaterte oversikter over nytteorganismer inkludert preparater som er tilgjengelige i EU/EPPO mot planteskadegjørere.
2) Prioriteringslister over hvilke nytteorganismer som er aktuelle å søke godkjent i Norge.
3) Tilgang til eksisterende, relevant dokumentasjon for godkjenning av prioriterte makroorganismer.
4) Relevante kartleggings- og forsøksdata fra Norge til nytte i godkjenning og praktisk bruk.
5) Kunnskap om IPV strategier for riktig bruk av godkjente nytteorganismer i Norge.

Målgruppene for prosjektet er brukere av plantevernmidler og aktører som arbeider med omsetning, rådgiving, forskning og forvaltning av plantevernmidler. Prosjektet vil bidra til økt kunnskap om aktuelle og tilgjengelige nytteorganismer til biologisk bekjempelse av planteskadegjørere i integrert og økologisk plantevern. Det vil også bidra til økt informasjonsflyt og samarbeid mellom involverte aktører angående godkjenning og bruk av nytteorganismer.

Fremtidig plantevern

Flere trender vil stimulere til økt bruk av biologisk plantevern. For det første vil færre nye kjemiske plantevernmidler bli tilgjengelig på grunn av høye kostnader for utvikling og godkjenning. For det andre fortsetter planteskadegjørere å utvikle resistens mot ulike typer kjemiske plantevernmidler. Dette er et problem som er spesielt utbredt i enkelte arealmessige store kulturer, hvor intensiv bekjempelse og gjentatte behandlinger med plantevernmidler utøver sterkt selektivt press på skadeorganismene. For det tredje er det økende behov og krav fra allmennheten og  myndighetene, om å redusere risiko og total bruk av kjemiske plantevernmidler, f.eks. med 50 % innen 2030 ifølge EUs "Farm to fork"- strategi. 

På grunn av kravet om å redusere bruken av kjemiske plantevernmidler, forventes det at fremtidig bruk av biologiske plantevernmidler vil øke kraftig. Vi forventer ikke at biologisk bekjempelse vil erstatte kjemisk bekjempelse. Men biologisk plantevern er et viktig alternativ og kan brukes på et mye større område enn i dag.

Biologisk bekjempelse bør brukes i IPV-programmer i kombinasjon med andre planteverntiltak, og gjerne som et supplement til enkelte kjemiske plantevernmidler. Det finnes f.eks. kjemiske midler som er skånsomme mot nytteorganismer (se "side effects" lister fra nyttedyrfirmaene). En fordel med økt bruk av biologiske midler er at dette kan utvide bruken av enkelte kjemiske midler på grunn av langsommere utvikling av resistens. For å få et bærekraftig landbruk, men også for å beskytte miljøet og menneskers helse, så bør vi kombinere de beste planteverntiltakene og utvikle effektive IPV-strategier mot planteskadegjørere i ulike kulturer.