Minirenseanlegg - varierende belastning

Minirenseanlegg for hytter, fritidsboliger og turistbedrifter med varierende belastning

Forurensningsforskriften §12-10 setter krav til at minirenseanlegg skal ha dokumentasjon som tilfredsstiller den europeiske standarden NS-EN 12566-3, eller tilsvarende standard. I henhold til uttestings-prosedyre for renseeffekt i standarden skal anleggene testes ut i 38 uker med varierende belastning. Uttestingsprosedyren er tiltenkt boligbelastning med nominell, høy og lav belastning, og er ikke tilpasset for hytter, fritidsboliger eller turistbedrifter med svært varierende belastning. Minirenseanleggene  er primært utviklet og utformet for jevn tilførsel av avløpsvann.

For å dokumentere at minirenseanlegg fungerer ved varierende belastning, ble det i 2017 gjennomført en masteroppgave ved NMBU. Hovedformålet var å undersøke hvorvidt det biologiske trinnet i et minirenseanlegg tåler tre måneder uten belastning, uten at bakteriekulturen dør. Undersøkelsen skulle danne grunnlag for å si noe om egnethet for minirenseanlegg for hyttebruk. Oppgaven har en tydelig konklusjon iht. problemstillingen, men sier ikke noe videre om hvordan bruk av minirenseanlegg for hytter skal planlegges og forvaltes ut fra stedlige, naturgitte forhold og brukerinteresser.

Masteroppgaven, med beskrivelse av forsøk og prøvetaking, samt konklusjoner, kan leses i sin helhet her: Minirenseanleggs egnethet for bruk på hytter: Reaktivering av biologisk rensetrinn etter tre måneders belastningsstopp. I tillegg har flere leverandører de senere årene fått gjennomført egne tester beregnet på hyttebelastning.

Ut fra de foreliggende erfaringer, ser ikke NMBU og SINTEF behov for spesifikke tekniske tester eller ytterligere dokumentasjon av renseeffekt ved varierende belastning (hyttebruk) på produktnivå. Dette ble bekreftet i dialogmøte fasilitert av Miljødirektoratet i august 2020. Se referat fra møtet her.

Både NMBU og SINTEF presiserer imidlertid viktigheten av at praktisk drift av anleggene ved ujevn belastning ivaretas. Dette må beskrives i søknad om utslippstillatelse, og forurensningsmyndighet må følge opp med de nødvendige vilkår. SINTEF vil tydeliggjøre de spesifikke behov for driftsoppfølging ved lengre perioder uten bruk i teknisk godkjenningsdokument (TG) for den enkelte anleggstype.

Bemerkninger til minirenseanlegg og hyttebruk

Norsk Vann er skeptisk til å ta i bruk minirenseanlegg på hytter på generell basis. Det presiseres at det alltid må foretas en konkret, faglig vurdering i den enkelte sak. Bakgrunnen for Norsk Vann sin holdning kan leses i sin helhet i artikkel på nettsiden til Norsk Vann.  

NIBIO er enig i de forhold som Norsk Vann påpeker i sin artikkel.

NIBIO vil fremheve viktigheten av at det ved vurdering av egnet avløpsløsning for en gitt bebyggelse vil være lokale forhold som grunnforhold, brukerinteresser, resipientvurderinger og total forurensningsbelastning som vil være avgjørende faktorer for anbefaling og valg av anleggstype. Disse vurderinger må ligge til grunnlag for valg av enhver type avløpsløsning. Selv om en gitt anleggsløsning har godkjenning som dokumenterer en oppnådd renseeffekt under gitte belastningsforhold, er det ikke gitt at løsningen er egnet i alle tilfeller. Dette gjelder generelt, men spesielt i sårbare hytteområder langs kysten og i fjellet, hvor det ofte er marginale jordmasser, sårbare resipienter og korte avstander til brukerinteresser (eks. drikkevann, badevann, fiske og rekreasjon).

I hyttebebyggelse, med marginale grunnforhold og kort avstand mellom hytter og til brønner, vil det ofte være hovedfokus på hygieneparametere fremfor organisk materiale og næringsstoffer. Det er derfor spesielt viktig at det gjøres vurderinger ut fra et hygieneperspektiv i slike områder. I hytteområder er det også ofte marginale grunnforhold og sårbare resipienter med begrenset kapasitet. Det må tas hensyn til de lokale forhold og den totale belastning på nærmiljø og resipient ved anbefaling, planlegging og valg av avløpsløsninger generelt. I sårbare hytteområder er dette spesielt viktig. 

Nøytrale fagkyndige, med relevant naturfaglig kompetanse, som gjennomfører befaring med vurdering av grunnforhold, brukerinteresser, resipienttilstand og generell forurensingsbelastning, har et ansvar for at det gjøres tilfredsstillende vurderinger i forhold til resipient og forurensningsbelastning. Det er disse vurderingene totalt som vil være grunnlaget for anbefaling og valg av avløpsløsning. Det betyr at en gitt anleggsløsning, som har godkjenning som dokumenterer en oppnådd renseeffekt under gitte belastningsforhold, ikke automatisk er å anse som egnet i et hvert tilfelle. Dette til tross for at de oppnådde renseeffekter isolert sett tilfredsstiller de generelle utslippskravene.