Biokull og klimagassregnskap

Biokull i det nasjonale klimagassregnskapet under FNs klimakonvensjon

I det nasjonale klimagassregnskapet Norge sender til FNs klimakonvensjon hvert år rapporteres ikke biokull i dag. Men det er åpnet opp for dette i FNs klimapanel sine oppdaterte retningslinjer fra 2019 (2019 Refinement to the 2006 IPCC Guidelines for National Greenhouse Gas Inventories). Det er biokull tilført i jordbruksjord det åpnes opp for (dvs. dyrket mark og beite).

I et vedlegg i de oppdaterte retningslinjene er det beskrevet et grunnlag for en mulig fremtidig utvikling av en Tier 1 metodikk for tilførsel av biokull i jord. Det er altså ingen standard metodikk klar som landene kan implementere. Men samtidig åpnes det for at nasjonene kan utvikle Tier 2 eller 3 metodikker, altså metodikker med nasjonale data. For Norge betyr dette at det vil trengs statistikk over biokullaktiviteten i Norge, samt forskning på Biokull på norske forhold.  

Det er flere muligheter til å samle inn statistikk. Statistikken må inkludere den informasjonen som behøves for å beregne effekten i klimagassregnskapet. Det er også viktig at den er åpen, transparent og med gode rutiner for kvalitetssikring. Fortrinnsvis en offentlig nasjonal statistikk for å unngå dobbeltelling av data. Tilskuddsordninger brukes allerede som grunnlag for statistikk, og det er følgelig ikke noe prinsipielt i veien for å bruke statistikk fra tilskuddsordninger for biokull som aktivitetsdata.

Om biokull tas inn i det nasjonale klimagassregnskapet så vil det som er dokumentert tilført i jordbruksjord i Norge tas med, helt uavhengig hvordan det er finansiert, og baseres på nasjonale data.

Biokull i nasjonale klimamål under EUs LULUCF forordning og Parisavtalen

I det nasjonale klimagassregnskapet under FNs klimakonvensjon skal alle utslipp og opptak rapporteres slik de er. Under EUs LULUCF forordning skal utslipp og opptak i arealbrukssektoren bokføres etter egne bokføringsregler, hvor utslippene og opptakene måles mot nivået i en referanseperiode eller en referansebane. Det vil si at et netto null utslipp her ikke betyr at utslippet er lik opptaket, men at utslippet ikke skal være høyere enn nivået i referanseperioden eller referansebanen. Dyrket mark og beite måles mot referanseperioden 2005-2009. I EUs LULUCF forordning er det mål om et netto null utslipp i forpliktelsesperioden 2021–2025. Videre er det et mål at opptaket skal overstige utslippet i andre forpliktelsesperiode 2026–2030. Om biokull i jordbruksjord tas inn klimagassregnskapet vil det kunne telle inn positivt for Norges måloppnåelse under EUs LULUCF forordning.

Biokull i det frivillige karbonmarkedet

Ulike bedrifter utarbeider egne klimagassregnskap, eller klimagassregnskap for egne produkter. Denne type klimagassregnskap er uavhengige av nasjonale klimagassregnskap.. Det vil si at om en bedrift kjøper karbonkreditter for å kompensere for sine utslipp, så vil ikke det rapporteres slik i det nasjonale klimagassregnskapet. Her vil utslippet fra bedriftene rapporteres slik de er, uten at kompensasjonen fra karbonkreditter beregnes inn. Dermed vil det ikke bli dobbel bokføring om karbonlagringen som karbonkredittene fører til, rapporteres under arealbrukssektoren i klimagassregnskapet. Om karbonkreditten blir solgt utenfor Norge (til et ikke norskeid selskap), vil karbonlagringen det eventuelt fører til allikevel rapporteres i Norges klimagassregnskap dersom aktiviteten skjer i Norge. Karbonlagringen rapporteres i det landet lagringen har skjedd, og ikke i det landet karbonkreditten er kjøpt.

Kjøp og salg av karbon i det frivillige karbonmarkedet kan derimot være et virkemiddel for å få økt opptak karbonlagring, og dermed være et av flere verktøy for at Norge kan nå sine klimamål.